Gå til hovedinnhold

Døde og strandete krepsdyr

— Nitti tilfeller rapportert til Havforskningsinstituttet i perioden 2014-2020

Sammendrag

Havforskningsinstituttet begynte med en systematisk registrering av innrapporterte funn av strandet krill i 2014. Antall tilfeller var få fra 2014 til 2017, men økte kraftig i 2018 og har siden holdt seg på dette nivået. Det er vanskelig å vite om dette skyldes at krill har drevet i land oftere de siste tre årene enn tidligere, eller om flere nå melder ifra om funn. Antallet innrapporterte tilfeller økte akkurat da bruken av kjemiske avlusingsmidler i landet som helhet minket kraftig, mens antallet innrapporterte tilfeller var relativt lavt i de årene der bruken av avlusingsmidler var høyest. Hyppigheten av strandet krill kan også ha en sammenheng med mengden krill i sjøen. Mars, august, september og oktober skiller seg klart ut som månedene med flest funn. De aller fleste funnene er fra Rogaland og gamle Hordaland fylke. De eneste områdene i landet hvor det ikke er rapportert om funn av strandet krill, er Finnmark og Skagerakkysten.

Det kan være mange årsaker til at krill driver opp på strender. For tilfellene i denne rapporten ser det ikke ut til at avlusing med kjemiske bademidler er en av hovedårsakene. Av totalt 79 krillfunn sammenfalt bare elleve i tid og rom med dokumentert badebehandling på nærliggende lakseoppdrettsanlegg. Driftssimuleringer av utslippsvannet viste overlapp mellom krillfunn og drivbanen til avlusingsvannet i kun tre av tilfellene. Krill er svært sensitiv overfor hydrogenperoksid. Det kan ikke utelukkes at dette også gjelder de andre bademidlene. I åtte av de elleve tilfellene ble det benyttet deltametrin, alene eller i kombinasjon med azametifos. I de resterende tre tilfellene ble det benyttet hydrogenperoksid. I 85 % av krilltilfellene var det ikke rapportert om bruk av bademidler på anlegg i nærheten. Rapporter om fenomenet langt tilbake i tid viser at stranding av krill også er et naturlig fenomen. Vi har for lite informasjon om de innrapporterte krillfunnene til å kunne si noe om hva årsaken i hvert enkelt tilfelle kan ha vært.

Selv om de fleste tilfellene av krilldød ikke kan kobles direkte til spesifikke avlusningsaktiviteter, så viser imidlertid gjennomgangen vår at det har vært flest tilfeller i fjordområdene i Rogaland og Hordaland - områder med stor oppdrettsaktivitet og lengre oppholdstid av vannet enn i andre områder med mye oppdrett. Tilfellene i de vestlandske fjordene bør derfor undersøkes nærmere. Vi vet for lite til å kunne utelukke en sammenheng mellom oppdrettsaktivitet og massestrandinger av krill i dette området.

Det er rapportert inn adskillig færre hendelser av død og/eller forsvunnet reke enn strandet krill, totalt 13 tilfeller. Bortsett fra ett tilfelle i Sunnhordland er alle tilfellene fra Trøndelag og nordover, sannsynligvis fordi det er her det kystnære rekefisket nå foregår. Rekefiskere har fortalt om trålfangster med døde reker, hunnreker som har mistet rogn, og reke som har forsvunnet fra felt etter at det har skjedd avlusing i nærheten. I 2018 ble det meldt inn flere tilfeller av bløte reker i Troms og Finnmark. Analyser av disse rekene viste at de ikke inneholdt rester av avlusingsmidler gitt i laksefôr. Dagens analysemetoder er ikke gode nok til å finne rester av kjemikaliene som brukes til badebehandling. Innsendte krill og reker ble derfor ikke analysert for innhold av bademidler.

1 - Bakgrunn for rapporten

Stranding av krill - dvs. krill som har drevet i land - langs norskekysten er rapportert helt siden tidlig 1900-tall og var et velkjent fenomen blant fiskere. Stranding av ulike krillarter er også kjent fra mange andre områder av verden, og en rekke ulike hypoteser er fremlagt for å forklare fenomenet, som spesielle strømforhold som fører krillen mot land, oksygenmangel i dypet, lyskilder på land som tiltrekker seg krillen, eller fisk som jager krillen opp i fjæresteinene. Med jevne mellomrom observeres fremdeles strandet krill langs norskekysten, men nå er det som regel utslipp fra oppdrettsanlegg de fleste tenker på når de ser strender dekket av død eller døende krill.

Norges Fiskarlag har samlet informasjon om en rekke saker de siste årene der funn av døde krepsdyr settes i tidsmessig og geografisk sammenheng med kjemisk badebehandling mot lakselus på nærliggende oppdrettsanlegg. Havforskningsinstituttet har mottatt informasjon direkte fra Norges Fiskarlag om disse sakene, både i et eget møte på instituttet 18.12.2017 samt i korrespondanse mellom Fiskarlaget og instituttet. Disse sakene danner bakgrunnen for en bestilling fra Fiskeridirektoratet til Havforskningsinstituttet (Bestilling av fagvurdering ved funn av døde krepsdyr, datert 16.04.2018). I denne bestillingen ber Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet om å gjennomgå sakene Norges Fiskarlag har presentert for instituttet med sikte på å beskrive mulige årsakssammenhenger. Denne rapporten er Havforskningsinstituttet sitt svar på bestillingen fra Fiskeridirektoratet.

Sakene fra Norges Fiskarlag dreier seg i hovedsak om funn av død krill. Havforskningsinstituttet har siden 2014, og parallelt med Fiskarlaget, laget sin egen landsomfattende oversikt over funn av strandet krill basert på innrapporterte hendelser til instituttet. Det er først og fremst disse hendelsene som beskrives og diskuteres i denne rapporten. En del andre innrapporterte tilfeller vedrørende krepsdyr er også tatt med. Bl.a. mottok Havforskningsinstituttet i 2018 rapporter om reker i dårlig forfatning fra rekefiskere i Troms og Finnmark.

Noe av innholdet i rapporten er sakset fra et tidligere notat fra Havforskningsinstituttet (Krepsdyr i norske fjorder og kystområder og mulig påvirkning fra oppdrett, datert 28.06.2018).

Etter en helhetlig vurdering har vi valgt å ikke navngi dem som har varslet om funn av krepsdyr. Vi har mottatt en rekke bilder fra publikum, en del av disse er tatt med i rapporten for å vise omfanget av strandingene. Fotograf oppgis ikke under hvert enkelt bilde, men alle fotografene er nevnt med navn i avsnitt 8 (Takk).

Denne rapporten vurderer tilfellene av strandet krill og andre hendelser vedrørende krepsdyr først og fremst i lys av eventuell kjemisk avlusing på nærliggende oppdrettsanlegg eller i brønnbåt. Under arbeidet med rapporten har det av flere blitt pekt på andre forurensningskilder som mulige årsaker til massedød av krill. Disse kommer vi inn på i oppsummeringen, men tidsbegrensning gjør at vi ikke har kunnet undersøke nærmere andre mulige forurensningskilder for hvert enkelt tilfelle.

Rapporten er bygget opp på følgende måte: Kapittel 2 (Innledning) gir en oversikt over kjemiske avlusingsmidler og artene omtalt i rapporten. Kapittel 3 beskriver metodene som er brukt. Kapitlene 4, 5 og 6 gjennomgår alle de innrapporterte tilfellene av hhv. strandet krill, raudåte og hvalåte, og død/bløt dypvannsreke, mens kapittel 7 oppsummerer og diskuterer alle tilfellene. Så følger Takk (kapittel 8), Referanser (kapittel 9) og Vedlegg (kapittel 10).

Målet med rapporten er å gi en samlet oversikt over alle tilfellene av døde og strandete krepsdyr (pluss hvalåte) som Havforskningsinstituttet kjenner til. Tilfellene vurderes 1) i lys av biologien til artene for å vurdere hva som kan skyldes naturlige forhold, og 2) opp mot eventuelle hendelser av kjemisk avlusing på nærliggende oppdrettsanlegg for å se etter mulige sammenfall i tid og rom. For en del av tilfellene har spredning av avlusingskjemikalier fra nærliggende oppdrettsanlegg blitt modellert for å undersøke om plumen med avlusingsvann drev mot den stranden eller det rekefeltet der døde krill eller reker ble funnet.

 

2 - Innledning

2.1 - Kjemiske avlusingsmidler

Lakselus er et stort problem for oppdrettsnæringen og forskjellige metoder brukes for å avluse laksen. Med kjemiske avlusingsmidler mener vi alle reseptbelagte, medikamentelle avlusingsmidler, mens ikke-medikamentelle avlusingsmetoder omfatter behandling av fisken i ferskvann eller varmt vann, mekanisk fjerning (børsting av fisken) og rensefisk.

Bruken av kjemiske avlusingsmidler økte kraftig fra 2009 frem til 2014-2015 (Figur 2.1, Tabell 2.1). Forbruket gikk litt ned i 2016, og deretter drastisk ned i 2017. I både 2018 og 2019 lå forbruket på et lavt nivå. Nedgangen skyldes først og fremst at ikke-medikamentelle avlusingsmetoder har blitt tatt i bruk (Grefsrud mfl. 2018). Avlusingsmidler kan gis i fiskefôr (diflubenzuron, teflubenzuron, emamektin benzoat) eller som bademidler (hydrogenperoksid (H2O2), azametifos, deltametrin, cypermetrin). Hvor raskt stoffene spres, fortynnes og brytes ned (halveringstid) varierer mellom de forskjellige avlusingsmidlene, og avhenger av vanntemperatur, vind, strøm og sjikting av vannsøylen.

Fra 2014 til 2018 var det flest forskrivninger av avlusingsmidler i produksjonsområdene 3 og 4 (Karmøy til Stad) (Grefsrud mfl. 2019). I 2014 var det i underkant av 1000 forskrivninger i produksjonsområde 4 og rundt 790 i produksjonsområde 3, i 2018 var antallet redusert til rundt 80 i hvert av de to produksjonsområdene. I produksjonsområde 6 (Nordmøre og Sør-Trøndelag) var det rundt 490 forskrivninger i 2015, mens det var redusert til 21 i 2018.

2.1.1 - Fôrbaserte midler

Flubenzuroner (diflubenzuron og teflubenzuron) virker ved å hemme syntesen av kitin (Grefsrud mfl. 2018). Kitin er et hornaktig stoff som bygger opp skallet til bl.a. krepsdyr. Dødelighet inntreffer under skallskiftet siden krepsdyrene, som må skifte skall for å vokse, ikke klarer å bygge opp det nye skallet. Stoffene tilføres det marine miljøet enten løst i vann (via fiskens urin) eller bundet til organiske partikler (fôrpartikler og fiskeavføring). Medisineringen foregår over 7-14 dager, og utslipp til miljøet fra avføring og urin vil fortsette i et par uker etter avsluttet behandling av fisken. Flubenzuroner kan spres over et stort område (1-2 km), og bundet til organiske partikler er stoffene svært stabile. Halveringstid for flubenzuroner i sediment er beregnet til 110-170 dager. Hvor raskt flubenzuroner løst i vann vil brytes ned under norske forhold, er ikke kjent.

Emamektin benzoat, som påvirker nervesystemet, bindes til organisk materiale og spres med dette til sedimentet. Små partikler kan spres opptil 2 km fra anlegget (Bannister mfl. 2016). Det er lite kunnskap om dette stoffet fra norske områder, men halveringstiden i sediment ble beregnet til 164-225 dager i skotske studier (SEPA 1999). Laboratoriestudier viser at emamektin benzoat ikke er ekstremt giftig for krepsdyr som hummer, sjøkreps, hestereke eller mudderreke (Kunnskapsstatus, vedlegg til Kapittel 5 Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019, https://www.hi.no/hi/nettrapporter/fisken-og-havet-2019-5). Det er imidlertid ikke gjennomført slike studier på hverken krill, raudåte eller dypvannsreke så vi vet ikke hvordan disse artene reagerer på emamektin benzoat. Studier har vist at sensitivitet overfor avlusingsmidler varierer mye mellom forskjellige arter (Refseth mfl. 2016).

2.1.2 - Bademidler

Utslipp av bademidler holder seg som oftest i øvre vannlag (Grefsrud mfl. 2018). Planktoniske organismer som hoppekreps (f.eks. raudåte) og larvestadier av krepsdyr er derfor utsatt. Azametifos virker lammende. Stoffet er vannløselig og har en halveringstid på 8-9 dager. Stoffet er vurdert til å være lite toksisk. Deltametrin virker på nervesystemet og er betydelig mer giftig enn azametifos. Cypermetrin virker på samme måte som deltametrin, men er noe mindre giftig. Cypermetrin har ikke vært registrert brukt siden 2017 og er ikke lenger registrert i Felleskatalogen. Pga. nedsatt følsomhet for enkeltstoffer har en kombinasjon av azametifos og enten deltametrin eller cypermetrin vært brukt. Omfanget av kombinasjonsbruken er ikke kjent, og effekten har kun vært testet ut på to arter. Hydrogenperoksid er mindre giftig enn deltametrin. Stoffet har en halveringstid i sjøen på omkring 7 dager, men dette kan variere mye. Av bademidlene har deltametrin og kombinasjonen deltametrin/azametifos størst effekt.

Feltstudier av spredning av avlusingsvann inneholdende azametifos og cypermetrin tilsatt fargestoff, viste at den fargete plumen kunne detekteres opptil 3 km fra utslippspunktet og ned til et dyp på 25 m (Ernst mfl. 2001). Modellering viser at påvirkningsområdet rundt et anlegg etter utslipp av behandlingsvann med deltametrin er langt større enn påvirkningsområdet til azametifos (Parsons mfl. 2020). Modelleringen viste at LC50 konsentrasjoner av deltametrin for hummerlarver i gjennomsnitt (± standardavviket) kunne detekteres opptil 10,6 (± 5,6) km fra anlegget. LC50 er konsentrasjonen der 50 % av dyrene dør.

Modellering av utslipp av hydrogenperoksid fra anlegg viser at konsentrasjonen fortynnes raskt etter utslipp (Refseth mfl. 2016, 2019), avhengig av lokale vær- og strømforhold. Hydrogenperoksid fortynnes i overflatevannet når vannsøylen er lagdelt og under rolige vær og strømforhold, men kan synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanlig i vinterhalvåret (Refseth mfl. 2016, 2019). Blandingen synker i løpet av få minutter etter frigjøring. Konsentrasjoner opp til 300 mg/l kan forekomme opptil 1 km fra anleggene, mens konsentrasjoner opp til 10 mg/l kan forekomme opptil 5 km unna utslippspunkt. Utslipp av hydrogenperoksid fra brønnbåt gir langt lavere konsentrasjoner i vannmassene enn utslipp fra merd (Refseth mfl. 2019).

 

Figur 2.1: Midler mot lakselus (kg aktiv substans) og hydrogenperoksid (100 %) (tonn) i norske kystområder per år, 1993-2019 (fra https://www.fhi.no/hn/legemiddelbruk/fisk/2019-bruk-av-legemidler-i-fiskeoppdrett/).

 

  2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Azametifos 66 1884 3346 2437 4059 3037 4630 3904 1269 204 160 154
Cypermetrin 32 88 107 48 232 211 162 85 48 8 - -
Deltametrin 39 62 61 54 121 136 158 115 43 14 10 10
Diflubenzuron - 1413 1839 704 1611 3264 5016 5896 4824 1803 622 1296
Emamektin benzoat 81 41 22 105 36 51 172 259 232 128 87 114
Teflubenzuron - 2028 1080 26 751 1704 2 674 2509 4 209 293 144 183
Hydrogen-peroksid - 308 3071 3144 2538 8262 31577 43246 26597 9277 6735 4523

Tabell 2.1: Midler mot lakselus (kg aktiv substans) og hydrogenperoksid (100 %) (tonn) i norske kystområder per år, 2008-2019 (fra https://www.fhi.no/hn/legemiddelbruk/fisk/2019-bruk-av-legemidler-i-fiskeoppdrett/). Azametifos, cypermetrin, deltametrin og hydrogenperoksid er bademidler, mens diflubenzuron, teflubenzuron og emamektin benzoat er fôrbaserte avlusingsmidler.

2.2 - Krill

Krill (orden Euphausiacea) er en viktig komponent i økosystemene i norske fjorder og danner ofte tette stimer i de dypere områdene av fjordene. Den dominerende krillarten i vestlandske fjorder er storkrill, Meganyctiphanes norvegica (Giske mfl. 1990) (Figur 2.2). I de nordnorske fjordene er det artene Thysanoessa inermis og Thysanoessa raschii som dominerer (Falk-Petersen & Hopkins 1981). Havforskningsinstituttet har ingen regulær overvåking av krillbestandene i fjordøkosystemene. Imidlertid er det gjort flere enkeltstudier av krill i norske fjorder som gir informasjon om mengder, adferd og artssammensetting (Wiborg 1966, 1968, 1971, Matthews 1973, Fevolden 1974, Jørgensen & Matthews 1975, Falk-Petersen & Hopkins 1981, Knutsen 1985, Kaartvedt mfl. 1988, Kaartvedt & Svendsen 1990, Giske mfl. 1990, Skjoldal mfl. 2013).M. norvegica blir kjønnsmoden som to-åringer og kan leve i tre eller fire år (Melle mfl. 2004). Småkrillen T. raschii og T. inermis blir generelt ett år gammel i sørlige områder (Jørgensen & Matthews 1975), og kun én generasjon gyter per år. Et fåtall individer kan imidlertid bli opp til to år gamle (Wiborg 1966, 1971). I nordnorske fjorder blir disse artene eldre enn lenger sør (to år) og de kan gyte som to-åringer (Falk-Pedersen & Hopkins 1981). Lave temperaturer og redusert mattilgang kan senke utviklingshastigheten til T. inermis, og ved slike betingelser kan arten bli opptil tre år gammel (Melle mfl. 2004).

Krillen gyter nær overflaten om våren og tidlig sommer under våroppblomstringen, fra mars til juli. M. norvegica gyter vanligvis i mai-juni i fjorder og på kysten (Hjort & Ruud 1929). Larver av M. norvegica blir ikke funnet i nordnorske fjorder, noe som tyder på at arten ikke reproduserer i nordlige farvann (Dalpadado & Skjoldal 1991). I Barentshavet blir larver av M. norvegica kun funnet i atlantiske vannmasser i den sørlige delen, hvilket tyder på at det ennå er en temperaturbegrensning mht. reproduksjon av arten i nord (Rasmussen 2018). Under gyting kan M. norvegica sverme i store tettheter, såkalte åteknuter, nær overflaten (Hjort & Ruud 1929, Ruud & Beyer 1959). Overflatesvermer på over 150 kg/m3 er observert (Nicol 1986). T. inermis gyter litt tidligere enn M. norvegica, i april-mai. Tidvis kan imidlertid store mengder krillegg og larver både av M. norvegica og T. inermis observeres i shelfområdene langs vestkysten av Norge så tidlig som i april (Melle mfl. 1993). Eggene klekkes etter 5-6 dager og gir en eggformet nauplius-larve, som etter hvert gjennomgår en rekke skallskifter. De fleste artene av krill i norske farvann synes å kreve ett år for full utvikling til voksen. For den voksne krillen skjer den videre veksten gjennom skallskifter fra vår til høst. I vinterhalvåret kan veksten være meget lav, til og med negativ (Boysen & Buchholz 1984, Dalpadado & Skjoldal 1996).

Alle artene foretar vertikalvandring gjennom døgnet: bevegelse mot overflaten om kvelden, litt mer spredning i de øvre vannlag om natten, og tilbake til dypet fra overflaten tidlig om morgenen. Hjort & Ruud (1929) påpekte den viktige rollen som M. norvegica spiller i området ved kontinentalskråningen. De beskriver M. norvegica som beboere av bunnen, og at det bare er under svermesesongen at de store massene av krill kommer opp fra bunnlagene til overflaten for å gyte. Over kontinentalsokkelen er de yngste individene vanligvis funnet i de øvre 400 m, mens eldre individer står dypere. Spesielt de yngre stadiene blir observert nær overflaten om natten, pga. vertikalvandring.

M. norvegica regnes for å være altetende, og dietten kan veksle mellom planteplankton og dyreplankton avhengig av tilgang. Selv om aktiviteten og fødeinntaket er størst i perioder med høy tetthet av planteplankton, fortsetter fødeinntaket på dyreplankton utover vinteren. I tillegg antyder flere studier at arten kan supplere dietten med dødt organisk materiale (detritus) (Mauchline & Fisher 1969, med referanser). Betydningen av detritus i dietten er usikker, og man vet ikke om inntaket skjer i vannsøylen eller ved bunnen. Imidlertid er det gjort observasjoner av M. norvegica nær bunnen i kystområder, og mageanalyser har vist at detritus kan utgjøre en vesentlig del av dietten i perioder (Schmidt 2010, med referanser). Selv om omfanget ikke er kvantifisert, tyder dette på at arten kan livnære seg av organiske partikler fra vannsøylen eller bunnen, og inntaket kan forventes å være størst i vinterhalvåret når annen fødetilgang er lav.

Stranding av krill i norske kystområder er rapportert helt siden tidlig 1900-tall fra Trondheimsfjorden (Nordgaard 1903), Oslofjorden (McDonald 1927) og flere vestlandske fjorder (Wiborg 1966). Stranding var et velkjent fenomen blant fiskere (McDonald 1927), og det ble sagt at bønder brukte strandet krill som gjødsel (Nordgaard 1903). Strandingene forekom som oftest sen høst eller vinter (McDonald 1927, Wiborg 1966). Stranding av ulike krillarter er også rapportert fra andre områder av verden, f.eks. Middelhavet (Nyctiphanes couchii, Vitale mfl. 2013), Tasmania (Nyctiphanes australis, O’Brien mfl. 1986), Japan (Pseudeuphausia latifrons, Hanamura mfl. 2003), Mexico (Nematoscelis difficilis, López-Cortés mfl. 2006), vestkysten av USA (Brinton 1962, Pearcy & Hosie 1985), Irland og Isle of Man (Meganyctiphanes norvegica, Aitken 1960, Cox 1975). En rekke ulike teorier er fremlagt for å forklare dette fenomenet, og felles for dem er at man ikke tror at strandingene er forårsaket av menneskelig aktivitet:

  • Spesielle strømforhold eller oppstrømming transporterer krillen inn mot land (Aitken 1960, Cox 1975)

  • Predatorer (rovdyr) jager krillen mot land (McDonald 1927)

  • Oksygenmangel i dypere lag presser krillen til overflaten, og den transporteres mot land av havstrømmer (López-Cortés mfl. 2006)

  • Spesielle lysforhold forstyrrer krillens adferd og svømmeretning (lyskastere fra land, lav vintersol, kraftig måneskinn) (Wiborg 1966, O’Brien mfl. 1986)

  • Krillen samles i tette svermer i overflaten ved gyting og transporteres mot land av havstrømmer (Smith & Adams 1988)

  • Krillen svermer til overflaten for å spise og transporteres mot land av havstrømmer (Komaki 1967)

  • I Antarktis ble massedød og stranding av krill forklart ved at de hadde spist sedimenter og småstein fra smelteis (Fuentes mfl. 2016).

Laboratorieforsøk viser at krill er svært sensitiv overfor hydrogenperoksid (Escobar-Lux & Samuelsen 2020). Laboratorieforsøkene viste at krill har en LC50 verdi på 32,5 mg/l etter 1 times eksponering. LC50 er konsentrasjonen der 50 % av dyrene dør. 32,5 mg/l er ikke lavere enn for flere andre arter, men studiet viste at etter påfølgende opphold i rent vann i 24 og 48 timer (recovery time) var LC50 redusert til hhv. 4,9 og 0,9 mg/l, dvs. krillen fortsatte å dø i opptil to døgn etter eksponeringen på 1 time. Til sammenligning er LC50 for andre arter i kategorien sensitive 2,6-10 mg/l for Acartia hudsonica og 30,6 mg/l for Calanus-arter (f.eks. raudåte). I andre enden av skalaen har vi f.eks. strandreker og pungreker med LC50 verdier høyere enn 1700 mg/l. Vi kjenner ikke til andre studier på krill og kjemiske avlusingsmidler.

 

Figur 2.2: Storkrill (Meganyctiphanes norvegica). Foto: Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet.

 

2.3 - Raudåte

Hoppekrepsen raudåte (Calanus finmarchicus) regnes som en nøkkelart i nordatlantiske økosystemer og har sitt kjerneområde i Norskehavet (Broms mfl. 2009, Melle mfl. 2014). Hoppekreps (Copepoda) utgjør en stor andel av dyreplanktonet i norske havområder. De yngre stadiene til raudåta beites på av fiskeyngel, mens den voksne raudåta er viktig mat for pelagisk fisk som sild. Stranding av raudåte er et fenomen som i likhet med stranding av krill, er observert tidligere. Lokale overvintringspopulasjoner forekommer i flere av våre fjorder (Espinasse mfl. 2016), men fjordpopulasjonene er sannsynligvis avhengig av en årlig tilførsel fra havområdene utenfor. Arten overvintrer i dypere lag gjennom vinteren, men vandrer opp til overflaten i februar/mars for å gyte. I denne perioden kan strømforhold føre til at raudåta ansamles i tette, flekkvise konsentrasjoner i overflaten og danner store «raudåtefelt». Slike røde felt er rapportert helt siden 1920-tallet fra åpent hav (Ambler 2002) og kan ha en utstrekning på opptil 2500 km2 (Wishner mfl. 1988). I enkelte tilfeller kan strøm og tidevann transportere ansamlingene inn mot kysten og opp på strendene som da blir farget røde.

Laboratorieforsøk har vist at raudåte er svært sensitiv overfor hydrogenperoksid og det oppstår opptil 100 % dødelighet ved korttidseksponering for lave konsentrasjoner (10 % av behandlingskonsentrasjon) (Escobar-Lux mfl. 2019). Det er derfor sannsynlig at raudåte dør innenfor et begrenset område rundt anlegg som avluser med hydrogenperoksid. Ikke-dødelige effekter som nedsatt oksygenopptak og svekket fluktrespons viser seg ved enda lavere konsentrasjoner av hydrogenperoksid (0,5 % og 1 % av behandlingskonsentrasjon).


2.4 - Hvalåte

Hvalåte (Clione limacina) lever fritt i vannmassene som plankton og er utbredt i hele Nord-Atlanteren og langs hele norskekysten. Arten er knyttet til kaldere vannmasser og er mest vanlig langs kysten om vinteren og tidlig vår. Som hos annet plankton styres utbredelsen av vannmassenes bevegelser, og i perioder kan store mengder hvalåte transporteres inn mot kysten med havstrømmer. Hvalåte hører til gruppen «skalløse vingesnegler» (Gymnosomata). Arten har et tynt skall på larvestadiet, men dette forsvinner ved metamorfosen til voksent stadium. Vha. utvekster ved foten («vinger») kan hvalåta bevege seg opp og ned i vannsøylen og følger byttedyrenes døgnvandring. Hvalåte er rovdyr som lever av andre skallbærende vingesnegl (Thecosomata), f.eks. kruttåte (Limacina retroversa) og flueåte (Limacina helicina). Arten er en viktig komponent i næringskjeden, både som rovdyr på plankton og som mat for fugl og fisk.

2.5 - Stranding av andre krepsdyrarter (og andre dyregrupper)

Det er rapportert om stranding av amfipoder (Themisto libellula) på Svalbard, som døde pga. lav saltholdighet i overflatevannet (Eiane & Daase 2002). Stranding av amfipoder er også rapportert fra Japan, i sammenheng med stranding av krill (Hanamura mfl. 2003). Strandinger av svømmekrabbe (Charybdis smithii) og mantisreker (stomatopoder) (Natosquilla investigatoris) har blitt observert flere steder i det Indiske hav og så langt tilbake som 1944 (mantisreker). Romanov mfl. (2015) forklarte de strandede krabbene med ekstreme forhold som algeoppblomstring, høye temperaturer og/eller anoksiske tilstander (lite oksygen), mens strandingen av rekene sannsynligvis var post-reproduktiv død. Stranding av hummer og andre krepsdyr er observert utenfor kysten av Canada, New Zealand, USA og Storbritannia (Tabell 10.1 i Vedlegg 1). Fenomenet er observert på høsten, oftest etter en storm. Strandinger av hummer i Sør-Afrika var som følge av lavt oksygeninnhold i vannet (Cockroft mfl. 2002) og i Israel etter en storm (Spanier mfl. 2017). Strandinger av pelagiske krabber på strender i Baja California i Mexico er et årlig fenomen og skjer sannsynligvis pga. bølgeaktivitet i kombinasjon med at høyvannet trekker seg tilbake (Aurioles-Gamboa mfl. 1994).

2.6 - Dypvannsreke

Dypvannsreken (Pandalus borealis) er en kaldtvannsart som er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Nordøst-Atlanteren finnes den fra Skagerrak og nordover langs hele norskekysten til nord for Svalbard. I 2017 startet Havforskningsinstituttet overvåkning av dypvannsreke i utvalgte fjorder og kystområder som del av instituttets årlige kysttokt i oktober-november fra Stad til Varanger. Dypvannsreken trives best på dypt vann, vanligvis dypere enn 70 m. Arten har en klar preferanse for bløtbunn med bløt leire, slam eller sand/silt, men kan også forekomme på mer steinete bunn (Shumway mfl. 1985, Zimmermann mfl. 2019). Basert på intervjuer med lokale fiskere har Fiskeridirektoratet kartlagt rekefeltene langs norskekysten som utgjør en mosaikk av små og store bløtbunnsområder (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/). Dette er kommersielle felt der bunntråling er mulig, men dypvannsreken finnes sannsynligvis også til dels utenfor disse kartlagte feltene (Zimmermann mfl. 2019). Birger Rasmussen skrev om norske kystreker i Proceedings of Symposium on Crustacea (nøyaktig referanse er ikke kjent) at hunnrekene trekker fra bløtbunn inn på nærliggende steinbunn i forbindelse med skallskifte, både ved gyting (høsten) og eggklekking (våren). Om natten stiger reken opp i vannsøylen for å beite på dyreplankton. Selv er den et viktig byttedyr for mange arter av bunnfisk, særlig torsk.

Dypvannsreken er tvekjønnet. Den starter livet som hann og skifter kjønn til hunn etter å ha gytt som hann i én til to sesonger. Alder ved kjønnsskifte er temperaturavhengig og øker jo lenger nord reken lever. Rekene parer seg og gyter om høsten, og de befruktede eggene som er festet til svømmeføttene, bæres av hunnrekene frem til klekking om våren. I Skagerrak gyter rekene i oktober/november, og eggene klekker i mars-april. Jo lenger nord rekene lever, jo tidligere skjer gytingen, og jo senere på våren klekker rognen. De nyklekte larvene flyter fritt i vannet i 2–3 måneder før de bunnslår. I Norskerenna og Skagerrak lever reken i tre til fem år, mens den kan bli opptil 10 år gammel nord i Barentshavet.

Flere laboratoriestudier har undersøkt effekten av forskjellige kjemiske avlusingsmidler på ulike livsstadier av dypvannsreke (larver og voksne hunnreker). Bademiddelet deltametrin er svært giftig for nyklekte rekelarver, og to times eksponering med en konsentrasjon på en tusendedel av behandlingsdose for laks medførte høy dødelighet og ingen larver som fullførte utviklingen til stadium 2 (Bechmann mfl. 2020). Azametifos hadde ikke samme negative effekter, men førte til lavere svømmeaktivitet. Deltametrin er også svært giftig for voksne reker; to timers eksponering ved konsentrasjon tilsvarende en 330 ganger fortynnet behandlingsdose medførte nær 100 % dødelighet innen et par dager (Frantzen mfl. 2020). Bademiddelet hydrogenperoksid medførte høyere dødelighet samt ikke-dødelige effekter som gjelleskader og nedsatt spiseevne hos voksne hunnreker ved konsentrasjoner på en hundredel og en tusendedel av behandlingsdose (Bechmann mfl. 2019). Frantzen mfl. (2020) fant at rognreker eksponert for bademidler ikke hadde økt forekomst av mistet rogn. Rekelarver som ble gitt fôr tilsatt diflubenzuron i to uker, hadde en høy dødelighet (Bechmann mfl. 2018). Dødeligheten var enda høyere når larvene i tillegg ble holdt i varmere og surere vann (ocean acidification and warming conditions) (9,5 °C and pH 7,6).

3 - Metoder

Arbeidet med rapporten ble påbegynt i 2018 da de gamle fylkesgrensene fremdeles eksisterte. De gamle fylkesnavnene brukes derfor i denne rapporten. Unntaket er de tidligere fylkene Sør- og Nord-Trøndelag som omtales som Trøndelag.

3.1 - Funn av død krill og informasjon om nærliggende oppdrettsanlegg og brønnbåtaktivtet

Siden 2014 har Havforskningsinstituttet ført oversikt over alle tilfeller av strandet krill som har blitt rapportert til instituttet fra privatpersoner, kollegaer, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Fylkesmannen, kommuner, Mattilsynet, Fiskarlaget, Politiets sjøtjeneste, IRIS (nå NORCE), naturvernorganisasjoner og media. Et par tilfeller har vi også kommet over i media, inkludert et tilfelle i 2013. Det finnes ingen oversikt over eventuelle innrapporterte hendelser til instituttet før 2014.

For krilltilfellene fra årene 2014-2018 ble det kartlagt eventuell kjemisk avlusing på oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet i tiden før funnet av krill, samt eventuell brønnbåtaktivitet i området i samme tidsrom. Disse tilfellene ble gjennomgått først. Da krilltilfellene fra 2013, 2019 og 2020 (samt nye enkelttilfeller fra 2014-2018) ble gjennomgått, ble det bestemt å begrense de detaljerte undersøkelsene til anlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet da driftssimuleringer viser at bademidler fortynnes raskt i tid og rom etter et utslipp (Parsons mfl. 2020, Refseth mfl. 2019). I vurderingen av en eventuell sammenheng mellom kjemisk avlusing og død krill (se under) har vi bare sett på avlusing ved anlegg opptil 10 km unna, da modellering av utslipp av deltametrin viste at LC50 konsentrasjoner (for hummerlarver) i gjennomsnitt (± standardavviket) kunne detekteres opptil 10,6 (± 5,6) km fra utslippspunktet. Påvirkningsområdet av et utslipp av bademidler avhenger imidlertid av strøm- og vindforhold, og i noen tilfeller kan rester av behandlingsvannet (deltametrin) drive opptil 20 km før konsentrasjonen faller under LC50 (Parsons mfl. 2020).

Alle kart i rapporten som viser geografisk plassering av oppdrettsanlegg er hentet fra Fiskeridirektoratets karttjeneste (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com). Årlig statistikk på lusetall og avlusingsmetoder (kjemisk, rensefisk, mekanisk) per oppdrettsanlegg per uke er hentet fra BarentsWatch (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Avlusing og lusetall er rapportert per anlegg for uken før krillfunnet, samt samme uke som krillfunnet. Ved kjemisk avlusing oppgir BarentsWatch som regel hvilket middel som er brukt (av og til oppgis «annet virkemiddel»). Termisk avlusing grupperes (feilaktig) sammen med mekanisk avlusing. Fiskeridirektoratets karttjeneste oppgir oppstartsår for anlegg. BarentsWatch oppgir om anlegg er i produksjon eller er brakklagt. Fiskeridirektoratet hjalp oss med kvalitetssikring av informasjon om brakklegging for årene 2014-2017. Mattilsynet bidro med reseptdata for kjemiske avlusingsmidler (VetReg) for årene 2014-2020 (til og med september 2020). VetReg viser utleveringer av legemidler per anlegg med utleveringsdato. Om forholdene endrer seg, enten pga. værforhold eller anlegget ikke trenger å gjennomføre kjemisk avlusing likevel, kan behandling utsettes eller ikke bli gjennomført (opplysninger fra Mattilsynet). En studie av antibakterielle midler der data i VetReg ble benyttet (Lillehaug mfl. 2018), viste at data i VetReg samsvarte svært godt med tilsvarende data fra en annen datakilde, noe som indikerer pålitelige data av god kvalitet f.o.m. 2014.

En del av anleggene avluser vha. brønnbåt. BarentsWatch oppgir ikke om en avlusing har skjedd i merdene eller i brønnbåt. Etter avlusing i merdene vil avlusingsvannet slippes ut under anlegget. Ved avlusing i brønnbåt har vi ikke informasjon om hvor avlusingsvannet slippes ut, men Forskrift om transport av akvakulturdyr (§ 22a, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-17-820) sier at det ikke kan tømmes til sjø nærmere enn 500 meter fra rekefelt eller gytefelt (som vist i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy). Informasjon i BarentsWatch om avlusing ved et anlegg behøver dermed ikke nødvendigvis bety at avlusingsvann er sluppet ut ved anlegget.

AIS-sporing av brønnbåter og dato for anløp ved anlegg er tilgjengelig i BarentsWatch. Settefiskanlegg og slaktemerder er oppgitt. Vi antok derfor at en brønnbåt som anløp et oppdrettsanlegg rett etter anløp ved et settefiskanlegg, kom med settefisk til anlegget, mens en brønnbåt som anløp en slaktemerd rett etter anløp ved et anlegg, hadde med fisk som skulle slaktes. Brønnbåter er ikke pålagt å opplyse om hvor avlusingsvann slippes ut. Ifølge Forskrift om transport av akvakulturdyr (§ 22a) skal vannet tømmes ut mens fartøyet er i fart når tømming av badebehandlingsvann skjer andre steder enn ved akvakulturanlegget. Vi antok derfor at brønnbåter som går i sakte fart ned mot 0 knop (AIS-sporing), slipper ut avlusingsvann.

3.1.1 - Vurdering av tilfellene

En eventuell sammenheng mellom funn av død krill (eller andre krepsdyr) og kjemisk avlusing på nærliggende anlegg ble vurdert ut ifra følgende spørsmål:

  • Var avstanden til nærmeste lakseoppdrettsanlegg i sjø mindre enn eller akkurat 10 km?

  • Ble det gjennomført kjemisk avlusing på anlegg nærmere enn 10 km i samme uke som krillen ble funnet? Om krillen ble funnet tidlig i uke X, ble eventuell avlusing i uken før krillen ble funnet, også sjekket.

Svar på disse spørsmålene ga følgende kriterier, som ble brukt til å vurdere sannsynligheten for en eventuell sammenheng mellom krilldød og kjemisk avlusing for hvert enkelt tilfelle:

  • Nærmeste anlegg lenger vekk enn 10 km (ikke sannsynlig)

  • Nærmeste anlegg nærmere enn 10 km, men ingen avlusing innen samme uke eller uken før krillfunn (lite sannsynlig (vi har ikke full oversikt over all avlusing som gjennomføres))

  • Nærmeste anlegg nærmere enn 10 km og avlusing med bademidler i samme uke eller uken før krillfunn, men driftssimulering viser at plumen ikke berørte funnstedet (kan ikke utelukkes (krillflaket kan ha drevet i en annen retning enn plumen))

  • Nærmeste anlegg nærmere enn 10 km, avlusing med bademidler i samme uke eller uken før krillfunn og driftssimulering viser at plumen berørte funnstedet (sannsynlig)

3.2 - Undersøkelser av prøver av strandet krill

I 2017 og 2018 fikk Havforskningsinstituttet tilsendt til sammen 14 prøver av død, strandet krill. Ti av prøvene ble undersøkt, hvorav to var ødelagt (Tabell 3.1). De fire siste innsendte prøvene ble ikke undersøkt pga. mangel på tid.

Prøvene av strandet, død krill ble ikke undersøkt for rester av avlusingsmidler. Pga. de store mengdene død krill som har blitt funnet, antar vi at om dette skyldtes kjemisk avlusing, så må det ha skyldtes bademidler, og ikke fôrmidler. Fôrmidler tilføres miljøet over et mye lengre tidsrom enn utslipp av bademidler, noe som gjør at det er lite sannsynlig at de forårsaker massedød innenfor et kort tidsrom. Videre virker det usannsynlig at skallskiftet foregår så synkront at millioner av krill dør samtidig pga. avlusing med flubenzuroner (fôrmidler). De nåværende analysemetodene for bademidler som azametifos, deltametrin og cypermetrin ser ikke ut til å kunne detektere svært lave, men likevel dødelige nivåer i krepsdyr, som ble demonstrert ved at Eurofins i 2015 ikke fant rester av deltametrin eller azametifos i reker som døde av disse avlusingsmidlene i laboratoriet (avsnitt 6.1.2, Vedlegg 2). Krillprøvene ble derfor heller ikke undersøkt for innhold av bademidler.

Under analysene i 2015 var LOQ (Limit of Quantitation) 10 ng/g for begge stoffene. På forespørsel i 2020 informerte Eurofins om at for deltametrin ligger den laveste LOQ fortsatt på 10 µg/kg, mens for azametifos er den nå 5 µg/kg. Tilbakemeldinger fra andre kommersielle laboratorier er at de heller ikke har lavere LOQ.

År Måned Sted Fylke Kvalitet
2017 okt Lutro i Lofthus, Sørfjorden (Hardangerfjorden) Hordaland ok
2018 apr Grasholmen i Tjeldsundet, Vågsfjorden Troms ok
2018 aug Høle, Høgsfjorden Rogaland ok
2018 aug Ilsvåg, Sandeidfjorden Rogaland ok
2018 aug Ølen, Ølsfjorden Rogaland mye ødelagt
2018 aug Vargavågen, Kuvågen, Lekvenvågen i Osøyro, Bjørnafjorden Hordaland ødelagt
2018 sep Viggja, der Orkdalsfjorden og Gaulosen møtes Trøndelag ødelagt
2018 okt Lauvvik fergekai, Høgsfjorden Rogaland 95 % ødelagt
2018 okt Breivik, Høgsfjorden Rogaland ok
2018 okt innerst i Haraldseidvågen, Ålfjorden Rogaland ok
Tabell 3.1: Innsendte krillprøver til Havforskningsinstituttet, funntidspunkt (år og måned) og funnsted, samt kvaliteten på prøvene. De to ødelagte prøvene ble ikke opparbeidet, mens deler av prøvene fra Ølen og Lauvvik fergekai ble opparbeidet.

Krillen i de innsendte prøvene ble lengdemålt (totallengde i mm), og art og kjønn (juvenil, hunn eller hann) ble registrert. Modningsgraden ble bestemt, der 0 = umoden/juvenil, og modningsskalaen er 1-4 både for hunner og hanner. Med juvenile menes unge krill (som vanligvis er mindre enn 15 mm totallengde). Med umodne krill menes voksne krill uten ytre seksuelle kjennetegn/kjønnsstrukturer, enten fordi de ikke er utviklet pga. ugunstige miljøbetingelser eller fordi krillen allerede har gytt og de ytre kjennetegnene deretter har degenerert. I denne rapporten klassifiseres både juvenile og umodne voksne som stadium 0. I de analyserte prøvene ble det ikke funnet stadium 4, hverken av hanner eller hunner. Følgende skala brukes for modningsstadier for hhv. hanner og hunner, der «petasma» og «thelycum» er ytre kjønnsstrukturer:

Hanner:

(1) Petasma veldig liten, vingeformet. Sub-adult.

(2) Petasma i utvikling. Modning.

(3) Petasma fullstendig utviklet. Moden.

(4) Petasma fullstendig utviklet med spermatophorer. Fullt moden.

Hunner:

(1)Thelycum lite utviklet, fargeløst. Begynnende modning

(2) Thelycum noe utviklet, strukturer vises. Noe farget.

(3) Thelycum sees lett, fastere struktur og rødbrun i farge.

(4) Thelycum helt utviklet med spermatophorer festet. Helt utviklet og klar for gyting.

Lipidet, som framstår som fettperler, gir informasjon om energiinnholdet i krillen. Lipidinnholdet ble bestemt ved visuelt å vurdere fettansamlinger under skallet (skala 0-5 som beskriver fyllingsgrad av lipider i ryggskjoldet, der 0 = ingen lipider og 5 = lipider under store deler av ryggskjoldet og første bakkroppsegment).

Oksygenbobler i hemolymfen er hovedårsaken til at lakselus slipper taket i verten under behandling med hydrogenperoksid (Aaen mfl. 2014). (Hemolymfen i krepsdyr tilsvarer blodet i vertebrater). Krillen i de innsendte prøvene ble derfor undersøkt for gassbobler under skallet («tilstede» eller «ikke tilstede»).

3.3 - Driftssimuleringer

I prinsippet er det mulig å gjøre simuleringer av kjemikalieutslipp fra oppdrettsanlegg og se om drivbanen for utslippet sammenfaller med tid og sted for observerte tilfeller av døde krepsdyr. I praksis er det likevel vanskelig å bruke en slik simulering til å understøtte/avvise at krepsdyrdøden skyldtes utslipp. Dette er pga. de store usikkerhetene som gjør seg gjeldende. For det første har vi ingen observasjoner/målinger av de oseanografiske forholdene på stedet. En må dermed bruke modellert strøm, som ikke alltid stemmer overens med faktisk strøm. For tilfeller som ligger før 01.04.2017, er modelloppløsningen på 800 m og for nyere tilfeller er oppløsningen 160 m. Oppløsningen påvirker modellens nøyaktighet, særlig i trange fjorder og sund. For det andre kjenner vi ikke tidspunktet for kjemikalieutslipp, bare ukenummer. Strømmen varierer mye i løpet av en uke, pga. tidevann og ulike værforhold. For det tredje vil f.eks. et flak av død krill kunne drive i en annen retning enn selve utslippet, siden død krill flyter i overflaten og driver med vind og bølger, mens utslippet følger havstrømmer under overflaten. Det er dermed ikke nok å se isolert på utslippets drivbane. Vi har ikke samlet inn værdata for de forskjellige tilfellene da vindretningen vil variere mye gjennom en uke. For det fjerde er det usikkerhet knyttet til hvordan utslippsvannet fordeler seg i vannet like etter at presenningen slippes. Dette bestemmes av tettheten til utslippsvannet og lokal turbulens i området (f.eks. forårsaket av selve laksemerdene).

Vi utførte simuleringer av noen utvalgte kjemikalieutslipp der vi kjenner til at det ble gjennomført avlusing på oppdrettsanlegg i nærheten av observerte strandinger av krill og i samme tidsrom (Tabell 3.2). Simuleringene er utført på følgende måte: For hvert utslippspunkt har vi simulert et utslipp tilsvarende volumet av en stor sirkelmerd (25.000 m3), og registrert hvilke områder som blir berørt i løpet av 48 timer. Et område er «berørt» dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % eller 0,1 % av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området. Vi presenterer altså resultater for både 1 % og 0,1 % fortynning av behandlingsdosen siden vi ikke kjenner følsomheten til krill overfor bademidlene azametifos, deltametrin og cypermetrin. Siden utslippstidspunktet er ukjent, er også strømforholdene ved utslipp ukjent. Vi har derfor gjort 28 individuelle simuleringer fordelt over en uke (sju dager før krillfunnet inkludert den dagen krillen ble funnet) og lagt resultatene oppå hverandre, slik at man får et bilde av strømsituasjonen i det aktuelle tidsrommet. Dette gir et bilde av hvor det er sannsynlig at utslippet driver.

Sted Posisjon Dato Anlegg Datointervall
Ulvøya 63° 41.02’ 9° 04.10’ 14.-15.09.2013 Osholmen (13888) 07.-14.09.
Ålfjorden 59° 35.45' 5° 31.30' 30.-31.08.2014 Stualand (26235) 25.08.-01.09.
      Raunevågen 13867() 25.08.-01.09.
      Svollandsneset (22955) 25.08.-01.09.
      Ihlholmen (27095) 25.08.-01.09.
Strøksnes 67° 31.95' 15° 27.98' 09.09.2014 Kines (13297) 02.-09.09.
Narvik 68° 25.38' 17° 22.04' 27.09.2015 Tortenneset (31297) 20.-27.9.
      Tjukkeneset (31077) 20.-27.9.
Vikavågen 63° 25.98' 9° 13.34' 09.10.2015 Kistvika (13573) 2.-9.10.
      Stokkvika (19015) 2.-9.10.
      Hausan (30257) 2.-9.10.
      Badstuvika (13572) 2.-9.10.
Hellesylt 62° 5.23' 6° 52.23' 14.03.2016 Overåneset V (20315) 7.-14.03.
Osøyro 60° 09.97' 5° 27.58' 16.-17.08.2018 Kvernavika (24975) 9.-16.08.
Kvænangen 69° 57.38' 21° 51.82' 22.10.2018 Kviteberg (35997) 15.-22.10.
Kvænangen 69° 55.41' 21° 36.32' 29.10.2018 Hjellberget (10808) 22.-29.10.
Uskedalen 59° 56.69' 5° 52.93' 18.02.2019 Skorpo Nv (12108) 11.-18.02.
Tabell 3.2: Driftssimuleringer av kjemikalieutslipp som sammenfaller med funn av strandet krill, med sted, posisjon og dato for krillfunn, anlegg (navn og nummer) som det er gjort et simulert utslipp fra, og datointervall for simuleringene. Totalt 28 simuleringer er gjort for hvert utslippspunkt, med seks timer mellom hver simulering. Første simulering er kl. 00:08 sju dager før krillfunnet, og siste simulering er kl. 02:00 på funndagen.

3.4 - Trålhal med døde eller bløte dypvannsreker

Antall innrapporterte tilfeller av død eller bløt reke er langt lavere enn antallet innrapporterte tilfeller av  strandet krill. Det første tilfellet ble rapportert til Havforskningsinstituttet i 2012. Også for disse tilfellene ble det kartlagt om kjemisk avlusing hadde funnet sted på nærliggende oppdrettsanlegg i tiden før funnet av død eller skadet reke. Noe forenklet informasjon ble innhentet: avstand fra anlegg til posisjon for trålhal der dette var kjent, samt eventuelt kjemisk avlusingsmiddel og uke(r) for avlusing.

Havforskningsinstituttet har også mottatt noen rapporter om massedød og stranding av raudåte og (muligens) hvalåte. Tilsvarende informasjon om nærliggende anlegg som for dypvannsreke ble samlet inn også for disse tilfellene.

3.5 - Undersøkelser av prøver av dypvannsreke

Fire prøver av dypvannsreke ble sendt til Havforskningsinstituttet for undersøkelser (Tabell 3.3). Tre av fire prøver ble lengdemålt og stadiebestemt, unntaket var prøven fra 2015. Tre av fire prøver ble analysert for innhold av kjemiske avlusingsmidler, unntaket var prøven fra 2012.

År Måned Sted Fylke Årsak
2012 nov Hortafjorden Nordland Hunnrekene hadde mistet rognen
2015 sep Igerøya ved Vega Nordland Døde reker i trålen
2018 sep Lyngen Troms Bløte reker på uvanlig tid av året
2018 okt Altafjorden Finnmark Bløte reker på uvanlig tid av året
Tabell 3.3: Innsendte rekeprøver til Havforskningsinstituttet, funntidspunkt (år og måned) og funnsted, samt årsaken til at prøver ble sendt til instituttet.

Dypvannsreke lengdemåles (i mm) ved å måle ryggskjoldet (carapaks) fra bakre kant av øyehulen til bakre ende av ryggskjoldet. Reken deles inn i åtte stadier:

(2) Hann

(3) Intersex: reke som skifter kjønn fra hann til hunn

(4) Hunn, førstegangsgyter med hoderogn

(5) Hunn med utrogn

(6) Hunn med rogn som nettopp er klekket

(7) Hunn, andregangsgyter uten rogn

(8) Hunn, andregangsgyter med hoderogn

(9) Hunn, førstegangsgyter uten rogn

Hunner med nylig klekket rogn kjennes igjen på hår (setae) på svømmeføttene (som rognen har vært festet til). Hunnreken kan ikke skifte skall så lenge den bærer utrogn, men straks etter at eggene har klekket, vil den skifte skall. Ved skallskifte forsvinner setaene.

3.5.1 - Bløte reker

Høsten 2018 ble det rapportert om tilfeller av bløte og skadete reker i rekefangster fra Lyngen og Altafjorden. Informasjon om disse tilfellene kommer fra rekefisker på reketråleren «Vika Marine» og daglig leder i Karl’s Fisk & Skalldyr i Tromsø.

Havforskningsinstituttet ble med tråleren «Vika Marine» på rekefiske i Lyngen 6. september 2018 (uke 36) for å ta prøver av fangsten. Trålhalet ble tatt sør av Årøya (startposisjon: 69°35,37’ N 20°21,37’ Ø, stopposisjon: 69°38,20’ N 20°22,54’ Ø, dyp: 245-255 m). Tauetid var 2 timer, og farten var 1,4 knop. Tråltrekket ga en fangst på 17,5 kg reker. Det ble tatt tre typer rekeprøver ombord, av hhv. normale, bløte og usorterte reker. Siden fangsten var veldig liten, var det ikke så lett å sortere ut ønsket mengde «bløte» og «normale» reker, men det ble nesten 2 kg av hver. Alle prøvene ble tatt fra den usorterte fangsten, altså før solling og koking. Rekene ble fryst og sendt til Havforskningsinstituttet i Bergen for analysering. «Vika Marine» tok også rekeprøver (bløte og usorterte rå reker, samt kokte reker) fra en rekefangst fra Altafjorden, vest av Årøya (startposisjon: 70°06,80’ N 23°05,27’ Ø, vending: 70°11,42’ N 23°01,96’ Ø, stopposisjon: 70°06,92’ N 23°06,86’ Ø), fisket den 25. oktober 2018 (uke 43). Disse rekene ble også sendt til Havforskningsinstituttet i Bergen for analyse.

Det tynne og myke skallet på de bløte rekene indikerte at flubenzuroner kunne være en mulig årsak siden disse stoffene hemmer syntesen av kitin. Det ble derfor utført analyser av innhold av fôrbaserte avlusingsmidler i rekene, samt fettsyreanalyser for å se om rekene hadde spist laksefôr. Etter ankomst på laboratoriet ble rekene delt i tre grupper som alle inneholdt reker med både «normalt» og «bløtt skall» (rekeprøven fra Lyngen) eller bare «bløtt skall» (rekeprøven fra Altafjorden):

  • én gruppe ble undersøkt visuelt samt lengdemålt og stadiebestemt
  • én gruppe ble analysert for innhold av fettsyrer fra oppdrettsfôr (avsnitt 3.5.2)
  • én gruppe ble analysert for innhold av fôrbaserte avlusingsmidler (avsnitt 3.5.3)

3.5.2 - Analyser av innhold av fettsyrer (lipider)

Pga. mye plantebaserte råstoffer i laksefôret, kan man finne ut om reker eller andre dyr har spist oppdrettsavfall (fôrrester og fiskeavføring) ved å analysere dem for innhold av forhøyede nivåer av fettsyrer som er karakteristiske for landplanter. Det er vist at sammensetningen av fettsyrer er annerledes i reker som har spist fôrrester sammenlignet med reker på upåvirket bunn (Olsen mfl. 2009, 2012).

Rekene ble lagret på -20 °C frem til analyse og tint i romtemperatur. Fettsyreanalyse ble gjort ved direkte metanolyse og gasskromatografi av fettsyre-metylestre (FAME) (Meier mfl. 2006). 50-80 mg (våtvekt) muskel fra hver reke ble lagt i glassrør og tilsatt metanolysereagens (2,5 M HCL i vannfri metanol). Prøvene ble deretter satt 2 timer i varmeskap (100 °C) for metanolyse. Etter avkjøling ble omtrent halvparten av metanolen dampet vekk med nitrogengass og det ble tilsatt 0,5 ml destillert vann. Prøvene ble så ekstrahert to ganger med 2 ml hexan og dette hexan-ekstraktet (med FAME) ble fortynnet med hexan til optimal konsentrasjon for gasskromatografi. 1 µl ble injisert «splitless» og kromatografert på en 25 m x 0,25 mm silikonkolonne med helium som mobilfase. Detektorsignalet ble digitalisert og overført til datasystemet Agilent Open Lab CP. De korrigerte arealene av toppene som representerer FAME i prøven, ble så benyttet til å beregne det prosentvise innholdet av fettsyrer.

3.5.3 - Analyser av innhold av fôrbaserte avlusingsmidler

Fôr og fiskeavføring som kan inneholde rester av fôrbaserte avlusingsmidler, synker ned og havner til slutt på bunnen. Når reker og andre dyr spiser av restene, kan de få i seg legemidler. Innholdet av disse stoffene kan detekteres i marine organismer, også ved lave restkonsentrasjoner.

Fra rekeprøvene fra Lyngen ble 30 normale reker og 30 reker med bløtt skall analysert for flubenzuroner (teflubenzuron, diflubenzuron, lufenuron og heksaflumeron) og emamektin benzoat. Fra prøven fra Altafjorden ble 30 reker med bløtt skall analysert for de samme stoffene. Heksaflumeron og lufenuron er to avlusingsmidler som ikke har markedsføringsgodkjennelse i Norge, men som er godkjent i EU. De rå rekene med skall ble homogenisert ved bruk av en polyton homogenisator.

For analyse av emamektin benzoat ble 1,5 gram homogenisert reke veid inn, og intern standard (emamektin-d3) tilsatt. Ekstraksjon ble utført med acetonitril, prøven ble satt på ultralydsbad før den ble sentrifugert og ekstraktet ble dampet inn. Prøven ble løst opp i metanol:vann (80:20) og filtrert gjennom et 0,45 µm mikrofilter. Prøven ble så analysert på et Agilent 1290 LC-system koblet til en Agilent 6460 trippel kvadropol massespektrometer. En revers fase Agilent stable bond C18-kolonne (50 mm × 2,1 mm i.d., 1,8 μm partikkelstørrelse) ble brukt til separasjon. Mobilfasen besto av en gradient av metanol og 0,1 % maursyre i vann. I tillegg til prøvene ble metodeblank, matriseblank, kalibreringskurve og kontroller opparbeidet. En deteksjonsgrense (LOD) på 0,3 ng/g ble etablert basert på tre ganger signal/støy. Metoden er lineær opp til 130 ng/g (R = 0,99), og relativt standardavvik er under 20 %.

For analyse av flubenzuroner ble 1,0 gram homogenisert reke veid inn, og internstandarder (diflubenzuron-d4 og lufenuron-d3) ble tilsatt. Ekstraksjon ble utført med aceton, og prøvene ble satt på ultralydsbad før sentrifugering. Ekstraktet ble renset ved bruk av ASPEC som beskrevet tidligere (Samuelsen mfl. 2014). Analyttene ble analysert på en LC-MS/MS som tidligere beskrevet (Samuelsen mfl. 2020). I tillegg til prøvene ble metodeblank, matriseblank, kalibreringskurve og kontroller opparbeidet. En deteksjonsgrense (LOD) på 0,3 ng/g ble etablert basert på tre ganger signal/støy. Metoden er linear opp til 1500 ng/g (R ≥ 0,97), og relativt standardavvik er under 20 %.

3.5.4 - Analyser av innhold av badebaserte avlusingsmidler

Dagens analysemetoder er ikke gode nok til å finne rester av kjemikaliene som brukes til badebehandling. Havforskningsinstituttet har undersøkt, men foreløpig ikke funnet noe laboratorium som kan påvise svært lave restkonsentrasjoner av bademidlene azametifos, deltametrin og cypermetrin i marine dyr. Bademiddelet hydrogenperoksid kan ikke analyseres siden det spaltes til vann og oksygen.

 

4 - Strandet krill

4.1 - Oversikt over alle funn av strandet krill

Havforskningsinstituttet har med jevne mellomrom blitt kontaktet angående funn av strandet krill. Siden 2013 har instituttet notert 79 slike hendelser (Tabell 4.1). Antall rapporterte tilfeller økte kraftig fra 2017 til 2018 (Figurer 4.1, 4.2). I 2019 var det mange tilfeller om våren, men kun tre fra august til november. I 2020 var det omvendt, med få rapporterte funn om våren, men mange i august-oktober. Funnene av strandet krill har forekommet både i vårhalvåret og høsthalvåret, med flest funn i mars, august, september og oktober (Figurer 4.1, 4.2). Død krill har vært rapportert fra hele landet med unntak av Finnmark og Sørlandet, men de desidert fleste tilfellene er fra Hordaland og Rogaland (Figurer 4.3, 4.4).

Det er ikke undersøkt hvor lenge flak av død krill kan drive i sjøen før krillen enten råtner, blir spist av fugler eller går i oppløsning pga. strøm og vind, men det er sannsynlig at det ikke er snakk om veldig mange dager. Funn fra samme område som er gjort med mer enn én ukes mellomrom, har derfor blitt regnet som separate funn, f.eks. Nordrepollen i Maurangsfjorden den 8. og 16. mars 2019.

Figur 4.1: Alle rapporterte tilfeller til Havforskningsinstituttet av død, strandet krill, per år (til v.) og måned (til h.), 2013-2020.

 

 

 

Figur 4.2: Rapporterte tilfeller til Havforskningsinstituttet av død, strandet krill, per halvår, 2013-2020. De fleste tilfellene i 2020 ble meldt til instituttet etter at figuren var laget.

 

 

Figur 4.3: Alle rapporterte tilfeller til Havforskningsinstituttet av død, strandet krill, per fylke (fylkesgrenser fra før 2020), 2013-2020.

 

År Måned Dag Sted Fylke Breddegr. Lengdegr.
2013 sep 14-15 Ulvøya ved Hitra, Frohavet Trøndelag 63 41.02 009 04.10
2014 aug 30-31 Ålfjorden Hordaland 59 35.45 005 31.30
2014 sep 9 Strøksnes, Sørfolda Nordland 67 31.95 015 27.98
2015 apr 1 Krossneset på Byre, Fisterfjorden Rogaland 59 09.95 005 58.90
2015 apr 16 Bersagel, Høgsfjorden Rogaland 58 56.21 005 58.06
2015 jul rundt 19 Dalsvågen, Gandsfjorden Rogaland 58 54.32 005 46.92
2015 sep 27 Småbåthavna i Narvik, Ofotfjorden Nordland 68 25.38 017 22.04
2015 okt 9 Vikavågen, ytterst i Hemnfjorden Trøndelag 63 25.98 009 13.34
2016 mar 12 Storvika og Molovika i Stjørdal, Stjørdalsfjorden Trøndelag 63 28.22 010 52.71
2016 mar rundt 14 Hellesylt badestrand, Sunnylvsfjorden Møre og Romsdal 62 05.22 006 52.77
2016 okt 7-8 Haukøy, Tysfjorden Nordland 68 12.44 016 23.73
2016 okt 8 Eldrevika på Sandhornøy, Nordfjorden Nordland 67 05.06 014 12.81
2016 okt 8-9 Tjårnes, Tysfjorden Nordland 68 01.85 016 19.14
2017 mar rundt 6 Fyksesund, Hardangerfjorden Hordaland 60 25.17 006 14.12
2017 sep 28 Yrkefjorden Rogaland 59 25.46 005 46.05
2017 okt 3 Lutro, Sørfjorden Hordaland 60 21.43 006 40.16
2017 nov uke 41 Fredagsvik, Tysfjorden Nordland 68 07.78 016 17.29
2018 mar 10 Mundheim, Hardangerfjorden Hordaland 60 09.86 005 54.45
2018 mar 10 Naustneset, Halsfjorden Nordland 65 48.83 012 40.32
2018 mar 16-17 Stettevika i Skodje på Sunnmøre, Ellingsøyfjorden Møre og Romsdal 62 31.08 006 37.17
2018 mar 21 Sandebukta i Sandane, Gloppefjorden Sogn og Fjordane 61 46.51 006 12.67
2018 apr 8 Grasholmen i Tjeldsundet, Vågsfjorden Troms 68 40.30 016 37.66
2018 aug 13-16 Breidvika på Fjelbergøya, Klosterfjorden Hordaland 59 45.09 005 42.49
2018 aug 15 Høle, Høgsfjorden Rogaland 58 54.04 006 00.95
2018 aug 16 Ilsvåg, Sandeidfjorden Rogaland 59 30.95 005 48.62
2018 aug 16 Vargavågen, Kuvågen, Lekvenvågen, Bjørnafjorden Hordaland 60 09.97 005 27.58
2018 aug 17 Ølen, Ølsfjorden Rogaland 59 38.15 005 47.02
2018 aug 18 Nising, Yrkefjorden Rogaland 59 27.00 005 48.42
2018 aug 18-19 Hommersåk, rett øst for Stavanger, Høgsfjorden Rogaland 58 57.58 005 51.85
2018 aug 19 Bersagel kai, Høgsfjorden Rogaland 58 56.21 005 58.06
2018 sep 2 Lauvvika fergekai, Høgsfjorden Rogaland 58 53.71 006 03.31
2018 sep 3 Askelandsvågen, Hindnesfjorden Hordaland 60 39.71 005 25.18
2018 sep 4 Stølsvik kai, Høgsfjorden Rogaland 58 57.59 005 51.85
2018 sep 9 Viggja, der Orkdalsfjorden og Gaulosen møtes Trøndelag 63 20.91 009 59.43
2018 sep 15 Askelandsvågen, Hindnesfjorden Hordaland 60 39.71 005 25.18
2018 okt 4-5 innerst i Haraldseidvågen, Ålfjorden Rogaland 59 31.31 005 32.93
2018 okt 13-14 Storøyna, sør for Lågøyfjorden Sogn og Fjordane 61 05.81 004 42.01
2018 okt 22 Kvitebergbukta, Kvænangen Troms 69 57.38 021 51.82
2018 okt 26 Breivik, Høgsfjorden Rogaland 58 56.91 005 55.10
2018 okt 29 Skorpesund, Kvænangen Troms 69 55.41 021 36.32
2018 nov 17 Liadal, Ørstafjorden Møre og Romsdal 62 14.97 005 58.97
2019 feb 14 Brattestø hyttefelt, Ålfjorden Hordaland 59 37.81 005 31.13
2019 feb 18 Rødsvågen i Uskedalen, Kvinnheradsfjorden Hordaland 59 56.69 005 52.93
2019 feb 23 Bruntveit på Tysnes, Bjørnafjorden Hordaland 60 02.41 005 26.10
2019 feb 23-24 Seimsfoss i Rosendal, Kvinnheradsfjorden Hordaland 59 57.97 005 59.69
2019 feb 25 sørspissen av Reinøya, Grøtsundet Troms 59 58.14 005 59.72
2019 mar 2 Seimsfoss i Rosendal, Kvinnheradsfjorden Hordaland 59 57.97 005 59.69
2019 mar 8 Nordrepollen, Maurangsfjorden Hordaland 60 09.86 006 17.39
2019 mar 16 Nordrepollen, Maurangsfjorden Hordaland 60 09.86 006 17.39
2019 mar 19 Seimsfoss i Rosendal, Kvinnheradsfjorden Hordaland 59 57.97 005 59.69
2019 mar 26 Holmsund utenfor Norheimsund, Ytre Samlafjorden Hordaland 60 21.77 006 10.08
2019 mar 26 Solvorn, Lustrafjorden Sogn og Fjordane 61 18.13 007 14.73
2019 mar 28 Hatlestad ved Fjærland, Fjærlandsfjorden Sogn og Fjordane 61 22.99 006 44.08
2019 apr 8 Helle, Høgsfjorden Rogaland 58 51.66 006 09.07
2019 apr 9 Strandebarm, Hissfjorden Hordaland 60 15.50 006 00.96
2019 mai 23 Tangenes på Rånøyna, sør for Lågøyfjorden Sogn og Fjordane 61 05.48 004 44.49
2019 aug 4 Ilsvåg, Sandeidfjorden Rogaland 59 31.21 005 48.94
2019 okt 2 Fusa, Eikelandsfjorden Hordaland 60 12.27 005 37.35
2019 nov 23 Telllnes på Sotra, Raunefjorden Hordaland 60 17.03 005 05.52
2020 jan - Krokstadøra, Snillfjorden Trøndelag 63 23.82 009 29.50
2020 feb 27 Kvitsøy, Skudenesfjorden Rogaland 59 03.92 005 24.93
2020 apr 17 Fosse i Strandebarm, Hissfjorden Hordaland 60 16.12 006 02.35
2020 aug 9 Uskakalven, Uskasundet Rogaland 58 57.48 005 50.17
2020 aug 14-16 Skjølviga, Uskasundet Rogaland 58 56.55 005 51.07
2020 aug 15 Dreggjaviga, Høgsfjorden Rogaland 58 56.17 005 58.31
2020 aug 16 Uskakalven, Uskasundet Rogaland 58 57.48 005 50.17
2020 aug 19 Mjånes fergekai, Eivindvik, sør for Sognesjøen Sogn og Fjordane 61 00.00 005 01.77
2020 aug 23 Vaka, Ølsfjorden Rogaland 59 38.10 005 46.97
2020 aug 24 Askestranda i Sandeid, Sandeidfjorden Rogaland 59 32.67 005 51.42
2020 aug 24 Sandvika, Erfjorden Rogaland 59 18.95 006 10.05
2020 aug 24-25 Etnefjorden Hordaland 59 40.37 005 56.00
2020 aug 27 Haraldseidvågen, Ålfjorden Rogaland 59 32.10 005 32.39
2020 sep 13 Kvalvågnes/Leirvik, Ålfjorden Rogaland 59 31.38 005 27.37
2020 sep 19 Randøy, Fisterfjorden Rogaland 59 11.37 006 01.75
2020 okt 7 Vågsvika i Åkra, Åkrafjorden Hordaland 59 47.28 006 06.15
2020 okt 19 Frafjord, Høgsfjorden Rogaland 58 50.60 006 16.82
Tabell 4.1: Oversikt over alle rapporterte tilfeller til Havforskningsinstituttet av død, strandet krill, per år, måned og fylke (fylkesgrenser fra før 2020), 2013-2020. Sted og geografisk posisjon er oppgitt for alle tilfellene. Denne tabellen lister opp 76 innrapporterte funn. I september 2017 i Yrkefjorden ble det fortalt om to funn med 14 dagers mellomrom. I Snillfjorden i januar 2020 ble det fortalt om tre funn. Dette gir til sammen 79 hendelser. Se også Tabell 7.2.

 

Figur 4.4: Geografisk fordeling av rapporterte tilfeller til Havforskningsinstituttet av strandet krill, 2013-2020. De fleste tilfellene i 2020 ble meldt til instituttet etter at figuren var laget. Detaljer av funnsted viser fordeling for vinter, vår, sommer og høst.

 

4.2 - Biologiske undersøkelser av prøver av strandet krill

Krillprøvene som ble opparbeidet, kom fra Troms (én prøve), Hordaland (én prøve) og Rogaland (seks prøver) (Figur 4.5). Fra samtlige åtte krillprøver ble det kun identifisert én art: norsk storkrill (Meganyctiphanes norvegica). Denne arten er den vanligste krillarten i norske fjorder. Av totalt 333 undersøkte krill var 45 % juvenile/umoden, 15 % hunner og 40 % hanner. Størrelsen på krillen varierte mellom 10 og 41 mm (Figur 4.6). Kjønnsfordeling og størrelse varierte mye mellom de ulike prøvene (områdene). Prøven fra Grasholmen i Troms bestod kun av hunner, hvorav nesten alle var modne (modningsstadium 3) (Figur 4.7). Størrelsen på disse hunnene varierte fra 27 til 41 mm totallengde, med et gjennomsnitt på 35,1 mm. Alle de resterende prøvene inneholdt kun hanner og juvenile/umodne krill. Lengden på de juvenile/umodne dyrene varierte mellom 10 og 30 mm, med et gjennomsnitt på 21,8 mm, mens lengden på hannene varierte mellom 14 og 33 mm, med et gjennomsnitt på 23,4 mm. I prøvene fra Breivik og Haraldseidvågen var omtrent alle hannene i modningsstadium 3 (én hann i modningsstadium 2 i Breivik), mens i de resterende tre prøvene som ikke var ødelagte (Høle, Ilsvåg og Lofthus) var hannene fordelt på modningsstadiene 1, 2 og 3 (Figur 4.7). På en skala fra 0 til 5 ble fettinnholdet i de aller fleste individene vurdert til 0 eller 1 (Figur 4.7). Det er vanligvis lite lipid i krillen om sommeren mens lipidinnholdet er høyt sent på høsten, når krillen skal overvintre i dypet. Med unntak av krillen fra Troms som ble funnet i april, er alle prøvene samlet inn i tidsrommet august til oktober. Det var få observasjoner av gassbobler under skallet til de undersøkte individene (Figur 4.7). Det er derfor ikke mulig å fastslå om krillen døde pga. eksponering for hydrogenperoksid.

I det undersøkte materialet varierte sammensetningen av krillen mye mellom de ulike prøvene, både med hensyn til utviklingsgrad og kjønn, størrelse og modning. Det ble ikke observert noen felles kjennetegn ved krillen som hadde strandet, bortsett fra et mulig lavt lipidinnhold.

 

Figur 4.5: Lokaliteter for prøver av strandet krill. Prøvene fra Viggja og Vargavågen var ødelagte og ble ikke opparbeidet. Prøvene fra Ølen og Lauvvik fergekai var delvis ødelagte, men deler ble opparbeidet (Tabell 3.1).

 

 

Figur 4.6: Lengdefordeling av norsk storkrill, Meganyctiphanes norvegica, per kjønn (juvenile/umodne, hanner, hunner), fra alle de åtte opparbeidete krillprøvene (n = 333).

 

Figur 4.7: Fordeling av modningsstadier (skala 0-4, der 0 = umoden/juvenil og 4 er helt moden) (øverst til v.), lipidmengde (skala 0-5 som beskriver fyllingsgrad av fettperler/lipider i ryggskjold/carapaks der 0 = ingen lipider og 5 = lipider under store deler av ryggskjold og første bakkroppssegment) (øverst til h.), og tilstedeværelse av gassbobler under ryggskjoldet (tilstede/ikke tilstede) (nederst) for alle undersøkte individer av norsk storkrill, Meganyctiphanes norvegica (n = 333), per lokalitet.

 

De mottatte prøvene varierte i kvalitet fra meget god til ødelagt. Kvaliteten, dvs. i hovedsak grad av autolyse, kan være avhengig av tid for innsamling i forhold til når strandingen fant sted, av forholdene på strandingsstedet (sollys, temperatur o.l.), og ikke minst behandling etter innsamling (hvor raskt krillen ble konservert (frosset), og om prøven forble frosset inntil den ble analysert på laboratoriet). Fire prøver var helt eller delvis ødelagt. For prøvene som var i dårligst tilstand, var det ikke mulig å foreta noen analyser. Fra de to delvis ødelagte prøvene kunne en del krill undersøkes. Problemet med delvis ødelagte prøver er at de minste individene i større grad vil bli utelatt i analysen siden de ofte vil være i dårligst tilstand. Resultatet vil dermed ikke være representativt for den opprinnelige størrelsesfordelingen (inkludert stadier, kjønn etc.) av den strandete krillen.

Ved fremtidige forsendelser av strandet krill til Havforskningsinstituttet er det viktig at prøver av strandet krill blir behandlet på riktig måte av dem som tar prøven. En innsamlingsprotokoll er derfor utarbeidet (Vedlegg 3). Mulige naturlige årsaker som kan føre til stranding av krill bør noteres og legges ved den innsendte prøven (predatorer, sterke lyskilder (også måneskinn) som tiltrekker krillen, strøm og tidevannsforhold eller kombinasjoner av ulike fenomener). Tilstedeværelse av større industri i nærheten av strandingsstedet kan også være en forklarende faktor.

4.3 - Gjennomgang av alle rapporterte tilfeller av strandet, død krill

4.3.1 - Ulvøya nordøst for Hitra i Frohavet (Trøndelag) 14.-15. september 2013

Lokalavisen Hitra-Frøya rapporterte søndag 22. september 2013 om noen turgåere som hadde kommet over store mengder av det de omtalte som død rekeyngel på Ulvøya nordøst for Hitra (Figur 4.8) (https://www.hitra-froya.no/nyheter/article8319511.ece). Funnet ble ifølge avisen gjort «sist helg», noe som må bety helgen 14.-15. september (helgen mellom uke 37 og 38). Etter beskrivelsen å dømme (1 cm lange, rosa «rekeyngel») høres dette ut som krill. Turgåerne fant krillen i flere bukter på nordsiden av øyen: «Det var enorme mengder død yngel i flere viker. […] Det var et 30 centimeter tykt lag […].»

På det aktuelle tidspunktet lå det fem oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 10 km fra nordsiden av Ulvøya (Figur 4.8, Tabell 4.2). Fire av disse var i produksjon i uke 37. Det ble avlust med deltametrin og azametifos ved Osholmen i uke 37 (Figur 4.9). Dette anlegget ligger ca. 5 km fra nordsiden av Ulvøya. Et av de andre anleggene avluste med rensefisk i uke 36. I uke 36-37 passerte mange brønnbåter forbi nordsiden av Ulvøya og det var mange anløp ved Ulvan (slaktemerd), men alle brønnbåtene holdt vanlig fart (BarentsWatch).

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill på nordsiden av Ulvøya 14.-15. september 2013 og avlusing med deltametrin og azametifos ved anlegget Osholmen. Driftssimuleringer viser at utslippets drivbane ikke gikk vestover langs nordsiden av Ulvøya (Figur 4.10). Da vi ikke kjenner vindretningen ved utslippstidspunktet, kan vi imidlertid ikke utelukke at et flak av død krill kan ha drevet i den retningen. Vi kjenner heller ikke nøyaktig posisjon for funnstedet av den døde krillen. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedød av krill.

 

Figur 4.8: Kart som viser funnsted (markert med blå firkant) av død krill ved Ulvøya nordøst for Hitra i september 2013 med nærliggende oppdrettsanlegg (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.9: Lus per fisk og avlusingsmetode per uke i 2013 for oppdrettsanlegget Osholmen ved Ulvøya i Frohavet (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill 14.-15. september ble gjort helgen mellom uke 37 og 38.

 

Figur 4.10: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Osholmen (5 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 8.-14. september 2013. Den døde krillen ble funnet på nordsiden av Ulvøya (blå prikk viser ca. funnsted da nøyaktig funnsted ikke er kjent) 14.-15. september. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2013 14.-15. september 37 Ulvøya, Hitra Frohavet 7          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing      
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
13888 Osholmen 5 produksjon 1,78 36 1,55 37 37 kjemisk_bad azametifos, deltametrin
13727 Svellungen 6,5 produksjon 1,88 36 0,78 37 36 rensefisk ingen siden uke 24-25 (emamektin benzoat)
35657 Varden 10 ikke etablert i 2013              
12348 Kåholmen 10 brakklagt             ingen før funntidspunkt
12406 Rauodden 10 produksjon 1,72 36 0,95 37     ingen siden uke 26-27 (emamektin benzoat)
10240 Ilsøya Ø 10 produksjon 1,40 36 1,30 37     ingen siden 2012 (azametifos, deltametrin)
33957 Hofsøya 9 ikke etablert i 2013              
Tabell 4.2: Opplysninger om dato og funnsted av død krill ved Ulvøya nordøst for Hitra i Frohavet, 14.-15. september 2013, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget var i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

 

4.3.2 - Ålfjorden (Hordaland) 30.-31. august 2014

Havforskningsinstituttet fikk melding om død, strandet krill i et ca. 2 km langt belte langs vestsiden av Ålfjorden 1. september 2014 (Figur 4.11). Funnet ble også omtalt i media (https://www.dagbladet.no/nyheter/stranda-dekket-av-dode-reker/60903913, https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/Xw64Vn/Massedod-av-krepsdyr-knyttes-til-fiskeoppdrett?spid_rel=2). I Dagbladet stod det: «Det er tredje dagen strendene blir dekket av døde reker. De ligger i tre forskjellige lag i et 2000 meter langt belte, og stinker.» Krillen ble altså oppdaget i løpet av helgen 30.-31. august 2014 (i slutten av uke 35).

På denne tiden var det sju oppdrettsanlegg i produksjon innenfor en avstand av 20 km fra funnstedet (regnet som posisjon der bildet i Figur 4.11 ble tatt), mens tre var brakklagt (Figur 4.12, Tabell 4.3). Ifølge BarentsWatch hadde mange av de nærliggende anleggene høye lusetall i uke 34 og 35 (Tabell 4.3). Fire anlegg registrerte avlusing i BarentsWatch i uke 34-35, to med rensefisk og to med bademiddelet deltametrin. De to som avluste med deltametrin, Svollandsneset og Ihlholmen, ligger hhv. 9 og 13 km unna funnstedet. Anlegget Raunevågen som ligger 5 km fra funnstedet, registrerte ingen bruk av kjemiske avlusingsmidler i BarentsWatch i 2014 (Figur 4.13), men deltametrin og azametifos ble utlevert til dette anlegget i i sommermånedene juni-august i 2014 (totalt seks utleveringer) (VetReg). I uke 35 da krillen ble funnet, var antall hunnlus per fisk på dette anlegget over lusegrensen. I uke 36 hadde antallet lus falt. Anlegget Stualand som ligger mindre enn 1 km fra funnstedet, registrerte heller ingen bruk av kjemiske avlusingsmidler i 2014 (Figur 4.13), men også til dette anlegget ble det utlevert deltametrin og azametifos i samme tidsperiode (totalt fem utleveringer) (VetReg). Også her var antall hunnlus per fisk over lusegrensen i uke 35; dette anlegget registrerte ikke lus fra uke 36 og ut året. Vi vet ikke om eller eventuelt når disse bademidlene ble brukt, og om de eventuelt ble brukt hver for seg eller sammen, men fall i antall lus fra uke 35 til 36 på Raunevågen kan tyde på avlusing her. Ifølge folk som bor i området, var det minst tre avlusinger med skjørt på Stualand i august.

Driftssimuleringer viser at plumen med lavest konsentrasjon fra et utslipp ved Stualand med stor sannsynlighet ville ha berørt store deler av vestsiden av Ålfjorden (Figur 4.14). Plumen med lavest konsentrasjon fra et utslipp ved Raunevågen ville også med stor sannsynlighet ha berørt store deler av vestsiden av Ålfjorden, men lenger ut i fjorden (Figur 4.15). Plumen fra utslippet av deltametrin i uke 35 fra Svollandsneset drev i mindre grad inn i fjorden (Figur 4.16), men nordlig vind kunne ha ført et flak av død krill innover i fjorden. Plumen fra et modellert utslipp av deltametrin i uke 35 fra Ihlholmen drev i enda mindre grad inn i fjorden (Figur 4.17) (drift av utslippet ble modellert for uke 35 og ikke uke 34 da avlusingen ble gjennomført). Da krillen ble funnet helt i slutten av uke 35, er det lite sannsynlig at utslippet fra Ihlholmen forårsaket massedøden.

Det var mye brønnbåtaktivitet i området i slutten av august da den døde krillen ble funnet (Tabell 4.4). For enkelte av anløpene er det vanskelig å vite ut ifra BarentsWatch hvilket ærend brønnbåtene hadde (nedslakting eller avlusing). Når det gjelder Stualand, så ble så og si alle anløp (for noen brønnbåter kommer det ikke opp data i BarentsWatch) ved anlegget i uke 32-36 etterfulgt av anløp ved slaktemerd, som tyder på at all fisk ble sendt til slakt før anlegget ble lagt brakk i uke 36 (Figur 4.13). Når det gjelder Raunevågen, ble så å si alle anløp ved anlegget i uke 32 og 36-38 etterfulgt av anløp ved slaktemerd som igjen tyder på at all fisk ble sendt til slakt før anlegget ble lagt brakk i uke 38 (Figur 4.13). For anløp i uke 34 og 35 er det uklart hvorfor brønnbåten var ved anlegget da den ikke anløp en slaktemerd umiddelbart etter anløpet ved Raunevågen. Det ville være dårlig økonomi å avluse fisk rett før nedslakting, noe som taler mot avlusing ved Stualand i uke 34-35. Om det ble avlust ved Raunevågen disse ukene vet vi ikke.

I Ålfjorden i august 2014 var det et sammenfall i tid og rom mellom stranding av krill og avlusing med bademidler. Driftssimuleringer viser at plumen fra utslippet ved Svollandsneset ikke traff funnstedet (Figur 4.16). En nordlig vind ville ha blåst et flak av krill innover i fjorden. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedøden av krill.

 

Figur 4.11: Strandet og død krill langs vestsiden av Ålfjorden 1. september 2014.

 

 

Figur 4.12: Kart som viser funnsted av død krill i Ålfjorden 1. september 2014 med nærliggende oppdrettsanlegg (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/). Blå stjerne markerer lokasjon der bildet (Figur 4.11) ble tatt.

 

 

Figur 4.13: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2014 for oppdrettsanleggene Stualand (øverst) og Raunevågen (nederst) i Ålfjorden (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill ble gjort i uke 35.

 

 

Figur 4.14: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Stualand (<1 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 26. august -1. september 2014. Den døde krillen ble funnet langs vestsiden av Ålfjorden (blå prikk viser ca. funnsted da krillen ble funnet over et område på flere kilometer) i tidsrommet 30. august til 1. september. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

 

Figur 4.15: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Raunevågen (5 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 26. august -1. september 2014. Den døde krillen ble funnet langs vestsiden av Ålfjorden (blå prikk viser ca. funnsted da krillen ble funnet over et område på flere kilometer) i tidsrommet 30. august til 1. september. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

 

Figur 4.16: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Svollandsneset (9 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 26. august -1. september 2014. Den døde krillen ble funnet langs vestsiden av Ålfjorden (blå prikk viser ca. funnsted da krillen ble funnet over et område på flere kilometer) i tidsrommet 30. august til 1. september. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

 

Figur 4.17: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Ihlholmen (13 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 26. august -1. september 2014. Den døde krillen ble funnet langs vestsiden av Ålfjorden (blå prikk viser ca. funnsted da krillen ble funnet over et område på flere kilometer) i tidsrommet 30. august til 1. september. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2014 30.-31. august 35   Ålfjorden 8        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Stualand (26235) <1 produksjon 8,60 (over grensen for hunnlus) 34 10,20 (over grensen for hunnlus) 35     ingen siden 2012 (azametifos, annet virkestoff)
Raunevågen (13867) 5 produksjon 14,73 (over grensen for hunnlus) 34 19,75 (over grensen for hunnlus) 35 34 rensefisk ingen siden 2012 (azametifos, annet virkestoff)
Svollandsneset (22955) 9 produksjon 17,80 (over grensen for hunnlus) 34 16,10 (over grensen for hunnlus) 35 34, 35 kjemisk_bad deltametrin
Loddetå (28996) 9 produksjon 7,50 34 ikke telt lakselus i uke 35-37   32, 33 kjemisk_bad deltametrin
Ihlholmen (27095) 13 produksjon 12,00 (over grensen for hunnlus) 33 5,05 (over grensen for hunnlus) 35 34 kjemisk_bad deltametrin
Buholmen (25655) 3 brakklagt             ingen siden 2012 (azametifos, deltametrin, cypermetrin, diflubenzuron, annet virkestoff)
Svalland (20538) 8 brakklagt torskelokalitet            
Tittelsnes (25815) 12 produksjon 3,53 (over grensen for hunnlus) 31 ikke telt lakselus i uke 32-38       ingen siden uke 25 (deltametrin)
Mælen (12127) 17 produksjon 4,03 34 8,03 (over grensen for hunnlus) 35 34, 35 rensefisk ingen siden uke 28 (azametifos, deltametrin)
Dyrnes (12128) 19 brakklagt/utslakt 1,60 (over grensen for hunnlus) 34 ikke telt lakselus fra uke 35 og ut i 2015       ingen siden uke 19 (hydrogenperoksid)
Tabell 4.3: Opplysninger om dato og funnsted av død krill i Ålfjorden, 30.-31. august 2014, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.
Navn Båt 1 Båt 2
Stualand (26235) Nedslakting? Lifjell 26.08.2014 og 28.08.2014 (mellom slaktemerder) Seigrunn 29.08.2014 (mellom slaktemerder)
Raunevågen (13867) Nedslakting? Firda Savior 28.08.2014 (mellom slaktemerder) og 23.08.2014 (etter slaktemerd)  
Svollandsneset (22955) ingen  
Loddetå (28996) ingen  
Ihlholmen (27095) Nedslakting?: Firda Savior 23.08.2014 (mellom slaktemerder)  
Buholmen (25655) Passering: Ronja Carrier i nærheten av funnsted 29.-31.08.2014  
Tittelsnes (25815) Nedslakting. Firda Savior 20.08.2014 (før slaktemerd) Nedslakting. Ronja Sund 21.08.2014 (før slaktemerd)
Mælen (12127) ingen  
Dyrnes (12128) Nedslakting? Ronja Sund (Øysund) 30.08.2014 (mellom slaktemerder) Nedslakting. Lifjell 30.08.2014 (før slaktemerd)

 

Tabell 4.4: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i uke 34-35 i nærheten av funnsted av død krill i Ålfjorden (30.-31. august 2014).

 

4.3.3 - Strøksnes i Sørfolda (Nordland) 9. september 2014

Avisen Nordland omtalte tirsdag 9. september 2014 (uke 37) at fjæra ved Strøksnes i Sørfold i Nordland var full av rekelignende krepsdyr (https://www.an.no/nyheter/det-stinket-noe-sa-inn-i-granskauen/s/1-33-7574650?&redirectNr=1). Artikkelen sier ikke noe om akkurat hvilken dag funnet ble gjort, men det var sannsynligvis 1-2 dager før artikkelen ble publisert. Bildet i artikkelen viser at det er snakk om krill. Leder i Sørfold fiskerlag uttalte til avisen: «Krillen kom med flo og ble liggende igjen når det ble fjære. Jeg så at de var levende når de kom fra havet». Han fortalte også at han husket at det samme skjedde da han var guttunge.

I 2014 var det fire oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 10 km fra fjæresteinene ved Strøksnes (Figur 4.18, Tabell 4.5). Tre av disse var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Ved anlegget som ligger lengst vekk fra Strøksnes, Kines, ble det i uke 36 avlust med både azametifos og deltametrin (Figur 4.19, Tabell 4.5). Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler der bruken ikke ble rapportert til BarentsWatch (VetReg). Det var ingen brønnbåter i fjorden i uke 36-37.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill i fjæra ved Strøksnes rett før 9. september 2014 og avlusing med bademidlene deltametrin og azametifos ved anlegget Kines 9 km unna i uke 36. Driftssimuleringer viser at plumen fra utslippet ved Kines ikke traff Strøksnes (Figur 4.20). En sørlig vind ville ha blåst et flak av krill rett i fjæra ved Strøksnes. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedøden av krill.

 

Figur 4.18: Kart som viser funnsted (markert med blå firkant) av død krill på Strøksnes i Sørfolda i september 2014 med nærliggende lokaliteter for lakseoppdrett (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur. 4.19: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2014 for oppdrettsanlegget Kines i Sørfolda (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill ble gjort i uke 37.

 

 

Figur 4.20: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Kines (9 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 3.-9. september 2014. Den døde krillen ble funnet i Strøksnes (blå prikk) rett før 9. september. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2014 9. september 37 Strøksnes Sørfolda 0          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing      
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11269 Jektvika I 1 produksjon 0,34 36 0,88 37 36 rensefisk ingen siden uke 28-29 (emamektin benzoat)
36117 Matvika 5 ikke etablert i 2014              
29576 Kalvik 6 brakklagt             ingen siden uke 13 (azametifos, deltametrin)
10513 Nedre Kvarv 8 produksjon 0,17 36 0,12 37 34 kjemisk_bad azametifos og deltametrin
13297 Kines 9 produksjon 1,41 36 0,13 37 36 kjemisk_bad azametifos og deltametrin

Tabell 4.5: Opplysninger om dato og funnsted av død krill på Strøksnes i Sørfolda, 9. september 2014, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

 

4.3.4 - Krossneset på Byre, Fisterfjorden (Rogaland) 1.april 2015

I 2020 ble Havforskningsinstituttet orientert om en del eldre tilfeller av strandet krill, deriblant et tilfelle på Krossneset på Byre 1. april 2015 (Figur 4.21). Aftenbladet skrev om dette funnet (https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/By7K0/her-har-de-reket-i-land-dde). Innmelder fortalte også om tilfeller av død krill i Høgsfjorden og Jøsenfjorden, men de har vi ikke mottatt mer informasjon om.

På det aktuelle tidspunktet var det ni oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet, hvorav sju var i produksjon (Tabell 4.6). Ingen av disse anleggene rapporterte om avlusing i uke 13 eller 14 (krillen ble funnet i uke 14). To av anleggene rapporterte om avlusing med deltametrin tidligere på året. Ifølge VetReg ble det i mars utlevert deltametrin til Nautvik og Smal Skar, og hydrogenperoksid til Skiftesvika. Disse tre anleggene ligger hhv. 2,5, 5 og 4 km fra funnstedet. Vi vet ikke om og eventuelt når disse bademidlene ble brukt. Antall lus sank fra uke 13 til uke 14 på alle de tre anleggene (Tabell 4.6).

Ved Kjeringå og Nautvik var det anløp av brønnbåt hhv. 26 og 28. mars, sannsynligvis i forbindelse med nedslakting.

Basert på de tilgjengelige opplysningene kan vi ikke for Krossneset i april 2015 trekke noen konklusjon om et eventuelt sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg.

Figur 4.21: Kart som viser funnsted (markert med svart runding) av død krill på Krossneset på Byre 1. april 2015 med nærliggende lokaliteter for lakseoppdrett (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/). Skiftestvika er et nedlagt anlegg som lå vest for øyen Bokn (hvit runding på kartet).

 

Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2015 1. april 14 Krossneset på Byre Fisterfjorden 8        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Nautvik (13221) 2,5 produksjon 2,51 13 1,48 14     ingen registrert på anlegget
Smal Skar (11939) 5 produksjon 2,16 13 0,92 14     ingen registrert på anlegget
Kunes (13222) 5,5 produksjon 1,58 13 0,65 14     ingen siden 2013 (annet virkestoff)
Langavika (11928) 8 brakklagt             ingen siden 2013 (deltametrin, teflubenzuron)
Kobbavika (10113) 7 produksjon 7,23 13 ikke registrert 14 15 deltametrin også uke 5-6 (deltametrin)
Djupevik (10110) 8 produksjon 0,17 13 0,24 14     ingen siden uke 10 (deltametrin)
Kjeringå (18275) 7 produksjon 2,20 13 ikke registrert 14     ingen siden 2012 (annet virkestoff)
Skiftesvika (26738) 4 produksjon 7,64 13 3,82 14     ingen siden 2014 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
Atlatveit (20496) 7 brakklagt             ingen registrert på anlegget
Tabell 4.6: Opplysninger om dato og funnsted av død krill på Krossneset på Byre i Fisterfjorden, 1. april 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

 

4.3.5 - Bersagel i Høgsfjorden (Rogaland) 16. april 2015

Havforskningsinstituttet ble i 2020 gjort oppmerksom på et eldre oppslag på Facebook, datert 16. april 2015 (uke 16), som omtaler funn av døde reker på stranden i Bersagel (Figur 4.22). Bildene viser at det var krill. Innlegget på Facebook nevner ikke eksakt funnsted. Vi antar at det var Dreggjaviga da bildene antyder kaifundament. Personen skrev at det var andre gang i 2015 at han observerte dette i samme område.

På det aktuelle tidspunktet var det ti anlegg innen en avstand av 10 km fra antatt funnsted (Dreggjaviga) (Figur 4.22), hvorav fire er landanlegg. Kun ett av anleggene i sjø var i produksjon i april 2015 (Tabell 4.7). Her var lusetallene lave og ingen kjemisk avlusing ble rapport for uke 15 eller 16. I første halvdel av 2015 fikk dette anlegget, Store Teistholmen Ø, bare utlevert emamektin benzoat, og bruken av dette ble rapportert til BarentsWatch (Tabell 4.7).

I uke 15 var det ingen brønnbåter i Høgsfjorden, mens i uke 16 passerte brønnbåter funnstedet på vei inn og ut fjorden (BarentsWatch).

I Bersagel i Høgsfjorden i april 2015 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.22: Kart som viser antatt funnsted (markert med blå stjerne) av død krill på Bersagel i Høgsfjorden 16. april 2015 med nærliggende lokaliteter for lakseoppdrett (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2015 16. april 16 Bersagel Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11971 Store Teistholmen Ø 8 produksjon 0,25 15 0,09 16     ingen siden uke 10-11 (emamektin benzoat)
13220 Kalhag 5 brakklagt             ingen siden 2014 (azamrtifos, deltametrin)
11957 Indre Slettavikneset 2 brakklagt             ingen siden 2014 (azamrtifos, deltametrin)
10114 Ims IV 6 landanlegg              
11954 Ims II 6 landanlegg              
11927 Lerangsvågen land 4 landanlegg              
11921 Oanes land 9 landanlegg              
11922 Oanes Sjø 9 brakklagt             ingen registreringer på anlegget
11938 Aspøy Ø 2 brakklagt             ingen registreringer på anlegget
11942 Aspøy NV 2 brakklagt             ingen registreringer på anlegget
Tabell 4.7: Opplysninger om dato og funnsted av død krill på Bersagel i Høgsfjorden, 16. april 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.6 - Dalsvågen i Gandsfjorden (Rogaland) 19. juli 2015

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Rogalands Avis om funn av mye død, strandet krill i Dalsvågen i Gandsfjorden i juli 2015 (Figur 4.23).

Det nærmeste oppdrettsanlegget til Dalsvågen ligger 10 km unna (Figur 4.24). De fleste nærliggende anleggene var brakklagt sommeren 2015 (Tabell 4.8). Det var ingen rapportert kjemisk avlusing på de to oppdrettsanleggene som var i produksjon, i ukene 28-29 (rett før den døde krillen ble funnet). Etter en utlevering av emamektin benzoat til Store Teistholmen Ø i mars 2015, der bruken ble registrert i BarentsWatch, ble det ikke utlevert noen avlusingsmidler til dette anlegget før i oktober 2015. Diflubenzuron ble i mai utlevert til Rossholmen, men bruken av dette avlusingsmiddelet har ikke blitt rapportert til BarentsWatch. Det er imidlertid usannsynlig at diflubenzuron (som hemmer skallskiftet), om dette ble brukt i løpet av sommeren 2015, skulle føre til massedød av krill i løpet av et kort tidsrom (avsnitt 3.2). Rossholmen ligger dessuten 20 km fra funnstedet.

I juli 2015 var det brønnbåtaktivitet ved Hidlekjerringa og Rossholmen N, men disse anleggene ligger hhv. 19 og 20 km unna, og brønnbåtene var der 8. juli. Utover anløpene ved disse to anleggene var det ingen brønnbåttrafikk i området i uke 28-29.

I Dalsvågen i juli 2015 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.23: Strandet og død krill i Dalsvågen i Gandsfjorden 19. juli 2015.

 

 

Figur 4.24: Kart som viser funnsted (markert med blå stjerne) av død krill i Dalsvågen i Gandsfjorden 19. juli 2015 med nærliggende lokaliteter for lakseoppdrett (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).
Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2015 19. juli 29 Dalsvågen Gandsfjorden 8        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Store Teistholmen Ø (11971) 10 produksjon 1,05 28 0,79 29 27-29 rensefisk ingen siden uke 10 og 11 (emamektin benzoat)
Kalhag (13220) 15 brakklagt             ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Indre Slettavikneset (11957) 15 brakklagt             ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Solbakk(11959) 18 brakklagt             ingen siden 2013 (deltametrin)
Hidlekjerringa (33797) 19 brakklagt 0,50 26 ikke telt lus uke 27-39       ingen siden uke 21- 23 (azametifos, annet virkestoff)
Rossholmen N (12003) 20 produksjon 0,57 28 0,70 29     ingen siden uke 4 (emamektin benzoat)

Tabell 4.8: Opplysninger om dato og funnsted av død krill i Dalsvågen i Gandsfjorden, 19. juli 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.7 - Småbåthavnen i Narvik i Ofotfjorden (Nordland) 27. september 2015

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av avisen Fremover om funn av mye strandet krill i småbåthavnen ved Narvik i september 2015 (Figur 4.25). Tilsendte bilder viser at krillen både lå på stranden og ute i sjøen. Finner fortalte at hun aldri hadde observert noe lignende før. Saken ble omtalt i avisene Fremover (https://www.fremover.no/lokale-nyheter/narvik/fiskeri-og-havbruk/fant-fjara-full-av-dod-krill/s/5-17-83068) og Nordland (https://www.an.no/narvik/fiskeri-og-havbruk/det-var-millioner-av-dem-og-de-stinket/s/5-4-182984).

Det ligger to oppdrettsanlegg tvers over fjorden fra Narvik, ien avstand av 6-7 km (Figur 4.26, Tabell 4.9). Det ble ikke rapportert om avlusing i BarentsWatch ved noen av disse i hele 2015 (Figur 4.27). På begge anleggene sank imidlertid antallet lus per fisk fra et høyt antall i uke 38 til tilnærmet null i uke 39, noe som tyder på at det likevel foregikk avlusing (Figur 4.27, Tabell 4.9). Ifølge VetReg fikk Gammelveggen utlevert deltametrin og azametifos 21. september 2015. Tjukkeneset finnes ikke i VetReg. Det ble ikke registrert noen brønnbåtaktivitet ved Gammelveggen eller Tjukkeneset i tiden rundt funnet av død krill.

Nordland Fylkes Fiskarlag fikk innsyn i en tilsynsrapport fra Mattilsynet fra Gammelveggen som slo fast at avlusing hadde funnet sted:

«I helsetjenesterapport blir det opplyst at lokaliteten ble badebehandla mot lus med kombinasjon Deltametrin/Azametifos i uke 39 2015. Dette framkommer ikke av den ukentlige luserapporteringen».

Det var et sammenfall i tid og rom mellom stranding av krill i havnen i Narvik 27. september 2015 og avlusing med en kombinasjon av bademidlene deltametrin og azametifos ved anlegget Gammelveggen 7 km nordvest for funnstedet. Lusetall tyder på at det samtidig også ble avlust med de samme midlene ved Tjukkeneset. Driftssimuleringer av utslipp fra Gammelveggen og Tjukkeneset viser at avlusingsvannet med stor sannsynlighet drev innover eller utover fjorden langs Veggfjellet, men ikke over fjorden til Narvik (Figurer 4.28, 4.29). Krillen kan likevel ha flytt opp etter kontakt med plumen og deretter blitt blåst på land på sørsiden av fjorden. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedøden av krill.

 

Figur 4.25: Strandet og død krill i Lillefjæra i småbåthavnen ved Narvik i Ofotfjorden 27. september 2015.

 

 

Figur 4.26: Kart som viser funnstedet av død krill i Ofotfjorden (småbåthavnen i Narvik) 27. september 2015 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.27: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2015 for oppdrettsanleggene Gammelveggen/Tortenneset (øverst) og Tjukkeneset (nederst) (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill ble gjort i uke 39.

 

 

Figur 4.28: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Gammelveggen/Tortenneset (7 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 21.-27. september 2015. Den døde krillen ble funnet i Narvik (blå prikk) 27. september. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

 

Figur 4.29: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Tjukkeneset (6 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 21.-27. september 2015. Den døde krillen ble funnet i Narvik (blå prikk) 27. september. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.
Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2015 27. september 39 småbåthavn (Lillefjæra) ved Narvik Ofotfjorden 0        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Tortenneset/Gammelveggen (31297) 7 produksjon 1,62 (over grensen for hunnlus) 38 0,02 39     ingen registert på anlegget
Tjukkeneset (31077) 6 produksjon 1,90 (over grensen for hunnlus) 38 0,20 40     ingen registert på anlegget
Kvernes (28196) 19 brakklagt             ingen siden 2013 (cypermetrin, deltametrin)

Tabell 4.9: Opplysninger om dato og funnsted av død krill i småbåthavnen i Narvik i Ofotfjorden, 27. september 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.8 - Vikavågen ytterst i Hemnfjorden (Trøndelag) 9. oktober 2015

Havforskningsinstituttet fikk bilder og informasjon om tid og sted for funn av død krill tilsendt fra Hemne kommune (Figur 4.30).

Det lå 17 anlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet på det aktuelle tidspunktet (Figur 4.31), hvorav to er landanlegg. Av anleggene i sjø var ni i produksjon da krillen ble funnet (Tabell 4.10). To av disse lå 8 km fra funnstedet. Kistvika avluste med deltametrin og azametifos den samme uken som den døde krillen ble funnet (Tabell 4.10, Figur 4.32). Det andre anlegget, Kjørsvikgrunn, avluste ikke i den aktuelle uken. Kjørsvikgrunn fikk utlevert emamektin benzoat i mai (VetReg) som ble brukt i uke 27-29 (BarentsWatch), men fikk ikke utlevert andre avlusingsmidler før funnet av død krill. De andre anleggene ligger 11 km eller lenger fra funnstedet (Tabell 4.10).

Mange brønnbåter passerte ute i Trondheimsleia i det aktuelle tidsrommet. Kun én brønnbåt var inne i Hemnfjorden til anlegget Stokkvika i slutten av september. Denne gjorde mange runder i sakte fart på fjorden ved anlegget (Figur 4.33). Dette anlegget avluste med bademidler i uke 40 (annet virkestoff), og det er mulig at det var avlusingsvann brønnbåten slapp ut under rundene i fjorden.

Driftssimulering av utslippet av bademidler fra Kistvika viser at plumen sannsynligvis drev nordover (Figur 4.34). Sannsynligheten for at avlusingsvann med den laveste konsentrasjonen kan ha drevet inn i Vikavågen var rundt 40 %. Det ble også gjennomført driftssimuleringer av utslipp av avlusingsvann fra tre andre anlegg i området. Simuleringene viser at områder vest for Vikavågen ble berørt av utslippet fra Stokkvika (Figur 4.35) (som avluste med annet virkestoff i uke 40). Simulert drift av potensielle utslipp fra to anlegg ute i Trondheimsleia viser at utslipp herfra ikke ville ha drevet inn i Hemnfjorden (Figurer 4.36, 4.37).

Det var et sammenfall i tid og rom mellom stranding av krill i Vikavågen 9. oktober 2015 og avlusing med bademidlene deltametrin og azametifos ved anlegget Kistvika som ligger 8 km sør for funnstedet. Driftssimulering viser at plumen berørte funnstedet, og det er derfor sannsynlig at det var avlusingen på Kistvika i uke 41 som tok livet av krillen.

 

Figur 4.30: Strandet og død krill i Vikavågen ytterst i Hemnfjorden 9. oktober 2015 (foto: Hemne kommune).

 

 

Figur 4.31: Kart som viser funnsted (markert med blå stjerne) av død krill i Vikavågen i Hemnfjorden 9. oktober 2015 med nærliggende oppdrettsanlegg (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.32: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2015 for oppdrettsanleggene Kjørsvikgrunn (øverst) og Kistvika (nederst) (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill ble gjort i uke 41.

 

 

Figur 4.33: Brønnbåtaktivitet i Hemnfjorden i uke 40 i 2015 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Frøytind.

 

 

Figur 4.34: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Kistvika (8 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 3.-9. oktober 2015. Den døde krillen ble funnet i Vikavågen (blå prikk) 9. oktober. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

 

Figur 4.35: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Stokkvika (14 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 3.-9. oktober 2015. Den døde krillen ble funnet i Vikavågen (blå prikk) 9. oktober. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

 

Figur 4.36: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Badstuvika (13 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 3.-9. oktober 2015. Den døde krillen ble funnet i Vikavågen (blå prikk) 9. oktober. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Figur 4.37: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Hausan (15 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 3.-9. oktober 2015. Den døde krillen ble funnet i Vikavågen (blå prikk) 9. oktober. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2015 9. oktober 41 Vikavågen Hemnfjorden 7        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Kistvika (13573) 8 produksjon 2,68 (over grensen for hunnlus) 40 0,80 41 41 kjemisk_bad azametifos og deltametrin
Stokkvika (19015) 14 produksjon 1,16 (over grensen for hunnlus) 40 1,10 (over grensen for hunnlus) 41 40 kjemisk_bad annet virkestoff
Fugløya S (19115) 7 brakklagt             ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Kjørsvikgrunn (26135) 8 produksjon 0,21 40 0,19 41 34-37 rensefisk ingen siden uke 29 (emamektin benzoat)
Småskjæra (13724) 7 brakklagt             ingen registrert på anlegget
Storskogøya (19016) 11 produksjon 1,17 40 1,14 41 33, 34 rensefisk ingen siden 2013 (azametifos, deltametrin)
Badstuvika (13572) 13 produksjon 2,13 40 0,40 41 35-37, 40 rensefisk ingen siden 2013 (azametifos, deltametrin)
Strandabukta (13892) 14 brakklagt             ingen siden 2013 (deltametrin)
Hausan (30257) 15 produksjon 3,60 40 3,70 41 34-38, 40 rensefisk ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Slåttholmen (26155) 15 produksjon 1,00 40 1,80 41 37, 38, 40 rensefisk ingen siden 2012 (azametifos, emamektin benzoat)
Hafsmo (29697) 11 produksjon 1,80 (over grensen for hunnlus) 40 1,00 41 30, 36, 40 rensefisk ingen siden 2014 (hydrogenperoksid, annet virkestoff)
Forrahammaren (33697) 13 produksjon 2,05 (over grensen for hunnlus) 40 2,10 (over grensen for hunnlus) 41 30, 36, 40 rensefisk ingen siden uke 32 (annet virkestoff)
Trøan/Bjørklibukta (13677) 16 brakklagt 3,50 38 ikke telt lus uke 39-49   32, 38 kjemisk_bad annet virkestoff, deltametrin
Bergneset N (27295) 17 brakklagt             ingen registrert på anlegget (annet virkestoff)
Bringberget (13491) 14 brakklagt             ingen siden 2013 (annet virkestoff)
Nernesset (13178) 14 landanlegg              
Vestseøra (24096) 20 landanlegg              
Tabell 4.10: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Vikavågen i Hemnfjorden i 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.9 - Storvika og Molovika i Stjørdal i Stjørdalsfjorden (Trøndelag) 13. mars 2016

Turgåere oppdaget den strandete krillen, som lå i et sammenhengende belte fra Storvika til Molovika i Stjørdal (en strekning på ca. en halv kilometer) (Figur 4.38). Funnet ble også omtalt i media (https://www.bladet.no/nyheter/2016/03/13/Vasser-i-reker-i-Storvika-12273625.ece).

Trondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord. Akvakulturlokaliteten i Trondheim ligger på land (Figur 4.38) Noen brønnbåter passerte forbi ute i Trondheimsfjorden i uke 9-10 i vanlig fart.

I Stjørdal i Trondheimsfjorden i mars 2016 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.38: Kart som viser funnstedet av død krill i Stjørdal (markert med svart runding) den 13. mars 2016 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

4.3.10 - Hellesylt badestrand innerst i Sunnylvsfjorden (Møre og Romsdal) 14. mars 2016

Turgåere oppdaget strandet krill på badestranden i Hellesylt i midten av mars 2016. Saken ble omtalt i media den 14. mars (http://www.smp.no/nyheter/indre/2016/03/14/Fullt-av-krill-p%C3%A5-stranda-12277304.ece). Vi har ikke mer informasjon om funntidspunkt enn dette.

Nærmeste oppdrettsanlegg ligger mer enn 25 km unna Hellesylt (Figur 4.39). Ifølge BarentsWatch var det stor brønnbåtaktivitet i munningen av Synnulvsfjorden den 7. og 10. mars (uke 10) (Figur 4.40). Rostein gikk frem og tilbake mellom dette området og anleggene Vindsnes og Overåneset V, som ligger hhv. 38 og 28 km fra funnstedet. I munningen av fjorden (24-25 km fra funnstedet) sirklet båten i sakte fart. På Vindsnes ble det avlust med hydrogenperoksid i uke 10, mens det ble avlust med deltametrin, azametifos og hydrogenperoksid ved Overåneset V samme uke (Figur 4.41). Sannsynligvis tømte Rostein avlusingsvannet i munningen av fjorden. En enkelt tømming blir raskt fortynnet, men gjentatte tømminger på samme sted gjør at plumen kan drive lenger. Dette tilfellet er vanskelig å simulere. Vi kjenner ikke antall utslipp, tid mellom utslippene, uttømmingsraten, fart under tømming eller volum av utslippsvann. Dette må vi ha brukbare estimater på før det kan gjøres en simulering. Ut ifra tidligere simuleringer (Refseth mfl. 2019), anser vi det som umulig at kjemikalievannet kan drive 20 km. Et annet spørsmål er hvor langt et flak av død krill eventuelt kan drive uten å bli spist av sjøfugl eller gå i oppløsning.

Det ble imidlertid gjennomført simuleringer av utslipp av avlusingsvann ved Overåneset V (punktutslipp). Simuleringene viste at plumen ikke drev inn i Synnulvsfjorden (Figur 4.42).

Gitt våre simuleringer, samt tidligere modellresultater og den såpass lange avstanden mellom utslipp av avlusingsvann og funnsted for død krill, anser vi det ikke som sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill i Hellesylt i mars 2016, uansett om avlusingsvannet ble sluppet direkte ut fra anleggene eller fra brønnbåt.

 

Figur 4.39: Kart som viser funnstedet av død krill i Hellesylt i Synnulvsfjorden (markert med svart runding) rett før den 14. mars 2016 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).
Figur 4.40: Brønnbåtaktivitet i munningen av Synnulvsfjorden i uke 10 i 2016 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Rostein.

 

 

Figur 4.41: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2016 for oppdrettsanleggene Vindsnes (øverst) og Overåneset V (nederst) (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill ble rapportert mandag i uke 11.

 

 

Figur 4.42: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Overåneset V (28 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 7.-14. mars 2016. Den døde krillen ble funnet i Hellesylt (utenfor nederste kant av kart) rett før den 14. mars. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

 

4.3.11 - Eldrevika på Sandhornøy i Nordfjorden (Nordland) 8. oktober 2016

Miljødirektoratet ble 8. oktober 2016 varslet om et solid belte av «rekeyngel» i fjæra i Eldrevika (Figur 4.43).

Av fem oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra funnstedet var tre brakklagt på det aktuelle tidspunktet. De to anleggene som var i produksjon, lå hhv. 14 og 16 km fra Eldrevika. Storevika avluste med emamektin benzoat i uke 39, altså uken før funnet av død krill (Tabell 4.11). Det er imidlertid usannsynlig at fôrmiddelet emamektin benzoat skulle føre til massedød av krill i løpet av et kort tidsrom (avsnitt 3.2). Det ble kun skrevet ut emamektin benzoat til disse to anleggene i 2016 (VetReg).

Det var ingen brønnbåtaktivitet ved de nærliggende anleggene i dagene rett før funnet av død krill.

I Eldrevika i oktober 2016 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.43: Kart som viser funnstedet av død krill i Eldrevika ved Sandhornøy i Nordfjorden (markert med svart runding) den 8. oktober 2016 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2016 8. oktober 40 Eldrevika Nordfjorden 0        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusingsuke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Kjerkvika (11112) 3 brakklagt             ingen lusedata før uke 45 2016
Hammarvika (18717) 6 brakklagt             ingen lusedata før 2018
Mulnesodden (35617) 7 brakklagt             ingen lusedata før 2019
Kjølvika (18715) 11               oppstart i 2020
Storevika (35817) 14 produksjon 1,04 39 0,42 40 31, 32, 38, 39 kjemisk_fôr emamektin benzoat
Leirvik (30857) 16 produksjon 0,05 39 0,07 40 34, 35 kjemisk_fôr emamektin benzoat
Tabell 4.11: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Eldrevika på Sandhornøy i Nordfjorden i 2016, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.12 - Haukøya og Tjårrnes i Tysfjorden (Nordland) 7.-9. oktober 2016

Fiskeridirektoratet ble 11. oktober 2016 varslet om døde reker/krill både ved kaien på Tjårrnes og på Haukøya, begge steder i Tysfjorden (Figurer 4.44, 4.45). Begge steder var det blitt observert død krill helgen 7.-9. oktober (uke 40). De to funnstedene ligger 24-25 km fra hverandre, langs kystlinjen.

Innenfor en avstand av 20 km fra Tjårrnes ligger det åtte oppdrettsanlegg, hvorav ett er en torskelokalitet. Av lakseoppdrettsanleggene var tre i produksjon i det aktuelle tidsrommet (Tabell 4.12). Det nærmeste anlegget, Salaluokta (2 km), avluste mekanisk i ukene 37-39. Azametifos og deltametrin ble utlevert til anlegget 4. juli 2016 (VetReg) og brukt til avlusing i uke 28. Etter denne datoen var det ingen flere utleveringer til dette anlegget. Anlegget Bjørkvik (8 km) avluste med azametifos og deltametrin i ukene 33-35. Disse avlusingsmidlene ble utlevert til anlegget 23. august; ingen flere avlusingsmidler ble utlevert etter denne datoen. Josommarset (18 km) hadde høye lusetall i ukene 40-44, her ble det avlust med azametifos i uke 45 (etter krillfunnet).

Innenfor en avstand av 20 km fra Haukøya ligger det bare to anlegg, hvorav begge var brakklagt på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.13).

I uke 39 var det flere brønnbåter innom anlegget Salaluokta, men ingen etter 29. september, dvs. sju dager før den døde krillen ble observert. Brønnbåtene gikk flere runder i sakte fart på fjorden rundt anlegget (Figur 4.46). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, disse brønnbåtene slapp ut. Fra BarentsWatch er det ikke lett å se hva ærendet var for alle brønnbåtene, muligens var det i forbindelse med slakting. I uke 40 var det ingen brønnbåttrafikk i Tysfjorden.

I Tysfjorden i oktober 2016 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill på Haukøya og Tjårrnes og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill. Det er umulig å si om de to funnene hadde noe med hverandre å gjøre eller var uavhengige hendelser.

 

Figur 4.44: Strandet og død krill på Haukøya i Tysfjord 7.-8. oktober 2016.

 

 

Figur 4.45: Kart som viser funnsted av død krill i Tysfjord (markert med blå stjerner) den 7.-9. oktober 2016, Haukøya i nord og Tjårrnes i sør, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.46: Brønnbåtaktivitet ved anlegget Salaluokta i uke 39, 2016 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Korsholmen.

 

Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2016 7.-9. oktober 40 Tjårrnes Tysfjorden 0        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Salauokta (30957) 2 produksjon 0,89 39 0.61 40 37-39 mekanisk ingen siden uke 28 (azametifos og deltametrin)
Risvik (21176) 5 brakklagt             ingen siden 2015 (azametifos, cypermetrin)
Hulløyhamn Ø (21516) 5 brakklagt             ingen siden 2015 (azametifos, cypermetrin, deltametrin)
Bjørkvik (31317) 8 produksjon 0,69 39 0.79 40 38 mekanisk ingen siden uke 33-35 (azametifos og deltametrin)
Rahkasluokta (30637) 5 brakklagt             ingen siden 2015 (azametifos, cypermetrin, deltametrin)
Forsåstorvika (19278) 18 brakklagt             ingen siden uke 20 (hydrogenperoksid)
Tømmervik S (21175) 14 torskelokalitet              
Josommarset (25736) 18 produksjon 0,64 39 1.91 40 37 mekanisk ingen siden uke 17 (hydrogenperoksid)
Tabell 4.12: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Tjårrnes i Tysfjorden i 2016, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.
Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2016 7.-8. oktober 40 Haukøya Tysfjorden 0        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Stormneset (11290) 11 brakklagt             ingen siden 2014 (azametifos, cypermetrin)
Forsåstorvika (19278) 11 brakklagt             ingen siden uke 19-20 (hydrogenperoksid)

 

Tabell 4.13: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Haukøya i Tysfjorden i 2016, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.13 - Fyksesund i Hardangerfjorden (Hordaland) 6. mars 2017

Den 6. mars 2017 ble Havforskningsinstituttet kontaktet av Mattilsynet som hadde mottatt melding fra publikum om en strand i Fyksesund som var «dekket av døde reker». Tilfellet ble ikke undersøkt nærmere, hverken med hensyn til eksakt dato for funn, funnsted, eller om dette faktisk dreide seg om krill og ikke reker. Men da alle rapporter om døde «reker» som har blitt nærmere undersøkt, alltid har vist seg å dreie seg om strandet krill, har vi antatt at også i Fyksesund var det død krill som ble observert. Funnstedet (posisjon) er satt til midtpunktet av sundet (rett ved Klyve) (Figur 4.47), mens dato for funnet er antatt å være 6. mars (mandag i uke 10).

Det ligger seks oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra midtpunktet av Fyksesund, ett av disse er et blåskjellanlegg og ett (det nærmeste matfiskanlegget) lå brakk på det aktuelle tidspunktet. Ingen av de fire anleggene i produksjon, alle lokalisert ute i hovedfjorden, hadde påfallende høye lusetall i uken før funnet (Tabell 4.14). Ingen kjemisk avlusing ble rapportert i hele 2017 for noen av de fire anleggene. Det ble heller ikke utlevert noen kjemiske avlusingsmidler til noen av anleggene dette året, med unntak av teflubenzuron for ett av dem i oktober (VetReg).

En brønnbåt, Hauglaks, var innom anlegget Saltkjelen I 2. mars, altså fire dager før død krill ble rapportert. Men denne kom vestfra og passerte ikke munningen av Fyksesund (Figur 4.48).

I Fyksesund i mars 2017 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.47: Kart som viser funnsted av død krill i Fyksesund (markert med blå stjerne) 6. mars 2017 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.48: Brønnbåtaktivitet sør for Fyksesund i Hardangerfjorden i uke 9 i 2017 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Hauglaks.

 

Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2017 6. mars 10 Fyksesund Hardangerfjorden 8        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingkjemikalie
Rossholmen (12018) 7 brakklagt              
Høyvika (20995) 5 blåskjellokalitet              
Djupevik (10338) 13 produksjon 1,18 9 0,63 10     ingen siden 2013 (annet virkestoff)
Tveitnes (30717) 16 produksjon 0,98 9 1,15 10     ingen siden 2013 (annet virkestoff)
Svåsandneset (12074) 15 produksjon 0,82 9 0,74 10 5 mekanisk ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
Saltkjelen 1 (12973) 18 produksjon 0,36 9 0,35 10     ingen siden 2014 (annet virkestoff)
Tabell 4.14: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Fyksesund i 2017, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.14 - Yrkefjorden (Rogaland) 28. september 2017

Den 28. september 2017 ble det rapportert til Havforskningsinstituttet om funn av døde småreker i Yrkefjorden. Innsender skrev at de hadde opplevd dette to ganger tidligere, for to uker siden, dvs. rundt den 14. september, og i september 2016. Tilsendt bilde viste at det dreide seg om krill og ikke «småreker». Eksakt posisjon for funnet ble ikke oppgitt. Vi har derfor tatt utgangspunkt i et punkt midt i fjorden når vi har estimert avstand til oppdrettsanlegg (Figur 4.49).

Det ligger tolv oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra midtpunktet av Yrkefjorden (Figur 4.49, Tabell 4.15). Av disse var seks i produksjon i det aktuelle tidsrommet. Ingen av disse rapporterte kjemisk avlusing, hverken i uke 37 eller 39. I BarentsWatch er det bare rapportert mekanisk avlusing eller bruk av rensefisk. Ingen av anleggene hadde lusetall over grensen for hunnlus i ukene før de to funnene av død krill. Det ble heller ikke utlevert avlusingsmidler til noen av anleggene som ikke er rapportert brukt i BarentsWatch (VetReg).

Det var stor brønnbåtaktivitet i tidsrommet rundt den første observasjonen av død krill (uke 36-37) (Tabell 4.16). Noen av brønnbåtene gikk i sakte fart inn mot anleggene (Figurer 4.50, 4.51). Ut ifra BarentsWatch er det ikke alltid enkelt å se hva båtene har foretatt seg ved anleggene, men gitt at det ikke finnes uoverensstemmelser i opplysningene rapportert til BarentsWatch og VetReg angående avlusing, virker det lite sannsynlig at noen av besøkene av brønnbåter i september 2017 var knyttet til kjemisk badebehandling. I uke 38-39, tidspunktet rundt det andre funnet av død krill, var det brønnbåt ved Borgarliflot, sannsynligvis i forbindelse med slakting. I uke 39 var det også båter ved Herøy, Ringja og Halsavika, dette ser også ut til å ha vært i forbindelse med slakting.

I Yrkefjorden i 2017 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.49: Kart som viser funnsted av død krill i Yrkefjorden (markert med blå stjerne) 28. september 2017 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.50: Brønnbåtaktivitet i Vindafjorden i uke 36 i 2017 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Tauranga.

 

 

Figur 4.51: Brønnbåtaktivitet i Vindafjorden i uke 37 i 2017 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Tauranga.

 

Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2017 14. september 37   Yrkefjorden 8        
  28. september 39              
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Stølsvik (12965) 3 brakklagt             ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Hettaneset (26955) 7 brakklagt             ingen siden 2012 (deltametrin)
Skigelstrand (11966) 11 brakklagt             ingen registrert på anlegget
Torsneset (12114) 15 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
Ilsvåg (12115) 15 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
Ringja (11964) 9 produksjon 0,38 36 0,20 37 29-40 rensefisk ingen siden uke 21 (diflubenzuron)
Halsavika (18639) 11 produksjon 0,59 36 0,89 37 31-35 rensefisk ingen siden uke 21 (diflubenzuron)
Foldøy Ø (21055) 20 brakklagt 0,73 35 Ingen lusedata etter uke 35   30-33 rensefisk ingen siden uke 4 (annet virkestoff)
Borgarliflot (15796) 12 produksjon 1,27 36 0,82 37 29-34 rensefisk ingen side uke15 (hydrogenperoksid)
Lindvik (12966) 13 produksjon 0,36 36 0,25 37 32 rensefisk ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
Bjelkavik (11930) 14 produksjon 0,65 36 0,52 37 36 mekanisk ingen siden uke 7 (emamektin benzoat)
Herøy (11920) 16 produksjon 0,78 36 0,63 37 32-37 rensefisk ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
                   
Ringja (11964) 9 produksjon 0,39 38 0,28 39 29-40 rensefisk ingen siden uke 21 (diflubenzuron)
Halsavika (18639) 11 produksjon 1,26 38 0,95 39 31-35 rensefisk ingen siden uke 21 (diflubenzuron)
Borgarliflot (15796) 12 produksjon 0,65 38 1,19 39 29-34 rensefisk ingen side uke15 (hydrogenperoksid)
Lindvik (12966) 13 produksjon 0,36 38 0,44 39 32 rensefisk ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
Bjelkavik (11930) 14 produksjon 0,70 38 1,19 39 38 rensefisk ingen siden uke 7 (emamektin benzoat)
Herøy (11920) 16 produksjon 0,70 38 0,64 39 32-37 rensefisk ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
Tabell 4.15: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Yrkefjorden i september 2017, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger (både uke 37 og 39).
Navn Båt 1 Båt 2
Stølsvik (12965) Ingen  
Hettaneset (26955) Ingen  
Skigelstrand (11966) Ingen  
Torsneset (12114) Ingen  
Ilsvåg (12115) Seivåg 09.09.2017 etter settefiskanlegg  
Ringja (11964) Nedslakting. Tauranga 12.09.2017 og 14.09.2017 Nedslakting? Hauglaks 17.09.2017
Halsavika (18639) Nedslakting. Tauranga 05.09. og 07.09.2017  
Foldøy Ø (21055) Nedslakting? Øysund (også kalt Ronja Sund?) 06.09.2017 Hauglaks (også kalt Haugbas?) 09.09.2017
Borgarliflot (15796) Nedslakting? Hauglaks 17.09.2017  
Lindvik (12966) Passering: Hauglaks 17.09.2017, brønnbåt i land i nærheten av anlegget  
Bjelkavik (11930) Ingen  
Herøy (11920) Nedslakting? Hauglaks 17.09.2017  

 

Tabell 4.16: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av død krill i Yrkefjorden i uke 36-37, 2017.

4.3.15 - Lutro i Sørfjorden (Hordaland) 3. oktober 2017

Turgåer meldte fra til Havforskningsinstituttet om en stripe av død krill langs en 8 m lang strand i Lutro mellom Lofthus og Kinsarvik i Sørfjorden 3. oktober 2017 (Figur 4.52).

Det finnes ingen fiskeanlegg i sjø nærmere enn 20 km fra funnstedet, kun landanlegg og en blåskjellokalitet (14 km unna). Tre av de fire nærmeste lakseoppdrettsanleggene lenger ute i fjorden lå brakk i uke 40 (uken da den døde krillen ble funnet), det fjerde avluste med rensefisk denne uken. Det var ingen brønnbåtaktivitet i nærheten av funnstedet i det aktuelle tidsrommet (BarentsWatch).

Ved Lutro i Sørfjorden i oktober 2017 var det ikke noe sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.52: Kart som viser funnsted av død krill i Lutro i Sørfjorden (markert med blå stjerne) 3. oktober 2017 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 


4.3.16 - Fredagsvika i Tysfjorden (Nordland) 8.-14. oktober, 2017

Havforskningsinstituttet ble kontaktet i desember 2017 om flere tilfeller av døde, strandete «småreker» i Tysfjorden. Han som kontaktet oss, skrev at det ved flere anledninger hadde blitt funnet mengder med døde småreker i strandsonen og at dette ikke var et kjent fenomen fra tidligere. Det siste tilfellet var i uke 41 (8.-14. oktober) i Fredagsvika (Figur 4.53). Tilsendte bilder viser at de strandete krepsdyrene var krill.

Det ligger ni oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra Fredagsvika, hvorav tre anlegg var i produksjon i det aktuelle tidsrommet (Figur 4.54, Tabell 4.17). To av disse, hhv. 5 og 7 km fra funnstedet, avluste med emamektin benzoat i uke 39 (Figur 4.55), dvs. to uker før den døde krillen ble funnet. Emamektin benzoat er et fôrbasert avlusingsmiddel som påvirker nervesystemet. Halveringstiden i sediment er beregnet til 164–225 dager (SEPA 1999). Det aller meste av det organiske avfallet bunnfeller nær anlegget og mindre enn 5 % når lenger enn 2 km. Slike rester vil være giftige i mange uker etter en avlusing, men det vil være en fortynningseffekt når partiklene blandes med andre partikler i vannsøylen og med annet sediment. Fem til sju km fra anlegget vil antagelig tettheten av organiske partikler i vannsøylen som stammer fra anlegget, være svært liten. Tilsvarende vil også konsentrasjonen av emamektin benzoat i sedimentet være svært liten.

Krill i Norskehavet kan gjennomføre betydelige vertikale døgnvandringer. Om dagen befinner de seg i dypet for å unngå predatorer, mens de i skumringen kan vandre flere hundre meter for å beite nær overflaten om natten. De kan altså beite på partikler både på bunn og i vannsøylen. Det kan tenkes at svermer av krill som beiter på fôrrester fra samme avlusing, kan føre til massedød, men da i området rett rundt et anlegg som avluser.

Vi kan ikke utelukke at død krill kan ha drevet noen kilometer vekk fra anleggene som avluste, men det at avlusingen skjedde to uker før krillfunnet taler mot en sammenheng mellom avlusing og krilldød. Det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing med emamektin benzoat som førte til strandingen av krill i Fredagsvika i oktober 2017. Tidligere tilfeller av krilldød i fjorden samme år (høst?) har vi for lite informasjon om til å kunne si noe om en eventuell sammenheng med avlusing.

Brønnbåten Veidnes passerte frem og tilbake forbi Fredagsvika 7. oktober på vei til det brakklagte anlegget Josommarset inne i Hellmofjorden, trolig med settefisk, da båten kom fra et settefiskanlegg.

Havforskningsinstituttet kontaktet vedkommende igjen i 2020 for å høre om det hadde vært flere tilfeller av strandet krill i Tysfjorden etter 2017, men han hadde ikke hørt om flere krillfunn. Han fortalte at de fleste anleggene i fjorden ble lagt brakk høsten 2018 og alle fra årsskiftet, visstnok pga. mye lus. Det ble ikke satt ut ny smolt før høsten 2019 pga. algeoppblomstring.

 

Figur 4.53: Strandet og død krill i Fredagsvik i Tysfjorden 12. oktober 2017. Bildet er tatt etter at måker hadde forsynt seg i flere dager.

 

 

Figur 4.54: Kart som viser funnsted av død krill i Fredagsvika i Tysfjorden (markert med svart runding) i tidsrommet 8.-14. oktober 2017 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.55: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2017 for oppdrettsanleggene Forsåstorvika (øverst) og Risvik (nederst) (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill ble gjort i uke 41.

 

Funntidspunkt Funnsted        
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.        
2017 8.-14. oktober 41 Fredagsvik Tysfjorden 0        
                   
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Navn Avstand til funnsted Drift Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
Risvik (21176) 5 produksjon 0,0 40 0,0 41 39 kjemisk_fôr emamektin benzoat
Forsåstorvika (19278) 7 produksjon 0,02 40 0,04 41 39 kjemisk_fôr emamektin benzoat
Mulbukt (35277) 13 fangstbasert akvakultur              
Stormneset (11290) 11 brakklagt             ingen siden 2014 (azametifos, cypermetrin)
Hulløyhamn Ø (21516) 12 brakklagt             ingen siden 2015 (azametifos, cypermetrin, deltametrin)
Bjørkvik (31317) 13 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos, deltametrin, hydrogenperoksid, emamektin benzoat)
Rahkasluokta (30637) 14 brakklagt             ingen siden 2015 (azametifos, deltametrin, cypermetrin, hydrogenperoksid)
Salauokta (30957) 13 produksjon 0,03 40 0,01 41     ingen siden 2016 (azametifos, deltametrin)
Kjerrskjær (31237) 7 hummerproduksjon              
Tabell 4.17: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Fredagsvika i Tysfjorden i oktober 2017, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.17 - Mundheim i Hardangerfjorden (Hordaland) 10. mars 2018

Etter oppslag i media om stranding av krill i Os kommune i august 2018, ble Havforskningsinstituttet kontaktet av en hytteeier i Mundheim i Hardanger. Han hadde skrevet følgende på Facebook etter oppslaget fra Os:

«Jeg er svært kritisk til oppdrettsnæringen, men akkurat her mener jeg det er rimelig tvil om det er deres skyld. Riktignok tar lusegiftene livet av alle sorter skalldyr, men min bekymring går i større grad til raudåte, som lever i høyere vannlag enn krillen, som er en dyphavsart. Fra Hardanger (Mundheim) kjenner jeg tilfeller av slik massestranding av krill minst 70 år tilbake. Jeg har selv sett det 5-6 ganger de siste 30 årene. Det burde være et kjent fenomen for havforskerne, siden Havforskningsinstituttet var stor avtager av slik fanget krill (startfôr til deres egen avl på flere arter). Krillen steg opp om natten, trolig tiltrukket av lys, strandet levende og døde når sjøen fjæret og de ble tørrlagt. Jeg har selv øst opp litervis med levende krill fra fjøra og spist dem. Det eneste som gjør meg litt usikker på årsaken i dette tilfellet er årstiden, For jeg mener det stort sett har vært tidlig vår når dette har skjedd på Mundheim, altså mars-april når nettene ennå er mørke og krillen tiltrekkes av gatelys, lys på kaien (der folk håvet inn 50-60 kilo). Skal bli artig å høre hva havforskerne sier. Trolig er de for unge til å huske HIs egen rolle fra 60-tallet.»

Hytteeierens nabo sendte oss bilder fra stranding av krill 10. mars 2018 (Figur 4.56). Han bor fast på Mundheim og var med under "Det store krillbonanzaet" på 60-70 tallet der man håvet opp kassevis med krill fra kaien på Mundheim vha. kunstig lys og brislinghåver med finere not (Figur 4.56). Til å begynne med var det kunstige lyset gatebelysning, men senere tok man i bruk sterke lamper. Fangstene kunne være på hundrevis av kilo, opptil ett tonn av gangen. Siste store økt var midt på 1980-tallet.

Det ligger sju oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra Mundheim (Figur 4.57, Tabell 4.18). På det aktuelle tidspunktet var seks av disse i produksjon. Ett av dem avluste mekanisk i uke 9, ingen av de andre rapporterte om avlusing i uke 9 eller 10. Det ble ikke utlevert noen kjemiske avlusingsmidler til disse sju anleggene i hele 2018 (VetReg).

Det var brønnbåter i området både i uke 9 og 10. I uke 9 var det brønnbåter ved Hondskår, Sagvik og Bergadalen i forbindelse med slakting (påfølgende anløp var en slaktemerd). I uke 10 var det igjen en båt ved Hondskår i forbindelse med slakting. Det passerte også brønnbåter i vanlig fart på vestsiden av Varaldsøy på vei inn og ut fjorden.

Ved Mundheim i Hardangerfjorden i mars 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.56: Strandet krill i Mundheim for ca. 17 år siden (til v.) og 10. mars 2018 (i midten). Begge bildene er tatt på samme strand som ligger bare fem meter fra hovedveien og flere lyktestolper. Bildet til h. viser krillhåving på kommunekaien i Mundheim (gjengitt med tillatelse).

 

 

Figur 4.57: Kart som viser funnsted av død krill i Mundheim i Hardangerfjorden (markert med svart runding) 10. mars 2018 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 10. mars 10 Mundheim Hardangerfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
10328 Sagvik 2,5 produksjon 0,53 9 1,40 10 9 mekanisk ingen siden 2015 (diflubenzuron)
12095 Bergadalen 5 produksjon 5,50 9 5,07 10     ingen siden 2014 (annet virkestoff)
12036 Hisdalen 4 produksjon 4,16 9 3,22 10     ingen siden uke 3 (annet virkestoff)
12035 Hondskår 6,5 produksjon 4,53 9 3,67 10     ingen siden uke 2 (annet virkestoff)
13057 Teigland I 6 produksjon 1,75 9 1,26 10     ingen siden 2017 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
12033 Dysvik 7,5 produksjon 1,08 9 0,70 10     ingen siden 2015 (emamektin benmzoat)
19939 Høysteinen 10 brakklagt             ingen siden 2017 (azametifos, hydrogenperoksid, emamektin benzoat, annet virkestoff)
Tabell 4.18: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Mundheim i Hardangerfjorden i mars 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.18 - Naustneset i Halsfjorden (Nordland) 10. mars 2018

Avisen Helgelendingen og NRK (https://www.nrk.no/nordland/dod-krill-farget-fjaera-rosa-1.13962050) skrev i mars 2018 om stranding av krill i Vefsn kommune i Nordland der en hytteeier hadde oppdaget store mengder død krill på Naustneset i Halsfjorden (Figur 4.58): «Et område på om lag 50-60 kvadratmeter var farget rosa av døde krill og reker». Dybden på laget av krill ble anslått til å være 4-5 cm tykt. Noen krill var fremdeles levende, men de fleste var døde. De lå på stranden, på berget og ute i sjøen. Hytteeieren fortalte videre: «Jeg fikk en torsk som hadde magen full av samme type krill. Måkene var totalt uinteressert i fiskesloet og ikke spiste de krillen som lå i fjæra heller.»

Det ligger tre matfiskanlegg innenfor en avstand av 20 km fra funnstedet (Figur 4.58, Tabell 4.19). Alle var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Ingen av dem rapporterte i BarentsWatch om kjemisk avlusing i tiden rett før funnet, men Skonseng avluste med rensefisk i uke 9. Det ble heller ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til noen av anleggene i hele 2018. Det var en brønnbåt, Novatrans, ved anlegget Skonseng i uke 9 (26.-28. februar). Det er uklart hva ærendet var. Båten hadde en runde i sakte fart på fjorden ved anlegget (Figur 4.59).

På Naustneset i Halsfjorden i 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill. Det er vanskelig å si hvorfor måsene ikke var interessert i den døde krillen på stranden. En forklaring kan være at de allerede hadde spist seg mette på krill da hytteeieren oppdaget den døde krillen i fjæra.

 

Figur 4.58: Kart som viser funnsted av død krill på Naustneset i Halsfjorden (markert med blå stjerne) 10. mars 2018 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.59: Brønnbåtaktivitet ved anlegget Skonseng i Halsfjorden i uke 9 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Novatrans.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 10. mars 10 Naustneset Halsfjorden 6          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
10961 Skonseng 3 produksjon 0,70 9 0,65 10 9 rensefisk ingen siden 2016 (azametifos, deltametrin, hydrogenperoksid)
31217 Stokkasjøen 8 produksjon 0,28 9 0,24 10 8 rensefisk ingen siden 2016 (azametifos, deltametrin, hydrogenperoksid)
36217 Kalvhylla 10 produksjon 0,09 9 0,05 10 11 rensefisk ingen registrert på anlegget
10948 Grytåga 3 settefiskanlegg              
Tabell 4.19: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Naustneset i Halsfjorden i mars 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.19 - Stettevika i Skodje i Ellingsøyfjorden (Møre og Romsdal) 16.-17. mars 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av NRK om mye strandet krill i Skodje på Sunnmøre. Det ble sett en del krill 16. mars og enda mer 17. mars. Det tyder på at krillen strandet i to omganger.

Det ligger et stamfiskanlegg 10 km fra funnstedet (Tabell 4.20, Figur 4.60). På funntidspunktet (uke 11) var det høye lusetall på dette anlegget, men ingen kjemisk avlusing er rapportert til BarentsWatch (Figur 4.61). Det ble heller ikke skrevet ut noen kjemiske avlusingsmidler til anlegget i hele 2018 (VetReg). Det var ingen brønnbåter ved dette anlegget i uke 11. Lusetallene sank ikke fra uke 11 til uke 12, noe som tyder på at det ikke foregikk avlusing ved anlegget i denne perioden.

I Stettevika i mars 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.60: Kart som viser funnsted av død krill i Stettevika i Ellingsøyfjorden (helt til høyre i kartet) 16.-17. mars 2018 med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.61: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2018 for stamfiskanlegget Gjerset V (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill ble gjort i uke 11.

 

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 17. mars 11 Stettevika Ellingsøyfjorden 7          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
31717 Gjerset V 10 produksjon 4,26 (over grensen for hunnlus) 10 4,14 11     ingen siden 2015 (azametifos, deltametrin, hydrogenperoksid)
Tabell 4.20: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Stettevika i Skodje i Ellingsøyfjorden 16.-17. mars 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.20 - Sandebukta i Sandane i Gloppefjorden (Sogn og Fjordane) 21. mars 2018

Døde «reker» ble observert på en strand i Sandebukta innerst i Gloppefjorden. Området hadde vært islagt i lengre tid. Tilsendt bilde viser at det var krill det var snakk om.

Innen en avstand av 20 km ligger det ett landanlegg og tre matfiskanlegg (Figur 4.62, Tabell 4.21). Hundvika Aust startet opp i 2019. To av anleggene var brakklagt på det aktuelle tidspunktet. På Haneholmen som ligger 13 km unna Sandebukta, ble det gjennomført mekanisk avlusing i uke 12, samme uke som krillen ble funnet. Anlegget fikk utlevert emamektin benzoat 21. februar (VetReg), men dette ble ifølge BarentsWatch brukt til avlusing i uke 3-4.

Brønnbåter var innom Haneholmen 12., 15. og 19 mars. Anløpene var i forbindelse med nedslakting, da brønnbåten anløp slaktemerd rett etter stopp ved Haneholmen.

I Sandebukta i mars 2018 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.62: Kart som viser funnsted av død krill i Sandebukta i Sandane innerst i Gloppefjorden (markert med svart runding) 21. mars 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 21. mars 12 Sandebukta i Sandane Gloppefjorden 6          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
10170 Sande 4 landanlegg              
31577 Haneholmen 13 produksjon 3,94 11 2,31 12 12 mekanisk ingen siden uke 4 (emamektin benzoat)
12212 Lindeneset 19 brakklagt              
12215 Kleppeneset 21 brakklagt             ingen siden 2917 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
Tabell 4.21: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Sandebukta i Sandane i Gloppefjorden 21. mars 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.21 - Grasholmen i Tjeldsundet i Vågsfjorden (Troms) 8. april 2018

En beboer på Grasholmen sør for Harstad kontaktet Havforskningsinstituttet og fortalte om død krill på sørsiden av øyen i april 2018: «Vi oppdaget for vel en uke siden at det samlet seg mye måker på vika utenfor her vi bor på Gressholmen. Den kom i perioder, det kunne være masse og så satte de seg på land og kom utpå igjen etter en tid. Nå i helga 8-4-18 var barnebarna i fjæra og da fant de masse krill (som vi trodde var reker). […] Det var på sørsiden av holmene og med vind fra sør kom de på land.»

Det ligger fire matfiskanlegg innenfor en avstand av 20 km fra Grasholmen (Figur 4.63, Tabell 4.22). To av disse var i produksjon, men ingen av dem registrerte avlusing på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.22). Det ble heller ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til de to anleggene i hele 2018 (VetReg).

Både i uke 13 (31. mars) og uke 14 (8. april) gikk brønnbåten Inter Nord i sakte fart i Vågsfjorden, hhv. ca. 4 og 15 km fra Grasholmen (Figurer 4.64, 4.65). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Inter Nord slapp ut. Den 31. mars kom Inter Nord fra anlegget Fornes, som ikke rapporterte om avlusing den uken.

Ved Grasholmen i april 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.63: Kart som viser funnsted av død krill ved Grasholmen i Tjeldsundet sør for Harstad (markert med blå stjerne) 8. april 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.64: Brønnbåtaktivitet i Vågsfjorden i uke 13 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Inter Nord.

 

 

Figur 4.65: Brønnbåtaktivitet i Vågsfjorden i uke 14 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Inter Nord.
Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 8. april 14 Grasholmen Vågsfjorden 5          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
31817 Svartskjær 8 produksjon 0,50 13 0,56 15 (ingen registrering i uke 14) ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11363 Enkeltstein 13 produksjon 0,46 13 0,28 15 (ingen registrering i uke 14) ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
31757 Kasteberget 18 brakklagt              
11351 Trollvika 17 brakklagt              

Tabell 4.22: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Grasholmen i Tjeldsundet i Vågsfjorden 8. april 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.22 - Breidvika på Fjelbergøy i Klosterfjorden (Hordaland) 13.-16. august 2018

Den 16. august 2018 ble det rapportert på Facebook at mye død krill og reke var blitt observert i Breidvika på Fjelbergøy de siste dagene. På bildene ser vi at det er krill det dreier seg om.

Det ligger elleve anlegg innenfor en avstand av 20 km fra funnstedet (Figur 4.66), hvorav ett er et settefiskanlegg. Av de ti matfiskanleggene var seks i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.23). Ingen av disse seks rapporterte om kjemisk avlusing i august. Det ble ikke utlevert avlusingsmidler til anleggene i 2018 der bruken ikke er rapportert i BarentsWatch, med unntak av Tittelsnes som fikk utlevert hydrogenperoksid i slutten av april og Ebne som fikk utlevert teflubenzuron i januar (VetReg). Det er umulig å vite om og eventuelt når disse avlusingsmidlene ble brukt. Begge disse anleggene ligger imidlertid 12 km unna funnstedet, og teflubenzuron regner vi ikke med fører til massedød av krill.

Det var mye brønnbåtaktivitet ved de nærliggende anleggene i uke 32 og 33 (Tabell 4.24). Brønnbåtene som var ved de nærliggende anleggene i tiden 13. til 16. august, gikk rett til slaktemerd etterpå. I uke 32 (9. og 10. august) gikk Ronja Strand runder i sakte fart ute i hovedfjorden (Figur 4.67), ca. 7 km fra funnstedet for død krill. Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

Ved Fjelbergøy i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.66: Kart som viser funnsted av død krill i Breidvika på Fjelbergøya i Kvinnherad (markert med blå stjerne) i august 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.67: Brønnbåtaktivitet i Klosterfjorden i uke 32 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Strand.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 16. august 33 Breidvika Klosterfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusingsmåte Avluningskjemikalie
12134 Maradalen 2 produksjon 1,7 33 2,55 34 33 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12128 Dyrnes 6 brakklagt              
12127 Mælen 8 brakklagt              
22955 Svollandsneset 12 brakklagt              
28996 Loddetå 13 produksjon 2,97 30 0,16 31 29, 32 mekanisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
27095 Ihlholmen 9 produksjon 4,75 (over grense for hunnlus) 33 0,9 34 33 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
25815 Tittelsnes 12 produksjon 0,79 32 1,58 33 34 mekanisk ingen siden uke 3 (hydrogenperoksid)
13823 Ådlandsvatn 13 produksjon settefisk            
17015 Seglberget 9 produksjon 2,45 32 3,2 33 28 mekanisk ingen registrert på anlegget
12109 Ebne 12 produksjon 2,02 30 0,79 33 31, 33 mekanisk, rensefisk ingen siden uke 3 (emamektin benzoat)
12107 Molnes 14 brakklagt              
Tabell 4.23: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Breidvika på Fjelbergøya i Klosterfjorden 16. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.
Navn Båt 1 Dato Navn Aktivitet Båt 2 Dato Navn Aktivitet
Maradalen 14.08.18 Haugbas Slakting      
Dyrnes            
Mælen 06.08.18, 11.08.18, 13.08.18 Øytind Slakting 08.-09.08.18 Øystrand Slakting
Svollandsneset 07.08 og 09.08.18 Øysund Slakting 14.08.18 Haugbas Slakting
Loddetå 06.08.18 Øysund Slakting 06.08.18 Haugbas Slakting?
Ihlholmen 13.08.18 Øytind Slakting 16.08.18 Øysund Slakting
Tittelsnes 13.08.18 Øysund Slakting      
Ådlandsvatn            
Seglberget 08.08.18 Øystrand Passerte      
Ebne 08.08.18 Haugbas Slakting?      
Molnes            

 

Tabell 4.24: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av krill i Breidvika på Fjelbergøya i Klosterfjorden i uke 32 og 33, 2018.

4.3.23 - Høle i Høgsfjorden (Rogaland) 15. august 2018

Fiskeridirektoratet Region Sør fikk i august 2018 melding om døde krill og reker tre steder i Rogaland: Høle i Høgsfjorden, Ilsvåg i Sandeidfjorden og Ølen i Ølsfjorden (de to sistnevnte tilfellene er vurdert under, se avsnitt 4.3.24, 4.3.26). Det ble tatt bilder fra to av stedene og av disse er det klart at det dreier seg om krill. Sannsynligvis var det død krill på det tredje funnstedet også.

I Høgsfjorden ligger det en del oppdrettsanlegg, hvorav en del er landanlegg (Figur 4.68). Det ligger også to skjellanlegg i fjorden. På det aktuelle tidspunktet var fire anlegg i produksjon (Tabell 4.25). Tre av disse avluste med rensefisk i uke 32, uken før den døde krillen ble funnet. Ingen av anleggene rapporterte om hunnlus over grensen i uke 32 eller 33. Ifølge BarentsWatch var det ingen kjemisk avlusing ved noen av de fire anleggene i hele 2018. Det ble heller ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til noen av anleggene i 2018 (VetReg). Den eneste brønnbåten som var innom området på det aktuelle tidspunktet, var Haugbas ved Indre Slettavikneset den 27. juli, mer enn to uker før den døde krillen ble observert.

Fiskeridirektoratet opplyste om at de hadde vært i kontakt med det landbaserte anlegget i Høle (NINA forskningsstasjon). Dette anlegget opplyste om at de ikke hadde gjort noe uvanlig og at de ikke hadde brukt kjemikalier som kunne ha kommet i utslippsvannet. Forskningsstasjonen opplyste imidlertid om at inntaksvannet (sjøvann) hadde hatt store temperaturforskjeller de siste dagene. Det hadde vært mye nedbør den siste tiden og dermed ferskvann i vannmassene i området. De lurte på om dette kunne ha ført til en omveltning av vannmassene slik at oksygenfattig vann hadde kommet til overflaten.

Ved Høle i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.68: Kart som viser funnsted av død krill ved Høle i Høgsfjorden (markert med svart runding) 15. august 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/). Ut ifra BarentsWatch ser det ikke ut som om det har vært aktivitet på Dirdal i det hele tatt.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 15. august 33 Høle Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
35297 Ådnøy SØ 2 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11957 Indre Slettavikneset 9 produksjon 0,74 28 0,6 29 32 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10114 Ims IV 3 landanlegg              
11954 Ims II 3 landanlegg              
11894 Eiane 13 landanlegg              
11922 Oanes sjø 4 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11921 Oanes land 4 landanlegg              
38097 Høgås 3 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11927 Lerangsvågen land 5 landanlegg              
11907 Gråtnes 7 brakklagt             ingen siden 2015 (deltametrin)
11908 Oltesvik 9 produksjon 0,05 32 0,71 33 30 mekanisk ingen siden 2016 (azametifos)
13220 Kalhag 11 produksjon 1,2 32 1,11 33 29-34 rensefisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11971 Store Teistholmen Ø 13 produksjon 0,7 32 1,16 33 32 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
Tabell 4.25: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Høle i Høgsfjorden 15. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.24 - Ilsvåg i Sandeidfjorden (Rogaland) 16. august 2018

I Sandeidfjorden ligger det 12 oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet (Figur 4.69). Ett av disse er et landanlegg som ligger like ved der den døde krillen ble funnet (Tabell 4.26). På det aktuelle tidspunktet var alle unntatt ett av anleggene brakklagt. Dette anlegget, som ligger 20 km unna funnstedet, brukte rensefisk til avlusing i uke 33 (uken da krillen ble funnet) (Tabell 4.26). Ifølge BarentsWatch var det ingen kjemisk avlusing ved noen av anleggene i fjorden i hele 2018, unntatt en avlusing med hydrogenperoksid i uke 2.

Brønnbåten Øydrott var ved anlegget Ringja 14. og 16. august, sannsynligvis med settefisk da båten var innom et settefiskanlegg 13. august. Øydrott gjorde en runde i sakte fart på fjorden før anløp ved anlegget 16. august (Figur 4.70). Ringja ligger 17 km fra funnstedet og en eventuell badebehandling her ville mest sannsynlig ikke hatt noen effekt på krill i nærheten av Ilsvåg.

Fiskeridirektoratet opplyste om at de hadde vært i kontakt med det landbaserte anlegget i Ilsvåg (Ilsvåg Fisk). De opplyste om at de ikke hadde gjort noe uvanlig og at de ikke hadde brukt kjemikalier som kunne ha kommet i utslippsvannet.

I Ilsvåg i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.69: Kart som viser funnsted av død krill i Ilsvåg i Sandeidfjorden (markert med svart runding) 16. august 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).
Figur 4.70: Brønnbåtaktivitet ved anlegget Ringja i uke 33 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Carrier.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 16. august 33 Ilsvåg Sandeidfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
12116 Ilsvåg land 0,5 landanlegg              
12115 Ilsvåg 0,5 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
12114 Torsneset 1 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11966 Skigelstrand 5 brakklagt             ingen registrert på anlegget
26955 Hettaneset 10 brakklagt             ingen siden 2012 (deltametrin)
12965 Stølsvik 20 brakklagt             finnes ikke i BarentsWatch
11964 Ringja 17 brakklagt             ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
18639 Halsavika 19 brakklagt         32, 33 rensefisk ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
15796 Borgarliflot 20 produksjon 0 33 0,08 34 33 rensefisk ingen siden 2017 (hydrogenperoksid)
12966 Lindvik 13 brakklagt             ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
11930 Bjelkavik 14 brakklagt             ingen siden 2017 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
11920 Herøy 16 brakklagt             ingen siden uke 2 (annet virkestoff)
Tabell 4.26: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Ilsvåg i Sandeidfjorden 16. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.25 - Vargavågen, Kuvågen og Lekvenvågen i Bjørnafjorden (Hordaland) 16.-17. august 2018

Store mengder død krill ble funnet langs strender rett sør for Osøyro rundt den 16.-17. august 2018, i Vargavågen, Kuvågen og Lekvenvågen (Figur 4.71). Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Os & Fusaposten og NRK om funnene (https://www.nrk.no/vestland/ordforer_---ubehagelig-og-sjokkerende_-1.14170254). Brannsjef og kommunens forurensningsansvarlig i Os fortalte til NRK at noe slikt hadde han aldri opplevd før. Siden de tre vikene ligger rett ved hverandre går vi ut ifra at dette er én hendelse.

Det ligger 31 oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet (målt fra et punkt i Lekvenvågen som ligger mellom Vargavågen og Kuvågen (Figurer 4.71, 4.72). I tillegg finnes det flere skjell- og tareanlegg, samt settefiskanlegg i området. Av de 31 anleggene er to landanlegg. Atten anlegg var i produksjon på det aktuelle tidspunkt (Tabell 4.27). Det ble gjennomført en del kjemisk avlusing i området i 2018. I uke 33 (uken der krillen ble observert) ble det gjennomført avlusing med rensefisk ved åtte av anleggene. Emamektin benzoat ble benyttet ved to anlegg i uke 26 og 27, men disse anleggene ligger hhv. 17 og 15 km fra funnstedet. Så langt fra anleggene vil tettheten av organiske partikler i vannsøylen som stammer fra anleggene, være svært liten (avsnitt 2.1.1). Kvernavika, som ligger 13 km fra funnstedet, avluste med deltametrin i uke 32 (Figur 4.73). Ingen andre anlegg avluste med bademidler i uke 32 eller 33.

Det var noe brønnbåtaktivitet i området i uke 32-33 (Tabell 4.28). En brønnbåt ved Midtflua 13. august hverken kom fra et settefiskanlegg eller dro rett til en slaktemerd etter anløpet ved Midtflua. Men det ble ikke skrevet ut noen bademidler til dette anlegget i 2018, så det er lite trolig at dette var avlusing. Det ser ut som om anløp av brønnbåt ved Skrubbo og Flatøyflu 17. august var utsetting av smolt da båten kom fra settefiskanlegg, mens anløp av båt ved Kvernavika 13. august kan ha vært i forbindelse med slakting, da brønnbåten gikk til slaktemerd senere samme dag.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill sør for Osøyro 16.-17. august 2018 og avlusing med deltametrin ved anlegget Kvernavika. Driftssimuleringer viser at utslippets drivbane gikk helt ut i havgapet i Selbjørnsfjorden sørvest for anlegget og langt inn i Eikelandsfjorden nordøst for anlegget (Figur 4.74). Simuleringene viste noen prosents sannsynlighet for at en konsentrasjon på 0,1 % av behandlingsdosen kunne detekteres opptil 27 km fra utslippspunktet. Utslippets drivbane gikk imidlertid ikke inn i vikene sør for Osøyro. Da vi ikke kjenner vindretningen ved utslippstidspunktet, kan vi ikke utelukke at et flak av død krill kan ha drevet i den retningen. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen ved Kvernavika som førte til massedød av krill.

 

Figur 4.71: Kart som viser funnstedene av død krill rett sør for Osøyro i Bjørnafjorden rundt 16.-17. august 2018: Kuvågen, Lekvenvågen og Vargavågen (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.72: Kart som viser funnsted av død krill i Osøyro i Bjørnafjorden (se Figur 4.71) rundt 16.-17. august 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.73: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2018 for anlegget Kvernavika (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av døde krill ble gjort i uke 33.

 

 

Figur 4.74: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Kvernavika (13 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 9.-16. august 2018. Den døde krillen ble funnet rett sør for Osøyro (Kuvågen, Lekvenvågen og Vargavågen) (blå prikk) 16.-17. august. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 16.-17. august 33 Vargavågen, Kuvågen og Lekvenvågen Fusafjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
34117 Skåtholmen 7 produksjon 0,34 32 0,63 33 33 rensefisk ingen siden 2017 (deltametrin)
22315 Skavhella 10 produksjon 1,65 31 0,2 33 32 mekanisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
24735 Gulholmen 10 produksjon 1,77 32 1,02 33 28-33 rensefisk ingen siden 2013 (azametifos, deltametrin, annet virkestoff)
13058 Fusavika 10 produksjon 2,07 28 0,19 29 28 mekanisk ingen siden 2017 (diflubenzuron)
10324 Gjerdeviksflua 13 produksjon 0,34 31 1,06 33     ingen siden uke 2 (teflubenzuron)
13345 Oterstegdalen 15 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
13227 Altaneset 14 brakklagt             ingen siden uke 2, 4 (hydrogenperoksid)
12067 Aldalen 15 brakklagt             ingen siden 2017 (diflubenzuron)
14556 Lønningdal III 17 landanlegg              
10137 Matland 17 brakklagt             ingen siden 2017 (annet virkestoff)
13229 Djupedalen 14 produksjon 0,27 32 0,19 33 32 rensefisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
13541 Midtflua 10 produksjon 0,84 32 1,33 33 33 rensefisk ingen siden 2017 (azametifos)
14799 Djupestallen 12 produksjon 0,73 32 2,13 33 33 rensefisk ingen siden 2017 (azametifos)
28396 Lindarholmen 13 produksjon 0,47 32 1,25 33 32 rensefisk ingen siden 2016 (teflubenzuron, emamektin benzoat)
33337 Lyngnes 15 produksjon 0,22 32 0,14 33 27 kjemisk_fôr emamektin benzoat
12047 Mjåneset 17 produksjon 0,12 32 0,15 33 26 kjemisk_fôr emamektin benzoat
24035 Håvikvågen S 15 brakklagt             ingen siden 2016 (diflubenzuron)
31117 Skrubbo 15 brakklagt             ingen siden 2017 (annet virkestoff)
12048 Skiftesneset N 19 brakklagt             ingen siden 2017 (diflubenzuron)
24975 Kvernavika 13 produksjon 0,96 32 1,41 33 32 kjemisk_bad deltametrin
13036 Gjengane 14 produksjon 0,71 32 0,72 33 33 rensefisk ingen siden 2017 (annet virkestoff)
11488 Brattavika 16 produksjon 1,20 32 1,84 33 33 rensefisk ingen siden uke 12 (difluenzuron)
26595 Djupevika 17 produksjon 0,82 32 0,89 33 33 rensefisk ingen siden uke 19 (hydrogenperoksid)
10054 Tobbeholmane 19 produksjon 2,03 32 1,70 33 25 kjemisk_bad deltametrin
29336 Trælsøyosen 14 brakklagt             ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
13035 Sauaneset I 15 produksjon 9,73 (over grensen for hunnlus) 32 1,55 (over grensen for hunnlus) 33 31 rensefisk ingen registrert på anlegget
16195 Sauaneset II 15 landanlegg              
30837 Torangskjeret 19 produksjon 0,83 32 0,51 33 30-35 rensefisk ingen siden uke 17 (hydrogenperoksid)
25835 Flatøyflu 17 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
20595 Kyrholmen S 18 brakklagt             ingen siden 2017 (annet virkestoff)
32877 Skorpo 16 brakklagt             ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)
Tabell 4.27: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Vargavågen, Kuvågen og Lekvenvågen i Bjørnafjorden 16.-17. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.
Navn Båt 1 Dato Navn Aktivitet
Skåtholmen      
Skavhella 07.08.18 Ro Server Slakting
Gulholmen      
Fusavika      
Gjerdeviksflua      
Oterstegdalen      
Altaneset      
Aldalen 14.08.2018 Øysund Slakting
Lønningdal 3      
Matland      
Djupedalen      
Midtflua 13.08.18 Isbjørn Avlusing?
Djupestallen      
Lindarholmen      
Lyngnes      
Mjåneset      
Håvikvågen S      
Skrubbo 17.08.18 Ronja Carrier Utsetting av smolt?
Skiftesneset N      
Kvernavika 13.08.18 Seihav Slakting?
Gjengane      
Brattavika      
Djupevika      
Tobbeholmane      
Trælsøyosen      
Sauaneset I      
Sauaneset II      
Torangskjeret      
Flatøyflu 17.08.18 Mowi-Star Utsetting av smolt?
Kyrholmen S      
Skorpo      

 

Tabell 4.28: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av død krill sør for Osøyro i Bjørnafjorden i uke 32-33, 2018.


4.3.26 - Vaka i Ølen i Ølsfjorden (Rogaland) 17. august 2018

Dette funnet av krill sammenfaller i tid med funnet av krill på Fjelbergøya 16. august (avsnitt 4.3.22). De to funnstedene ligger 13 km fra hverandre i luftlinje. Det er vanskelig å vite om det er snakk om to uavhengige hendelser.

Ølsfjorden er en nasjonal laksefjord (Figur 4.75). Det ligger tretten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet på Vaka. Ifølge BarentsWatch var sju av disse i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.29). Anleggene Ebne, Ihlholmen og Maradalen avluste alle med rensefisk i uke 33 (uken da krillen ble funnet). Det var ingen kjemisk avlusing i 2018 etter uke 6 på noen av de tretten anleggene. I 2018 ble det, med ett unntak (hydrogenperoksid utlevert til Tittelsnes 20. april), ikke utlevert avlusingsmidler der bruken ikke ble registrert i BarentsWatch. Tittelsnes ligger 18 km fra funnstedet så uansett om og når denne hydrogenperoksiden ble benyttet, ville badebehandlingen mest sannsynlig ikke ha hatt noen effekt på krill i Ølsfjorden.

Det var en del brønnbåtaktivitet i området i uke 32-33 (Tabell 4.30). Den 16. august var Ronja Sund ved Ihlholmen. Neste anløp var en slaktemerd så dette var sannsynligvis i forbindelse med slakting. Den 9. august var Ronja Strand ved Mælen i forbindelse med slakting (Figur 4.76). Brønnbåten gjorde runder på fjorden i sakte fart. Tilsvarende runder i sakte fart ble gjort av en brønnbåt inne i Ølsfjorden i uke 33, men her kommer det ikke opp informasjon i BarentsWatch så vi kjenner ikke dato eller fart på båten (Figur 4.77). Den 9. og 10. august gikk Ronja Strand runder i sakte fart ute i hovedfjorden (Figur 4.67), ca. 18 km fra funnstedet for død krill. Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, disse brønnbåtene slapp ut.

I Ølsfjorden i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.75: Kart som viser funnsted av død krill ved Vaka i Ølen i Ølsfjorden (markert med svart runding) 17. august 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.76: Brønnbåtaktivitet ved anlegget Mælen i uke 32 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Strand.

 

 

Figur 4.77: Brønnbåtaktivitet i Øksfjorden i uke 33 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Det kom ikke opp mer informasjon i BarentsWatch.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 17. august 33 Vaka Ølsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusning
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusnings-uke Avlusnings-måte Avlusningskjemikalie
22955 Svollandsneset 13 brakklagt 1,31 (over grensen for hunnlus) 29 ingen registreringer etter uke 29   27 mekanisk ingen siden uke 1 (annet virkestoff)
12127 Mælen 8 brakklagt 4,43 30 ingen registreringer etter uke 30   26 mekanisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12128 Dyrnes 10 brakklagt             ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)
17015 Seglberget 10 produksjon 2,45 32 3,2 33 28 mekanisk ingen registrert på anlegget
12109 Ebne 10 produksjon 2,02 30 0,79 33 31 mekanisk ingen siden uke 3 (emamektin benzoat)
12107 Molnes 12 brakklagt             ingen siden uke 6 (diflubenzuron)
21755 Tendalsvik 14 produksjon 3,13 32 1,1 33 25 mekanisk ingen siden 2017 (annet virkestoff)
27095 Ihlholmen 15 produksjon 2,80 (over grensen for hunnlus) 32 4,75 (over grensen for hunnlus) 33 33 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
24135 Utåker 18 brakklagt 0,85 31 ingen registreringer etter uke 31   29 rensefisk ingen siden 2017 (annet virkestoff)
28996 Loddetå 16 produksjon 1,39 32 2,47 33 32 mekanisk ingen siden 2017 (annet virkestoff, emamektin benzoat)
25815 Tittelsnes 18 produksjon 0,79 32 1,58 33 28 mekanisk ingen siden uke 3 (hydrogenperoksid)
13867 Raunevågen 18 brakklagt 4,38 28 ingen registreringer etter uke 28   27 mekanisk ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
12134 Maradalen 16 produksjon 1,45 32 1,70 33 33 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
Tabell 4.29: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Vaka i Ølsfjorden 17. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

 

Navn Båt 1 Dato Navn Aktivitet Båt 2 Dato Navn Aktivitet
Svollandsneset 07.08., 09.08.18 Øysund Slakting 14.08.18 Haugbas Slakting
Mælen 06.08., 11.08., 13.08.18 Øytind Slakting 08.-09.08.18 Øystrand Slakting
Dyrnes            
Seglberget 08.08.18 Øystrand Passerte      
Ebne 08.08.18 Haugbas Slakting?      
Molnes            
Tendalsvik 8.08., 14.08.18 Haugbas Slakting      
Ihlholmen 13.08.18 Ronja Tind Slakting 16.08.18 Ronja Sund Slakting
Utåker            
Loddetå            
Tittelsnes 13.08.18 Ronja Sund Slakting      
Raunevågen            
Maradalen 14.08.18 Hauglaks Slakting?      
Tabell 4.30: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av død krill i Ølsfjorden i uke 32 og 33, 2018.

4.3.27 - Nising i Yrkefjorden (Rogaland) 18. august 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om funn av død krill på Nising i Yrkefjorden lørdag 18. august 2018. Det var ingen strand der krillen ble funnet, men en liten vik med kai og berg. Krillen ble funnet i sjøen. Innsendte bilder viser et lag av død krill på bunnen under en båt.

Det ligger femten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Nising (Figur 4.78), hvorav tre er landanlegg og ett er et anlegg med «andre formål». Av sjøanleggene var kun ett i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.31). Ifølge BarentsWatch rapporterte dette anlegget bruk av rensefisk i uke 33 (uken da krillen ble funnet). Et annet anlegg som lå brakk, rapporterte også om bruk av rensefisk denne uken. Det ble ikke benyttet kjemiske avlusingsmidler i dette området i 2018 (frem til august). Kun ett anlegg fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i hele 2018 (diflubenzuron i oktober) (VetReg).

Den 11. august (uke 32) var brønnbåten Ronja Carrier ved Borgarliflot med settefisk; i uke 33 startet anlegget opp igjen produksjonen. Den 14. og 16. august (uke 33) var brønnbåten Ronja Carrier ved Ringja, sannsynligvis også med settefisk da anlegget startet opp igjen produksjon i uke 34. Ronja Carrier gjorde en runde på fjorden i sakte fart før anløp ved anlegget 16. august (Figur 4.79). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Ronja Carrier slapp ut.

I Yrkefjorden i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.78: Kart som viser funnsted av død krill på Nising i Yrkefjorden (markert med svart runding) 18. august 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.79: Brønnbåtaktivitet ved anlegget Ringja i uke 33 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Carrier.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 18. august 33 Nising Yrkefjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
26955 Hettaneset 2,5 brakklagt             ingen siden 2012 (deltametrin)
12965 Stølsvik 8 brakklagt             ikke i BarentsWatch
11964 Ringja 6 brakklagt             ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
18639 Halsavika 8 brakklagt         32, 33 rensefisk ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
15796 Borgarliflot 9,5 produksjon ikke rapportert 32 0 33 33 rensefisk ingen siden 2017 (hydrogenperoksid)
12966 Lindvik 10 brakklagt             ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
11930 Bjelkavik 10 brakklagt             ingen siden 2017 (hydrogenperoksid, emamektin benzoat)
11920 Herøy 13 brakklagt             ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
11892 Vågafossen 18 landanlegg              
44966 Skigelstrand 7 brakklagt             ingen registrert på anlegget
12115 Ilsvåg 11 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
12114 Torsneset 10 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
12116 Ilsvåg land 11 landanlegg              
24755 Torskavika 6,5 andre formål              
11952 Helland 6,5 landanlegg              
Tabell 4.31: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Nising i Yrkefjorden 18. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.28 - Stølsvik i Hommersåk i Høgsfjorden (Rogaland) 18.-19. august 2018

Havforskningsinstituttet fikk melding via Fiskarlaget Vest om død krill observert helgen 18.-19. august i Stølsvik i Hommersåk ytterst i Høgsfjorden. En hytteeier hadde observert enorme mengder døde reker i strandsonen. Dette var første gang han hadde sett dette fortalte han. Fra tilsendt bilde er det klart at det er krill det dreier seg om.

Det ligger nitten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Stølsvik (Figur 4.80), hvorav seks er landanlegg. Av sjøanleggene var ni i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.32). Ifølge BarentsWatch rapporterte alle ni anlegg bruk av rensefisk i tiden før krillfunnet. Ingen rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler i uke 33 (uken da den døde krillen ble observert) (Tabell 4.32). Det ble brukt lite kjemiske avlusingsmidler i området i 2018, kun to anlegg rapporterte bruk av emamektin benzoat. Ifølge VetReg var det kun emamektin benzoat som ble utlevert til anlegg i området i hele 2018. Det var en brønnbåt ved Kalhag 17. august. Dette var sannsynligvis i forbindelse med slakting da båten anløp en slaktemerd dagen etter.

I Stølsvik i Høgsfjorden i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.80: Kart som viser funnsted av død krill i Stølsvik i Hommersåk ytterst i Høgsfjorden (markert med blå stjerne) 18.-19. august 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 18.-19. august 33 Stølsvik Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11971 Store Teistholmen Ø 2 produksjon 0,7 32 1,16 33 31, 32, 34 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
13220 Kalhag 5 produksjon 1,2 32 1,11 33 29-34 rensefisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957 Indre Slettavikneset 6 produksjon 1,01 32 1,07 33 30-32 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
35297 Ådnøy SØ 13 brakklagt             ingen registrert på anlegget
10114 Ims IV 14 landanlegg              
11954 Ims II 14 landanlegg              
11927 Lerangsvågen land 12 landanlegg              
38097 Høgås 15 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11921 Oanes land 18 landanlegg              
11922 Oanes Sjø 18 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11907 Gråtnes 20 brakklagt             ingen siden 2015 (deltametrin)
33797 Hidlekjerringa 12 produksjon 0,95 32 1,32 33 30-38 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
24715 Langholmen 15 produksjon 0,69 32 0,95 33 31-35 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10113 Kobbavika 19 produksjon 1,42 32 0,36 33 29-34 rensefisk ingen siden 2017 (hydrogenperoksid, annet virkestoff)
11961 Tauvågen 12 landanlegg              
11972 Prestholmane 18 produksjon 1,73 32 1,83 33 29-34 rensefisk ingen siden uke 1-2 (emamektin benzoat)
12003 Rossholmen N 15 produksjon 0,70 32 0,68 33 30-32 rensefisk ingen siden uke 21-22 (emamektin benzoat)
12007 Dale II 17 produksjon 0,52 32 0,85 33 29-36 rensefisk ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)
13477 Mekjarvik 17 landanlegg              
Tabell 4.32: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Stølsvik ytterst i Høgsfjorden 18.-19. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.29 - Bersagel kai i Høgsfjorden (Rogaland) 19. august 2018

Havforskningsinstituttet fikk melding om død krill observert 19. august ved Bersagel kai i Høgsfjorden via IRIS (nå NORCE). IRIS hadde blitt kontaktet av en som bor i området. Fra tilsendte bilder ser vi at en del krill ligger ute i sjøen, mens noe er skylt på land. Bersagel kai ligger 8,5 km fra Stølsvik (avsnitt 4.3.28). Det er usikkert om krillfunnet i Stølsvik og ved Bersagel kai er én hendelse eller to uavhengige hendelser.

Det ligger tretten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Bersagel kai (Figur 4.81), hvorav fire er landanlegg. Av sjøanleggene var fire i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.33). Ifølge BarentsWatch rapporterte tre av anleggene bruk av rensefisk i tiden før krillfunnet. Ingen av anleggene i nærheten av Bersagel rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler før uke 33 (uken da den døde krillen ble observert) (Tabell 4.33). Ingen av de fire anleggene fikk heller utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2018 (VetReg). Det var en brønnbåt ved Kalhag 17. august. Dette var sannsynligvis i forbindelse med slakting da båten anløp en slaktemerd dagen etter.

Ved Bersagel i Høgsfjorden i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.81: Kart som viser funnsted av død krill ved Bersagel i Høgsfjorden (markert med svart runding) 19. august 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 19. august 33 Bersagel kai Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11971 Store Teistholmen Ø 8 produksjon 0,7 32 1,16 33 31, 32, 34 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
13220 Kalhag 5 produksjon 1,2 32 1,11 33 29-34 rensefisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957 Indre Slettavikneset 2 produksjon 1,01 32 1,07 33 30-32 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
35297 Ådnøy SØ 5 brakklagt             ingen registrert på anlegget
10114 Ims IV 6 landanlegg              
11954 Ims II 6 landanlegg              
11927 Lerangsvågen land 4 landanlegg              
38097 Høgås 6 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11921 Oanes land 9 landanlegg              
11922 Oanes Sjø 9 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11907 Gråtnes 12 brakklagt             ingen siden 2015 (deltametrin)
11908 Oltesvik 14 produksjon 0,05 32 0,71 33 30 mekanisk ingen siden 2016 (azametifos)
10131 Dirdal 17 brakklagt             ingen registrert på anlegget
Tabell 4.33: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Bersagel kai i Høgsfjorden 19. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.30 - Lauvvika fergekai i Høgsfjorden (Rogaland) 2. september 2018

Havforskningsinstituttet fikk melding om funn av død krill ved Lauvvika i Høgsfjorden via IRIS (nå NORCE). De hadde blitt kontaktet av en som bor i området. Da vi ringte opp vedkommende, fortalte han at han hadde sett mye død krill i sjøen ved fergekaien i Lauvvika om kvelden 2. september (Figur 4.82). Neste dag var krillen skylt på land.

Det ligger tretten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Lauvvika kai (Figur 4.83), hvorav fire er landanlegg. Av sjøanleggene var fire i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.34). Ifølge BarentsWatch rapporterte to anlegg bruk av rensefisk i uke 34. Ingen av anleggene i nærheten av Lauvvika rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler rett før eller i uke 35 (uken da den døde krillen ble observert) (Tabell 4.34). Ingen av de fire anleggene fikk heller utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2018 (VetReg).

Det var brønnbåt ved Kalhag 25. august, ved Indre Slettavikneset og Store Teistholmen Ø 30. august, samt ved Indre Slettavikneset 2.-3. september. Brønnbåtene gikk til slaktemerd samme dag eller dagen etter anløp ved anleggene.

Ved Lauvvika kai i Høgsfjorden i september 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.82: Krill i sjøen ved Lauvvika fergekai, 2. september 2018.

 

 

Figur 4.83: Kart som viser funnsted av død krill ved Lauvvika fergekai i Høgsfjorden (markert med svart runding) 2. september 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 2. september 35 Lauvvika fergekai Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11957 Indre Slettavikneset 9 produksjon 0,95 34 0,77 35 32 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11954 Ims II 5 landanlegg              
10114 Ims IV 5 landanlegg              
35297 Ådnøy SØ 3 brakklagt             ingen registrert på anlegget
38097 Høgås 2 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11921 Oanes land 2 landanlegg              
11922 Oanes sjø 2 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11907 Gråtnes 5 brakklagt             ingen siden 2015 (deltametrin)
11908 Oltesvik 6 produksjon 0,44 34 0,35 35 30 mekanisk ingen siden 2015 (azametifos)
10131 Dirdal 10 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11927 Lerangsvågen land 5 landanlegg              
13220 Kalhag 11 produksjon 1,07 34 1,18 35 34 rensefisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11971 Store Teistholmen Ø 14 produksjon 1,58 34 0,96 35 34 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
Tabell 4.34: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Lauvvika fergekai i Høgsfjorden 2. september 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.31 - Askelandsvågen i Hindnesfjorden (Hordaland) 3. september 2018

Havforskningsinstituttet mottok rapport fra fastboende om masse død krill som hadde drevet i land på båtopptrekket hans i Askelandsvågen 3. september 2018.

Det ligger åtte oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Askelandsvågen (Figur 4.84), av disse var seks i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.35). Ifølge BarentsWatch rapporterte fire anlegg om mekanisk avlusing i uke 34 eller 35 (den døde krillen ble funnet i uke 36). Ingen av anleggene rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler rett før eller i uke 36. Fire av anleggene fikk ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2018 (VetReg). Ett anlegg fikk utlevert emamektin benzoat og rapporterte bruk av dette. Laberget fikk utlevert både hydrogenperoksid og emamektin benzoat, men rapporterte ikke bruk av noen av disse avlusingskjemikaliene. Om og eventuelt når disse ble brukt til avlusing i 2018 vet vi ikke. Laberget ligger imidlertid 12 km fra Askelandsvågen, slik at en eventuell avlusing her sannsynligvis ikke ville ha hatt noen effekt på krill i Askelandsvågen. Det var en brønnbåt ved settefiskanlegget Kvinge S 3. september.

I Askelandsvågen i september 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.84: Kart som viser funnsted av død krill i Askelandsvågen i Hindnesfjorden (markert med svart runding) 3. september 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 3. september 36 Askelandsvågen Hindnesfjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
13965 Nesbø Gjeldsvik 8 brakklagt             ingen siden 2016 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
13704 Vikane 7 produksjon 1,36 35 2,23 36 34 mekanisk ingen siden 2017 (diflubenzuron)
13566 Storskrebukti 2 produksjon 1,74 35 1,10 36 35 mekanisk ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
10086 Rekeviki 9 produksjon 1,03 35 2,10 36 34 mekanisk ingen siden 2017 (diflubenzuron)
13699 Leirvika 10 produksjon 2,52 35 2,00 36     ingen registrert på anlegget
19655 Ospeneset 13 produksjon 0,40 35 1,53 36 35 mekanisk ingen siden uke 26 (emamektin benzoat)
34657 Laberget 12 produksjon 2,63 35 1,33 36     ingen registrert på anlegget
26295 Langøy 20 brakklagt             ingen siden uke 3 (annet virkestoff)
Tabell 4.35: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Askelandsvågen i Hindnesfjorden 3. september 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.32 - Stølsvik hurtigbåtkai i Uskasundet (Rogaland) 4. september 2018

En hytteeier meldte fra til Fiskarlaget Vest, som igjen kontaktet Havforskningsinstituttet, om masse døde reker innerst i Stølsvik, ved hurtigbåtkaien (Figur 4.85). Tilsendte bilder viser at det var krill, ikke reker. Stølsvik ligger ca. 15 km fra Lauvvika (langs kystlinjen) der det ble oppdaget død krill 2. september. Vi antar at dette er to uavhengige hendelser.

Det ligger nitten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Stølsvik (Figur 4.86), hvorav seks er landanlegg. Av sjøanleggene var ni i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.36). Ifølge BarentsWatch rapporterte alle ni anlegg bruk av rensefisk i tiden før krillfunnet. Ingen rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler rett før eller i uke 36 (uken da den døde krillen ble observert) (Tabell 4.36). Det ble brukt lite kjemiske avlusingsmidler i området i 2018, kun to anlegg rapporterte bruk av emamektin benzoat. Ifølge VetReg var det kun emamektin benzoat som ble utlevert til anlegg i området i hele 2018.

Brønnbåten Hauglaks var ved Store Teistholmen Ø og Indre Slettavikneset 30. august. Dette var sannsynligvis i forbindelse med slakting da båten anløp en slaktemerd samme dag. Det var også en brønnbåt ved Indre Slettavikneset 2.-3. september, fra BarentsWatch ser det ut som om den lå i ro rett ved anlegget natten over.

I Uskasundet i september 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

6A06C40E-2D35-42E5-818D-5774E956E433
Figur 4.85: Krill i sjøen og på land ved Stølsvik hurtigbåtkai, 4. september 2018.

 

 

Figur 4.86: Kart som viser funnsted av død krill ved Stølsvik hurtigbåt kai i Hommersåk ytterst i Høgsfjorden (markert med blå stjerne) 4. september 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 4. september 36 Stølsvik kai Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11971 Store Teistholmen Ø 2 produksjon 0,96 35 0,77 36 34 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
13477 Mekjarvik 17 landanlegg              
12003 Rossholmen N 15 produksjon 0,68 35 0,97 36 32 rensefisk ingen siden uke 21-22 (emamektin benzoat)
33797 Hidlekjerringa 13 produksjon 0,50 35 0,56 36 30-38 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11961 Tauvågen 12 landanlegg              
13220 Kalhag 5 produksjon 1,18 35 1,11 36 29-34 rensefisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957 Indre Slettavikneset 6 produksjon 0,77 35 0,57 36 30-32 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
35297 Ådnøy SØ 13 brakklagt             ingen registrert på anlegget
10114 Ims IV 14 landanlegg              
11954 Ims II 14 landanlegg              
11927 Lerangsvågen land 12 landanlegg              
38097 Høgås 15 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11921 Oanes land 18 landanlegg              
11922 Oanes Sjø 18 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11907 Gråtnes 20 brakklagt             ingen siden 2015 (deltametrin)
24715 Langholmen 15 produksjon 1,19 35 0,81 36 31-35 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10113 Kobbavika 19 produksjon 0,52 35 0,38 36 29-34 rensefisk ingen siden 2017 (hydrogenperoksid, annet virkestoff)
11972 Prestholmane 18 produksjon 1,11 35 1,34 36 29-34 rensefisk ingen siden uke 1-2 (emamektin benzoat)
12007 Dale II 17 produksjon 0,60 35 1,13 36 29-36 rensefisk ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)
Tabell 4.36: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Stølsvik hurtigbåtkai ytterst i Høgsfjorden 4. september 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.33 - Viggja ved Orkdalsfjorden og Gaulosen (Trøndelag) 9. september 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Avisa Sør-Trøndelag om et funn av død krill ved en elveos i Viggja, der Orkdalsfjorden og Gaulosen møtes (Figur 4.87).

Området er del av en nasjonal laksefjord, og nærmeste oppdrettsanlegg i sjø ligger 43 km unna funnstedet. I uke 35 og 36 passerte det brønnbåter i vanlig hastighet ute i Trondheimsfjorden.

I Viggja i september 2018 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

Figur 4.87: Kart som viser funnsted av død krill i Viggja (markert med svart runding) 9. september 2018 (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

4.3.34 - Askelandsvågen i Hindnesfjorden (Hordaland) 15. september 2018

Havforskningsinstituttet mottok rapport fra fastboende om død krill som hadde drevet i land på båtopptrekket hans i Askelandsvågen 15. september 2018.

Det ligger åtte oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Askelandsvågen (Figur 4.88), av disse var seks i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.37). Ifølge BarentsWatch rapporterte to anlegg mekanisk avlusing i uke 35 (den døde krillen ble funnet i uke 37). Ingen av anleggene rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler rett før eller i uke 37. Fire av anleggene fikk ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2018 (VetReg). Ett anlegg fikk utlevert emamektin benzoat og rapporterte bruk av dette. Laberget fikk utlevert både hydrogenperoksid og emamektin benzoat, men rapporterte ikke bruk av noen av disse avlusingskjemikaliene i 2018. Om og eventuelt når disse ble brukt vet vi ikke. Laberget ligger imidlertid 12 km fra Askelandsvågen, og en eventuell avlusing med hydrogenperoksid her ville sannsynligvis ikke hatt noen effekt på krill i Askelandsvågen.

Brønnbåten Ro Server var ved anleggene Vikane og Rekeviki 12. og 13. september (Figur 4.89). Båten kom ikke fra et settefiskanlegg og anløp heller ikke noen slaktemerd i dagene etter oppholdet ved disse to anleggene. Ved begge anleggene sank antall lus per fisk fra uke 37 til uke 38 og det ble rapportert mekanisk avlusing i uke 38. Det er sannsynlig at brønnbåten ble benyttet til dette. Før anløp ved Vikane 12. september, gjorde brønnbåten mange runder i lav fart (0,2-2,6 knop) i fjorden. Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Ro Server slapp ut.

I Askelandsvågen i september 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.88: Kart som viser funnsted av død krill i Askelandsvågen i Hindnesfjorden (markert med svart runding) 3. september 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.89: Brønnbåtaktivitet ved anleggene Vikane og Rekeviki i uke 37 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Brune streker viser AIS-spor fra Ro Server.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 15. september 37 Askelandsvågen Hindnesfjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
13965 Nesbø Gjeldsvik 8 brakklagt             ingen siden 2016 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
13704 Vikane 7 produksjon 2,23 36 2,76 37 38 mekanisk ingen siden 2017 (diflubenzuron)
13566 Storskrebukti 2 produksjon 1,10 36 1,15 37 35 mekanisk ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
10086 Rekeviki 9 produksjon 2,10 36 3,25 (over grensen for hunnlus) 37 38 mekanisk ingen siden 2017 (diflubenzuron)
13699 Leirvika 10 produksjon 2,00 36 1,72 37     ingen registrert på anlegget
19655 Ospeneset 13 produksjon 1,53 36 3,60 37 35 mekanisk ingen siden uke 26 (emamektin benzoat)
34657 Laberget 12 produksjon 1,33 36 2,97 37     ingen registrert på anlegget
26295 Langøy 20 brakklagt             ingen siden uke 3 (annet virkestoff)
Tabell 4.37: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Askelandsvågen i Hindnesfjorden 15. september 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.35 - Haraldseidvågen i Ålfjorden (Rogaland) 4.-5. oktober 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om funn av død krill innerst i Haraldseidvågen i Ålfjorden (Figur 4.90). Torsdag 4. oktober ble det skylt store mengder på land og dagen etter kom det mer. Funnet ble også omtalt i Haugesunds Avis (https://www.h-avis.no/nyheter/havforskningsinstituttet/oppdrett/massedod-av-krill-i-alfjorden/s/5-62-697002).

Det ligger seks anlegg innenfor en avstand av 20 km fra Haraldseidvågen (Figur 4.91). To av disse er landbaserte settefiskanlegg (Tabell 4.38). Ingen av de fire anleggene i sjø var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. I uke 39 og 40 var det noe trafikk av brønnbåter i normal fart ut og inn Ålfjorden.

I Ålfjorden i oktober 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

Ifølge lokale kilder ble et nå nedlagt anlegg, Trovågneset, i munningen av Haraldseidvågen desinfisert dagen før funnet av død krill. Trovågneset er registrert som en slettet lokalitet i Fiskeridirektoratets kartdatabase (Figur 4.92). Avstanden fra anlegget til bunnen av Haraldseidvågen er 2 km. Da anlegget er nedlagt, er det vanskelig for Havforskningsinstituttet å undersøke hva anlegget eventuelt ble vasket ned med.

 

Figur 4.90: Krill på land innerst i Haraldseidvågen i Ålfjorden, 4. oktober 2018.

 

 

Figur 4.91: Kart som viser funnsted av død krill i Haraldseidvågen i Ålfjorden (markert med blå stjerne) 5. oktober 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.92: Informasjon om og plassering av anlegget Trovågneset i munningen av Haraldseidvågen i Ålfjorden (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 5. oktober 40 Haraldseidvågen Ålfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
13537 Trovåg 2 settefiskanlegg              
10060 Fjon 9 settefiskanlegg              
26235 Stualand 10 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
13867 Raunevågen 15 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
28996 Loddetå 19 brakklagt             ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
22955 Svollandsneset 19 brakklagt             ingen siden uke 1 (annet virkestoff)
Tabell 4.38: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Haraldseidvågen i Ålfjorden 5. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.36 - Storøyna i Solund kommune (Sogn og Fjordane) 13.-14. oktober 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av en hytteeier på Storøyna i Solund kommune (Figur 4.93) som hadde observert død krill i Ytre Steinsundet (rett sør for Lågøyfjorden) helgen 13.-14. oktober. Ifølge ham fløt det mye død krill langs bryggen og rundt båten. Tilsendt bilde bekrefter at det var krill.

Det ligger sju anlegg i en avstand av 20 km fra funnstedet (Figur 4.93). Av disse var tre i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Alle tre avluste mekanisk i tidsrommet uke 40 til 41 (Tabell 4.39). Det var ingen kjemisk avlusing på noen av anleggene på det aktuelle tidspunktet. Ifølge VetReg ble det kun utlevert kjemisk avlusingsmiddel til ett av de sju anleggene i 2018, og bruken av dette ble rapportert til BarentsWatch (Tabell 4.39).

Både i uke 40 og 41 var det trafikk av brønnbåter i normal fart gjennom Ytre Steinsundet. Det var to brønnbåter ved Kuøyna i uke 41, Seigrunn 8.-9. oktober, og Firda Savior 10.-12. oktober. Firda Savior gikk direkte fra Kuøyna til slaktemerd disse tre dagene så anløpene var i forbindelse med slakting.

Det finnes et notvaskeri 1,3 km sør for funnstedet.

Ved Storøyna i oktober 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.93: Kart som viser funnsted av død krill på Storøyna i Solund kommune (markert med blå stjerne) helgen 13.-14. oktober 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).
Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 14.-15. oktober 41 Storøyna Lågøyfjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
15403 Olderøy 1 brakklagt             ingen siden 2017 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
13205 Brattholmen 4 brakklagt             ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11767 Langøy 7 brakklagt             ingen registrert på anlegget
14035 Guleskjeret 15 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11736 Fureholmen S 18 produksjon 21,60 (over grensen for hunnlus) 40 1,40 41 41 mekanisk ingen siden uke 21 (deltametrin)
13340 Leiholmane 18 produksjon 0,90 40 0,90 41 39-40 mekanisk ingen siden 2016 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
32518 Kuøyna 18 produksjon 8,24 40 6,50 (over grensen for hunnlus) 41 41-42 mekanisk ingen siden 2016 (emamektin benzoat)

 

Tabell 4.39: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Storøyna i Ytre Steinsundet 14.-15. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.37 - Kvitebergbukta i Kvænangen (Troms) 22. oktober 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Fiskarlaget som igjen hadde blitt kontaktet av en fisker i Kvænangen. Fiskeren opplyste om at han og andre fiskere hadde sett et flak med død reke/krill som fløt i nærheten av lokaliteten Kviteberg. Havforskningsinstituttet tok kontakt med fiskeren som fortalte at i alle de årene han hadde fisket i Kvænangen (siden 1979) hadde han aldri sett dette. Han hadde heller aldri observert død krill som var drevet i land. Fiskeren fortalte at søndag 21. oktober hadde det blitt observert masse måker utpå fjorden og folk trodde det var sild. Mandag 22. oktober hadde en kollega av ham sett flaket med krill og «rekebabyer» som fløt på fjorden ca. 1-1,5 nautiske mil fra Kviteberg. Dagen etter hadde krillen spredd seg og ble observert i en diameter av 3 nautiske mil rundt anlegget. Hendelsen ble omtalt både i Fiskeribladet og Nordlys (https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=63133, https://www.nordlys.no/kvanangen/fiskeoppdrett/marine-harvest/varsler-aksjoner-mot-oppdrettsselskap-de-kan-ikke-fortsette-a-pumpe-gift-ut-i-fjorden-var/s/5-34-988199).

Det ligger seks anlegg i en avstand av 20 km fra Kviteberg (Figur 4.94). Fem av disse var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.40). Kviteberg avluste med bademiddelet deltametrin i uke 42 (Figur 4.95), men vi vet ikke hvilken dag dette skjedde da det kun opplyses om ukenummer i BarentsWatch. Ut ifra det fiskeren forteller, er det grunn til å tro at død krill fløt på fjorden allerede søndag 21. oktober (siste dag i uke 42). På Hjelberget ble det avlust med deltametrin i uke 43 (Figur 4.95), men denne lokaliteten ligger 13 km unna stedet der krillen ble observert, og det er mindre sannsynlig at denne avlusingen kan ha påvirket krill rett ved Kviteberg.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill rett ved Kviteberg 22. oktober 2018 og avlusing med deltametrin ved anlegget. Driftssimuleringer viser at det er høy sannsynlighet for at sjøen rundt Kviteberg hadde en kjemikaliekonsentrasjon på minst 0,1 % av behandlingsdosen (Figur 4.96). Det er derfor sannsynlig at det var avlusingen som førte til massedøden av krill.

 

Figur 4.94: Kart som viser funnsted av død krill i Kvænangen (rett ved oppdrettsanlegget Kviteberg) 22. oktober 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.95: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2018 for Hjelberget (øverst) og Kviteberg (nederst) (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Den døde krillen ble observert tidlig i uke 43.

 

 

Figur 4.96: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Kviteberg (ca. 1 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 15.-22. oktober 2018. Den døde krillen ble observert flytende på fjorden rett ved anlegget (blå prikk) 22. oktober. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 22. oktober 43 Kvitebergbukta Kvænangen 4          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusingsmåte Avlusingskjemikalie
35997 Kviteberg 1 produksjon 0,72 42 0,31 43 42 kjemisk_fôr, kjemisk_bad emamektin benzoat, deltametrin
10808 Hjellberget 13 produksjon 0,56 42 0,55 43 43, 44 kjemisk_bad deltamethrin
15659 Nøklan 5 brakklagt             ingen registrert på anlegget
10803 Fjellbukt 6 produksjon     0,05 43 43 mekanisk ingen siden 2016 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
10806 Rakkenes 10 produksjon 0,60 42 0,30 43 41, 42 mekanisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10804 Karvika 12 produksjon 0,50 42 0,78 43     ingen siden uke 35-36 (emamektin benzoat)
Tabell 4.40: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Kvitebergbukta i Kvænangen 22. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.38 - Breivik i Høgsfjorden (Rogaland) 26. oktober 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Mattilsynet angående et funn av døde reker/krill i Breivik ytterst i Høgsfjorden 26. oktober 2018.

Det ligger 16 oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Breivik (Figur 4.97). Av disse er fire landanlegg. Av anleggene i sjø var åtte i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.41). I ukene før funnet av død krill avluste tre av anleggene med rensefisk og to mekanisk. Det var ingen kjemisk avlusing på noen av anleggene på det aktuelle tidspunktet. Ifølge VetReg ble det kun utlevert kjemisk avlusingsmiddel (emamektin benzoat) til ett av de åtte anleggene i 2018, og bruken av dette ble rapportert til BarentsWatch (Tabell 4.41).

Det var brønnbåt ved Indre Slettavikneset og Store Teistholmen Ø 18., 20. og 21. oktober, sannsynligvis i forbindelse med slakting da båten gikk til slaktemerd samme dag. Det var ingen brønnbåter ved noen av anleggene i uke 43.

I Breivik i Høgsfjorden i oktober 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.97: Kart som viser funnsted av død krill i Breivik ytterst i Høgsfjorden (markert med svart runding) 26. oktober 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 26. oktober 43 Breivik Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11971 Store Teistholmen Ø 5 produksjon 2,01 42 1,77 43     ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
13220 Kalhag 3 produksjon 2,26 42 0,46 43 38-40 rensefisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957 Indre Slettavikneset 1,5 produksjon 1,03 42 1,16 43     ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
35297 Ådnøy SØ 9 brakklagt             ingen registrert på anlegget
10114 Ims IV 10 landanlegg   42   43      
11954 Ims II 10 landanlegg   42   43      
11927 Lerangsvågen land 8 landanlegg   42   43      
38097 Høgås 11 brakklagt   42   43     ingen registrert på anlegget
11921 Oanes land 13 landanlegg   42   43      
11922 Oanes Sjø 13 brakklagt   42   43     ingen registrert på anlegget
11907 Gråtnes 16 brakklagt   42   43     ingen siden 2015 (deltametrin)
11908 Oltesvik 18 produksjon 0,04 42 0,11 43     ingen siden 2016 (azametifos)
33797 Hidlekjerringa 15 produksjon 0,60 42 0,72 43 40, 41 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12003 Rossholmen N 18 produksjon 0,74 42 1,10 43 39 mekanisk ingen siden uke 21-22 (emamektin benzoat)
24715 Langholmen 18 produksjon 0,61 42 1,12 43 43 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12007 Dale II 20 produksjon 1,03 42 1,68 43 42 mekanisk ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)

Tabell 4.41: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Breivik ytterst i Høgsfjorden 26. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.39 - Skorpesund i Kvænangen (Troms) 29. oktober 2018

En rekefisker i Kvænangen kontaktet Havforskningsinstituttet og fortalte at etter avlusing på oppdrettslokaliteten Hjellberget i Skorpesund mandag 29. oktober 2018 fløt det krill på fjorden og måkene lå og plukket over alt (Figur 4.98).

Det ligger sju oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra Skorpesund (Figur 4.98). Av disse var seks i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.42). Ved Hjellberget, som ligger ca. 2 km fra funnstedet, ble det avlust med deltametrin i uke 44, samme uke som rekefiskeren observerte krillen flytende på fjorden (Figur 4.95). Ifølge VetReg fikk anlegget Rakkenes (7 km fra funnstedet) utlevert deltametrin i august 2018. Bruken av dette er ikke registrert i BarentsWatch, så vi vet ikke om og eventuelt når dette bademiddelet ble brukt. I uke 44 var antall lus per fisk lavt ved Rakkenes (0,3) noe som tyder på at anlegget ikke avluste den uken.

Det var en brønnbåt ved anleggene Fjellbukt og Karvika 26. og 27. oktober, muligens i forbindelse med slakting, da brønnbåten gikk til slaktemerd 27. oktober.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill i Skorpesund 29. oktober 2018 og avlusing med deltametrin ved anlegget Hjellberget. Driftssimuleringer viser at det er rundt 50 % sannsynlighet for at sjøvannet i Skorpesund hadde en kjemikaliekonsentrasjon på minst 0,1 % av behandlingsdosen (Figur 4.96). Det er derfor sannsynlig at det var avlusingen som førte til massedøden av krill. Se også avsnitt 6.1.5.

 

Figur 4.98: Kart over Kvænangen som viser stedet der død krill ble observert (markert med blå stjerne) 29. oktober 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.99: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Hjellberget (ca. 2 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 22.-29. oktober 2018. Den døde krillen ble observert flytende på fjorden rett ved anlegget (blå prikk) 29. oktober. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 29. oktober 44 Skorpesund Kvænangen 4          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusingsmåte Avlusingskjemikalie
35997 Kviteberg 11 produksjon 0,31 43 0,08 44 42-44 kjemisk_fôr emamectin benzoat
10808 Hjellberget 2 produksjon 0,55 43 0,21 44 43, 44 kjemisk_bad deltamethrin
15659 Nøklan 14 brakklagt             ingen registrert på anlegget
10803 Fjellbukt 13 produksjon 0,05 43 0,07 45 43, 45 mekanisk ingen siden 2016 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
10806 Rakkenes 7 produksjon 0,30 43 0,30 44 41, 42 mekanisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10804 Karvika 10 produksjon 0,78 43 0,34 44     ingen siden uke 35-36 (emamektin benzoat)
36178 Haukøya Ø 19 produksjon 2,20 43       ingen registreringer etter uke 43 ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
Tabell 4.42: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Skorpesund i Kvænangen 29. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.40 - Liadal i Ørstafjorden (Møre og Romsdal) 17. november 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om funn av store mengder død krill i fjæra ved Liadal, ytterst i Ørstafjorden, lørdag 17. november 2018. Krillen dekket et område på omlag 15 x 1,5 meter. Finneren fortalte at om lag 10 % fortsatt var levende da hun og ungene fant dem. Det var mye måker i området, men de viste ingen interesse for krillen. Hun fortalte også at det hadde ligget en båt utpå fjorden dagen før og natt til den 17. november.

I 2018 lå det sju oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Liadal (Figur 4.100), hvorav seks var i produksjon (Tabell 4.43). To av anleggene avluste med hhv. rensefisk og mekanisk i uke 46 (uken da krillen ble funnet), men ingen avluste med bademidler. Ifølge BarentsWatch var emamektin benzoat det eneste kjemiske avlusingsmiddelet som ble benyttet i området før uke 46. Utleveringer av kjemiske avlusingsmidler stemmer med bruken rapportert i BarentsWatch (VetReg).

Det var en del brønnbåtaktivitet i området i uke 45-46 (mye regulær trafikk). En brønnbåt gjorde en runde i sakte fart i Sulafjorden 13. november før anløp ved Slettvika (Figur 4.101). Dette området ligger rundt 21 km fra funnstedet av krill. Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, denne brønnbåten slapp ut. Det var ikke en brønnbåt som lå utenfor Liadal natt til 17. november (ingen registreringer i BarentsWatch).

I Ørstafjorden i november 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.100: Kart som viser funnsted av død krill i Liadal ytterst i Ørstafjorden (markert med svart runding) 17. november 2018, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.101: Brønnbåtaktivitet i Sulafjorden i uke 46 i 2018 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Ro Server.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2018 17. november 46 Liadal Ørstafjorden 7          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
25695 Gjerde 4 produksjon 2,39 45 2,74 46     ingen siden uke 4 (emamektin benzoat)
12308 Bjørndal 7 brakklagt             ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
13243 Sandvika 8 produksjon 0,13 45 0,09 46 44 rensefisk ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
12213 Kvangardsnes 14 produksjon ikke registrert 0,01 46     ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12209 Rønstad 17 produksjon 0,31 45 0,23 46 44 rensefisk ingen siden 2016 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
13246 Voldnes 11 produksjon 0,42 45 0,17 46 46 rensefisk ingen siden uke 39 (emamektin benzoat)
20815 Slettvika 17 produksjon 4,43 45 1,25 46 46 mekanisk ingen siden uke 28-29 (emamectin benzoat)
Tabell 4.43: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Liadal ytterst i Ørstafjorden 17. november 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.41 - Brattestø hyttefelt i Ålfjorden (Hordaland) 13.-14. februar 2019

Den 13. februar 2019 ble det meldt fra til Fiskeridirektoratet om funn av død krill i Ålfjorden. Innmelder skrev at det var massevis av døde eller halvdøde reker eller rekelignende skalldyr langs stranden ved Brattestø hyttefelt. På hans strandlinje på 2 m var det snakk om 60-100 stk., med flere langs stranden på andre tomter. Han hadde aldri sett noe lignende tidligere. Dagen etter ringte innmelder til Fiskeridirektoratet igjen for å si ifra om at mengden døde reker hadde mangedoblet seg. Innsendte bilder viser at det var krill som hadde strandet.

I 2019 lå det fire oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.102), men alle var brakklagt på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.44). Ingen av de fire anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2019.

Det var ingen brønnbåtaktivitet ved noen av anleggene i uke 7 (uken da krillen ble funnet). I uke 6 gikk en brønnbåt mange runder i sakte fart ute i hovedfjorden, ca. 16 km fra Brattestø (Figur 4.103). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, denne brønnbåten slapp ut.

I Ålfjorden i februar 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.102: Kart som viser funnsted av død krill ved Brattestø hyttefelt i Ålfjorden (markert med blå firkant) 13.-14. februar 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.103: Brønnbåtaktivitet i Hardangerfjorden ved munningen av Ålfjorden i uke 6 i 2019 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Harvester.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 13.-14. februar 7 Brattestø Ålfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing      
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
26235 Stualand 2,5 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
13867 Raunevågen 3 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
28996 Loddetå 7 brakklagt             ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
22955 Svollandsneset 7 brakklagt             ingen siden 2018 (annet virkestoff)
Tabell 4.44: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Brattestø hyttefelt i Ålfjorden 13-14. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.42 - Rødsvågen i Uskedalen i Kvinnheradsfjorden (Hordaland) 18. februar 2019

Havforskningsinstituttet ble 18. februar varslet om store mengder død krill som var skylt i land i Rødsvågen i Uskedalen. Det var et 100-200 m langt belte av krill i strandsonen. Fra en tilsendt video ser man at mye av krillen ligger ute i vannet. Folk ble oppmerksom på krillen pga. stor aktivitet av måker nede på stranden. Rødsvågen er langgrunn og vågen blir tørr ved fjære sjø to ganger i døgnet. Funnet ble omtalt på http://www.uskedalen.no/no/nyhende/17624/.

Det er fire oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.104). Alle var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.45). I uke 8 da krillen ble funnet, ble det avlust med hydrogenperoksid ved Skorpo Nv (4 km fra Rødsvågen gjennom det trange Mjødnasundet) (Figur 4.105). De fire anleggene fikk ikke utlevert andre kjemiske avlusingsmidler enn det som ble rapportert til BarentsWatch (VetReg).

Det var en brønnbåt ved Ystadneset 18. februar som gikk rett til en slaktemerd etter anløp ved anlegget. Seihav var ved Skorpo Nv 14. februar (Figur 4.106). Brønnbåten kom ikke fra et settefiskanlegg og gikk ikke til en slaktemerd etter anløp ved Skorpo Nv, og det er uklart hva båten gjorde ved anlegget. Seihav var ved Skorpo Nv også 23., 24., 25. og 26. februar (Figur 4.107). Båten gikk ikke til slaktemerd før 1. mars. Dette, i tillegg til mange runder på fjorden i sakte fart tyder på at avlusingen i uke 8 skjedde med brønnbåt og at avlusingsvannet ble sluppet ut i fjorden rett utenfor anlegget. BarentsWatch oppgir bare ukenummer for avlusing. Funnet av død krill 18. februar (uke 8) var sannsynligvis ikke forårsaket av avlusingen ved Skorpo Nv i uke 8 da denne mest sannsynlig skjedde i tidsrommet 23.-26. februar.

Driftssimuleringer viser at om det ble avlust ved Skorpo Nv i perioden 11.-18. februar, så kunne plumen ha drevet 25 km innover i fjorden (Figur 4.108). Avlusingsvann ville derimot ikke ha drevet gjennom det trange Mjødnasundet. Plumen drev inn i den nordlige delen av Storsundet, men berørte ikke Rødsvågen i Uskedalen. En nordlig vind kunne imidlertid ha blåst et krillflak mot funnstedet.

I Rødsvågen i februar 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill. Se også avsnitt 4.3.44.

 

Figur 4.104: Kart som viser funnsted av død krill i Rødsvågen i Uskedalen (markert med blå firkant) 18. februar 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.105: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2019 for Skorpo Nv (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Den døde krillen ble observert i uke 8.

 

 

Figur 4.106: Brønnbåtaktivitet ved Skorpo Nv i uke 7 i 2019 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Seihav.

 

 

Figur 4.107: Brønnbåtaktivitet ved Skorpo Nv i uke 8 i 2019 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Seihav.

 

 

Figur 4.108: Tjueåtte individuelle driftssimuleringer (lagt oppå hverandre) av et utslipp ved Skorpo Nv (ca. 4 km fra funnsted) (rød prikk) i løpet av tidsrommet 11.-18. februar 2019. Den døde krillen ble funnet i Rødsvågen i Uskedalen (blå prikk) 18. februar. Aksene viser lengde- og breddegrader. Fargekoden viser sannsynligheten (på en skala fra 0 til 1) for at et område berøres av plumen. Figurene viser området som er «berørt» i løpet av 48 timer etter utslipp dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % (til v.) og minst 0,1 % (til h.) av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 18. februar 8 Rødsvågen Kvinnheradsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avluning        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusingsmåte Avlusingskjemikalie
12108 Skorpo NV 4 produksjon 1,65 7 1,29 8 8 kjemisk_bad, rensefisk hydrogenperoksid
12040 Brandaskuta 6,5 produksjon 1,45 7 1,99 8     ingen siden 2018 (teflubenzuron)
22095 Hågardsneset 9 produksjon 1,57 7 1,53 8     ingen siden 2018 (teflubenzuron)
29936 Ystadneset 7 produksjon 2,71 7 2,70 (over grensen for hunnlus) 8 9 rensefisk, mekanisk ingen siden 2018 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
Tabell 4.45: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Rødsvågen i Uskedalen i Kvinnheradsfjorden 18. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.43 - Bruntveit på Tysnes i Bjørnafjorden (Hordaland) 23. februar 2019

På Havforskningsinstituttets Facebookside ble det varslet om mye død krill på Bruntveit på Tysnes 23. februar 2019.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.109). Ett av disse er et landanlegg, de to andre var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.46). Begge anleggene avluste mekanisk 2-3 uker før krillen ble funnet, men det var ingen kjemisk avlusing på noen av anleggene i tiden før krillfunnet. Ingen kjemiske avlusingsmidler ble heller utlevert til anleggene før i mai 2019 (VetReg).

Det var ikke anløp av brønnbåter ved noen av anleggene i uke 8 (uken da krillen ble funnet). Brønnbåter passerte ute i Bjørnafjorden i normal hastighet.

På Tysnes i februar 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.109: Kart som viser funnsted av død krill på Bruntveit i Bjørnafjorden (markert med blå stjerne) 23. februar 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 23. februar 8 Bruntveit, Tysnes Bjørnafjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
14799 Djupestallen 2,5 produksjon 0,95 7 3,15 8 4, 5 mekanisk ingen siden 2018 (annet virkestoff)
13541 Midtflua 5 produksjon 0,98 7 2,28 8 5, 6 mekanisk ingen siden 2018 (annet virkestoff)
13821 Skåravågen 2 landanlegg              

Tabell 4.46: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Bruntveit i Bjørnafjorden 23. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.44 - Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden (Hordaland) 23.-24. februar 2019

Havforskningsinstituttet ble 25. februar 2019 oppringt av en person som hadde observert mye død krill/reke i fjæra ved Seimsfoss i Rosendal de siste par dagene. Det er 7 km i luftlinje mellom Seimsfoss og Rødsvågen hvor det ble funnet død krill mandag 18. februar (avsnitt 4.3.42). Muligens var de to tilfellene av død krill uavhengige hendelser, siden de skjedde med seks dagers mellomrom.

Det ligger fire oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.110). Alle fire var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.47). Ved Skorpo Nv ble det avlust med hydrogenperoksid i uke 8 (uken da krillen ble funnet) (Figur 4.105). Brønnbåten Seihav var ved Skorpo Nv 23., 24., 25. og 26. februar, sannsynligvis som del av avlusingen (avsnitt 4.3.42). Ingen av de andre nærliggende anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2019 (VetReg).

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill i Seimsfoss 23.-24. februar 2019 og avlusing med bademiddelet hydrogenperoksid ved anlegget Skorpo Nv 9,5 km unna i uke 8 (avstand målt gjennom Mjødnasundet). Da avlusingsvannet ser ut til å ha blitt sluppet ut fra brønnbåt, har det ikke blitt gjort driftssimuleringer av dette utslippet (avsnitt 4.3.10). Simuleringen av et punktutslipp i dagene før 18. februar (Figur 4.108) antyder imidlertid at plumen fra et utslipp ved Skorpo Nv kan drive langt innover i fjorden og også inn i Storsundet. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen ved Skorpo Nv som førte til massedøden av krill.

 

Figur 4.110: Kart som viser funnsted av død krill på Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden (markert med blå firkant) 23.-24. februar og 2. og 19. mars 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 23.-24. februar 8 Seimsfoss, Rosendal Kvinnheradsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusingsmåte Avlusingskjemikalie
12108 Skorpo Nv 9,5 produksjon 1,65 7 1,29 8 8 kjemisk_bad, rensefisk hydrogenperoksid
12040 Brandaskuta 7 produksjon 1,45 7 1,99 8     ingen siden 2018 (teflubenzuron)
22095 Hågardsneset 6,5 produksjon 1,57 7 1,53 8     ingen siden 2018 (teflubenzuron)
20455 Djupevika 8 produksjon 0,46 7 0,28 8 6 mekanisk ingen siden 2018 (hydrogenperoksid)
Tabell 4.47: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden 23.-24. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.45 - Reinøya i Grøtsundet (Troms) 25. februar 2019

En fastboende kontaktet Havforskningsinstituttet for å fortelle om funn av død krill i fjæra ved Rabben, et par hundre meter vestenfor Nergården, helt på sørspissen av Reinøya. Vedkommende var 78 år gammel og hadde aldri sett noe lignende før. Krillen var skylt opp i fjæra, og det var masse måker og skarv på stedet.

Det er fem oppdrettslokaliteter innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.111). Én av disse er en torskelokalitet, av de andre fire var bare én lokalitet i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.48). Dette anlegget avluste ikke i uke 8, hadde ikke benyttet kjemiske avlusingsmidler siden uke 3-4 (emamectin benzoat) og mottok heller ikke andre avlusingsmidler i 2019. Det ble heller ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til noen av de andre anleggene i 2019 (VetReg).

I uke 8 og 9 passerte det mange brønnbåter i normal fart ute i Grøtsundet. Det var ingen brønnbåter innom noen av de nærmeste anleggene til funnstedet.

I Grøtsundet i februar 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.111: Kart som viser funnsted av død krill på sørspissen av Reinøya i Grøtsundet (markert med blå firkant) 25. februar 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 25. februar 9 Reinøya Grøtsundet 5          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
10753 Strandmo 5 brakklagt              
10754 Glimbukta 2 brakklagt              
15236 Skulgambukt 10 produksjon 0,35 8 0,50 11 (ingen lusetelling i uke 9) ingen siden uke 3-4 (emamektin benzoat)
27476 Solheim 4 brakklagt              
23035 Lakseklubbukta 7 torskelokalitet              

Tabell 4.48: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på sørspissen av Reinøya i Grøtsundet 25. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.46 - Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden (Hordaland) 2. mars 2019

Havforskningsinstituttet fikk melding om død raudåte ved kaien på Seimsfoss lørdag 2. mars 2019. Muligens er dette krill. Dette var den tredje episoden med døde, strandete krepsdyr som ble meldt inn fra Uskedalen og Rosendal i løpet av uke 8-9 i 2019 (avsnitt 4.3.42, 4.3.44). Muligens var de to tilfellene av død krill i Rosendal uavhengige hendelser, siden de skjedde med seks dagers mellomrom.

Det ligger fire oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.110). Alle fire var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.49). Ved Skorpo Nv ble det avlust med hydrogenperoksid i uke 8 (uken før krillen ble funnet) (Figur 4.105). Ingen av de andre nærliggende anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2019 (VetReg). Anlegget Nebbo, som ligger 20 km sør for funnstedet, avluste med hydrogenperoksid i uke 9. Brønnbåten Seihav var ved Skorpo Nv 23., 24., 25. og 26. februar, sannsynligvis som del av avlusingen (avsnitt 4.3.42). Ifølge AIS-sporing i BarentsWatch ser det ut som om det ble avlust alle de fire dagene (Figurer 4.105, 4.112).

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av døde krepsdyr (krill?) i Seimsfoss 2. mars 2019 og avlusing med bademiddelet hydrogenperoksid ved anlegget Skorpo Nv 9,5 km unna (avstand målt gjennom Mjødnasundet) i uke 8-9. Da avlusingsvannet ser ut til å ha blitt sluppet ut fra brønnbåt, har det ikke blitt gjort driftssimuleringer av dette utslippet (avsnitt 4.3.10). Simuleringen av et punktutslipp i dagene før 18. februar (Figur 4.108) antyder imidlertid at plumen fra et utslipp ved Skorpo Nv kan drive langt innover i fjorden og også inn i Storsundet. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen ved Skorpo Nv som førte til de døde krepsdyrene.

 

Figur 4.112: Brønnbåtaktivitet ved Skorpo Nv i uke 9 i 2019 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Seihav.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 2. mars 9 Seimsfoss, Rosendal Kvinnheradsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
12108 Skorpo Nv 9,5 produksjon 1,29 8 0,5 9 8 kjemisk_bad hydrogenperoksid
12040 Brandaskuta 7 produksjon 1,99 8 1,95 9     ingen siden 2018 (teflubenzuron)
22095 Hågardsneset 6,5 produksjon 1,53 8 1,79 9     ingen siden 2018 (teflubenzuron)
20455 Djupevika 8 produksjon 0,28 8 0,36 9     ingen siden 2018 (hydrogenperoksid)
Tabell 4.49: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden 2. mars 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.47 - Nordrepollen i Maurangsfjorden (Hordaland) 8. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av en beboer i Nordrepollen i Mauranger. Flere lokale hadde sett store mengder «døde reker» på strendene i Nordrepollen og ansamling av måker fredag 8. mars (uke 10) (Figur 4.113). Bilder viser at det er krill det er snakk om. Vedkommende har bodd i området siden 1982 og har aldri sett noe tilsvarende før. Havforskningsinstituttet reiste inn til Nordrepollen lørdag ettermiddag og sjekket. Flere steder i fjæra var det en god del måkeskit full av rød pigmentering. Det lå en stor flokk måker ved stranden, dels var de oppe i fjæra der det fremdeles lå igjen død krill.

Det er fem oppdrettslokaliteter i Maurangsfjorden (Figur 4.114). Tre er skjellanlegg, én er et landanlegg for settefisk, mens det femte er et stamfiskanlegg i sjø (Tveitnesvik). Ifølge BarentsWatch og VetReg har Tveinesvik aldri hverken avlust med eller fått utlevert kjemiske avlusingsmidler. Gitt den store spredningen fra et simulert punktutslipp fra Skorpo Nv (Figur 4.108) undersøkte vi eventuell avlusing ved anlegg også lenger unna funnstedet enn 10 km. I uke 9-10 i 2019 ble det ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene i en avstand av 10-20 km fra funnstedet.

Den fastboende fortalte at det hadde vært to store båter inne på fjorden i flere dager i det tidsrommet krillen strandet. Ifølge BarentsWatch var det ingen brønnbåter inne i Maurangsfjorden i uke 10 i 2019 (Figur 4.115). Det er derfor ukjent hvilke fartøy som var inne på fjorden, hva de gjorde der og om det kan ha hatt en sammenheng med den døde krillen.

I Maurangsfjorden i mars 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.113: Krill på land i Nordrepollen i Maurangsfjorden, 8. og 9. mars 2019.

 

 

Figur 4.114: Kart som viser funnsted av død krill innerst i Nordrepollen i Maurangsfjorden (markert med blå firkant) 8. mars 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.115: Brønnbåtaktivitet i nærheten av funnsted for død krill innerst i Nordrepollen i Maurangsfjorden i uke 10, 2019 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 8. mars 10 Nordrepollen Maurangsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
12075 Sundal 5 landanlegg              
12077 Tveitnesvik 8 produksjon 0,32 9 0,52 10     ingen registrert på anlegget
Tabell 4.50: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Nordrepollen i Maurangsfjorden 8. mars 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.48 - Nordrepollen i Maurangsfjorden (Hordaland) 16. mars 2019

Den 16. mars 2019 ble Havforskningsinstituttet på nytt kontaktet av lokale i Nordrepollen i Maurangsfjorden pga. mye død krill på stranden (Figurer 4.114, 4.116). Dette var åtte dager etter det første funnet i Nordrepollen, og vi regner det derfor som en ny stranding av krill.

Tveitnesvik (Tabell 4.50) avluste ikke denne uken. Gitt den store spredningen fra et simulert punktutslipp fra Skorpo Nv (Figur 4.108) undersøkte vi også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 9-10. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene.

Det var ingen brønnbåter inne i Maurangsfjorden i uke 11 (11.-17. mars) (Figur 4.117). Brønnbåten Ro West var ved Nye Hessvik og Apalvikneset denne uken, båten kom ikke fra et settefiskanlegg og dro heller ikke videre til en slaktemerd, så det er uvisst hva ærendet var. De to anleggene fikk ikke utlevert bademidler i 2019 (VetReg).

I Nordrepollen i mars 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.116: Krill på land i Nordrepollen i Maurangsfjorden 16. mars 2019.

 

 

Figur 4.117: Brønnbåtaktivitet ved Nye Hessvik og Apalvikneset i uke 11, 2019 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse).

 

 

4.3.49 - Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden (Hordaland) 19. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble varslet om et nytt tilfelle av strandet krill i Seimsfoss (Figur 4.110) 19. mars 2019 (uke 12).

Det var ingen kjemisk avlusing i uke 12 ved noen av de fire anleggene innen 10 km av funnstedet (Tabell 4.51). Det ble utlevert hydrogenperoksid til Skorpo Nv i februar, men de andre anleggene fikk ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler i hele 2019 (VetReg). Gitt den store spredningen fra et simulert punktutslipp fra Skorpo Nv (Figur 4.108) undersøkte vi også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 12. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene den uken.

Det var brønnbåter ved to av anleggene i uke 12 (Tabell 4.52), men disse var der sannsynligvis i forbindelse med nedslakting og utsetting av ny fisk. Det var en del passering av brønnbåter ute i hovedfjorden i normal fart.

Ved Seimsfoss i Rosendal 19. mars 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 19. mars 12 Seimsfoss, Rosendal Kvinnheradsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
12108 Skorpo Nv 9,5 produksjon 0,37 11 0,42 12 12 rensefisk ingen siden uke 8 (hydrogenperoksid)
12040 Brandaskuta 7 produksjon 2,30 11 0,14 12 12 mekanisk ingen siden 2018 (teflubenzuron)
22095 Hågardsneset 6,5 produksjon 2,71 11 2,51 12     ingen siden 2018 (teflubenzuron)
20455 Djupevika 8 produksjon 0,69 11 0,46 12     ingen siden 2018 (hydrogenperoksid)
Tabell 4.51: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden 19. mars 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.
Navn Båt 1 Navn Dato Aktivitet
Skorpo Nv ingen    
Brandaskuta Hauglaks 20. mars Slakting
Hågardsneset Hauglaks 19. mars Utsetting av ny fisk?
Djupevika ingen    

 

Tabell 4.52: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av død krill i Seimsfoss i Kvinnheradsfjorden i uke 12, 2019.

4.3.50 - Holmsund utenfor Norheimsund i Ytre Samlafjorden (Hordaland) 26. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet angående funn av død krill ved Holmsund utenfor Norheimsund kl. 07:00, 26.mars 2019 (Figur 4.118).

Det er fire oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.119). I uke 13 (uken da krillen ble funnet) var tre av disse i produksjon (Tabell 4.53). Ingen av disse rapporterte om kjemisk avlusing denne uken. Ingen av anleggene fikk heller utlevert kjemiske avlusingsmidler i første kvartal av 2019 (VetReg). Gitt den store spredningen fra et simulert punktutslipp fra Skorpo Nv (Figur 4.108) undersøkte vi også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 13. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene den uken.

I uke 13 var det ingen brønnbåter ved noen av de fire anleggene, det var heller ingen brønnbåtaktivitet i fjorden utenfor Norheimsund.

I Holmsund utenfor Norheimsund i mars 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.118: Krill på land ved Holmsund utenfor Norheimsund 26. mars 2019. Bildet ble tatt etter at floen hadde fjernet det meste av den døde krillen.

 

 

Figur 4.119: Kart som viser funnsted av død krill ved Holmsund utenfor Norheimsund i Ytre Samlafjorden (markert med blå stjerne) 26. mars 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 26. mars 13 Holmsund, Norheimsund Ytre Samlafjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
12018 Rossholmen 8 produksjon ikke rapportert 12 0 13     ingen siden 2014 (annet virkestoff)
10338 Djupevik 12 produksjon 0,40 12 0,45 13 14 mekanisk ingen siden 2013 (annet virkestoff)
12074 Svåsandneset 9 produksjon 0,26 12 0,30 13 11, 12 mekanisk ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
12973 Saltkjelen I 8 brakklagt             ingen siden 2014 (annet virkestoff)
Tabell 4.53: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Holmsund utenfor Norheimsund i Ytre Samlafjorden 26. mars 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.51 - Solvorn i Lustrafjorden (Sogn og Fjordane) 26. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble tipset om funn av store mengder strandet krill i Solvorn i Lustrafjorden 26. mars 2019, omtalt i Sogn Avis (https://www.sognavis.no/luster/nyhende/store-mengder-reker-stranda-i-solvorn-uvanleg/s/5-115-9231). Det ligger et landbasert anlegg i Solvorn, men ingen oppdrettsanlegg i sjø innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.120). Det var ingen brønnbåter i indre deler av Sognefjorden i uke 12 eller 13.

I Lustrafjorden i mars 2019 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.120: Kart som viser funnsted av død krill i Solvorn i Lustrafjorden 26. mars 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

4.3.52 - Hatlestad ved Fjærland i Sognefjorden (Sogn og Fjordane) 28. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble tipset om funn av død krill ved Hatlestad i Fjærlandsfjorden 28. mars 2019 (Figur 4.121). Han som fant krillen, hadde aldri sett noe slikt før. Noen av naboene hans hadde derimot opplevd noe lignende tidligere. Det ligger ingen oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.122). Det var ingen brønnbåter i indre deler av Sognefjorden i uke 12 eller 13.

I Fjærlandsfjorden i mars 2019 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.121: Krill på land ved Hatlestad i Fjærlandsfjorden 28. mars 2019.

 

 

Figur 4.122: Kart som viser funnsted av død krill ved Hatlestad i Fjærlandsfjorden (markert med svart runding) 28. mars 2019 (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

4.3.53 - Helle i Forsand kommune i Høgsfjorden (Rogaland) 8. april 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Forsund kommune angående funn av store mengder døde «reker» på en strand i Helle i Høgsfjorden. Tilsendte bilder viste at det var krill. Hytteeieren som varslet, har hatt hytte ved funnstedet i 20 år og hadde aldri sett noe tilsvarende foruten en gang i 2018.

Det er sju oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.123). To av disse er landanlegg (Tabell 4.54). Av anleggene i sjø var kun ett (Gråtnes) i produksjon i uke 15 (uken da krillen ble funnet). Det var lave lusetall på Gråtnes i april og det ble ikke avlust ved dette anlegget i 2019 før i uke 39 (rensefisk). Gråtnes fikk ikke utlevert noen kjemiske avlusingsmidler i 2019 (VetReg). Vi undersøkte også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 15. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene den uken.

I uke 15 var det brønnbåter ved Store Teistholmen Ø lenger ut i fjorden i forbindelse med slakting. Innover i Høgsfjorden var det ingen brønnbåter hverken i uke 14 eller 15.

I Helle i Høgsfjorden i april 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.123: Kart som viser funnsted av død krill i Helle i Høgsfjorden (markert med svart runding) 8. april 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 8. april 15 Helle Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing      
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11908 Oltesvik 1,5 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos)
10131 Dirdal 3 landanlegg              
11921 Oanes land 7 landanlegg              
11922 Oanes sjø 7 brakklagt             ingen registreringer på anlegget
35297 Ådnøy SØ 9 brakklagt             ingen registreringer på anlegget
11907 Gråtnes 2 produksjon 0,60 14 0,46 15     ingen siden 2015 (deltametrin)
38097 Høgås 8 brakklagt             ingen registreringer på anlegget

Tabell 4.54: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Helle i Høgsfjorden 8. april 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.54 - Strandebarm i Hissfjorden (Hordaland) 9. april 2019

Havforskningsinstituttet fikk melding om død krill i Strandebarm marina. Fra tilsendt bilde ser man at krillen ligger på bunn innved land.

Det er åtte oppdrettsanlegg i sjø innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.124). Av disse var seks i produksjon i uke 15 (uken da krillen ble funnet) (Tabell 4.55). Ett anlegg avluste med rensefisk i uke 15. To anlegg fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i mai (VetReg). Kysnes fikk utlevert azametifos i januar, men bruken av dette er ikke registrert i BarentsWatch. Vi vet ikke om og eventuelt når dette ble brukt til avlusing. I uke 15 var imidlertid lusetallene lave på Kysnes. Vi undersøkte også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 14-15. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene de ukene.

I uke 14 var det brønnbåter ved Kysnes og Teigland hhv. 4. og 5. april, dette var i forbindelse med slakting og utsetting av fisk. En brønnbåt anløp slaktemerden Bakka 3. april. I uke 15 var det også en del brønnbåtaktivitet i området, men etter den 9. april.

I Strandebarm i Hissfjorden i april 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.124: Kart som viser funnsted av død krill i Strandebarm marina (Tangarås) i Hissfjorden (markert med svart runding) 9. april 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 9. april 15 Strandebarm Hissfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusning      
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusnings-uke Avlusnings-måte Avlusningskjemikalie
12085 Aplavika 2 produksjon 0 14 0 15 15 rensefisk ingen siden 2015 (hydrogenperoksid)
12033 Dysvik 8 brakklagt             ingen siden 2015 (emamektin benzoat)
13057 Teigland I 9,5 produksjon 0 14 0 15     ingen siden 2017 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
13234 Kysnes 8 produksjon 0,43 14 0,35 15 10 mekanisk ingen siden 2018 (teflubenzuron)
12081 Straumneset 8 produksjon 0,19 14 0,31 15     ingen siden 2017 (teflubenzuron, annet virkestoff)
12078 Gangdal 9 produksjon 0,43 14 0,41 15     ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
12019 Saltkjelen II 10 produksjon 0,34 14 0,32 15 11 mekanisk ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
12022 Ljonesbjørgene 9,5 brakklagt   14   15     ingen siden 2015 (hydrogenperoksid)
Tabell 4.55: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Strandebarm marina (Tangarås) i Hissfjorden 9. april 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.55 - Tangenes på Rånøyna i Solund kommune (Sogn og Fjordane) 23. mai 2019

Fiskeridirektoratet kontaktet Havforskningsinstituttet 23. mai 2019 om et tips de hadde mottatt, om en god del døde «småreker» (1,5-2cm) som hadde skylt i land i Solund. Vi kontaktet vedkommende som fortalte at han hadde sett at fuglene satt og plukket på noe på et svaberg. Det var ikke så store mengdene, og de forsvant med flo og fralandsvind før han fikk tatt noen bilder. Han hadde ikke sett eller hørt om noe lignende tidligere. Etter beskrivelsen dreide det seg sannsynligvis om krill.

Det var tre oppdrettsanlegg i sjø innenfor en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.125). Av disse var to i produksjon i uke 21 (uken da krillen ble funnet) (Tabell 4.55). Ingen av anleggene avluste rett før eller i uke 21. Begge anleggene fikk utlevert emamektin benzoat i 2019, men først i juni (VetReg). Vi undersøkte også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 20-21. Det ble gjennomført badebehandling med azametifos ved ett anlegg, Kvernhusvika, i uke 20. Dette anlegget ligger 20 km fra funnstedet. Driftssimuleringer viser imidlertid at påvirkningssonen rundt anlegg som avluser med azametifos, er relativt liten (gjennomsnittlig 0,04-0,2 km2) (Parsons mfl. 2020).

I uke 20-21 passerte brønnbåter funnstedet i normal hastighet. Det var ingen brønnbåter ved de to anleggene i produksjon i uke 21.

På Rånøyna i mai 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.125: Kart som viser funnsted av død krill på Rånøyna i Solund kommune (markert med blå firkant) 23. mai 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 23. mai 21 Rånøyna Lågøyfjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing      
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
15403 Olderøy 2,4 produksjon 1,60 20 1,52 21     ingen siden 2017 (hydrogenperoksid, emamektin benzoat)
13205 Brattholmen 3 produksjon 0,96 20 2,46 21     ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11767 Langøy 6 brakklagt             ingen registrert på anlegget
Tabell 4.55: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Rånøyna i Solund kommune 23. mai 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.56 - Ilsvåg i Sandeidfjorden (Rogaland) 4. august 2019

Fiskeridirektoratet ble tipset om masse død krill som var blitt funnet i strandkanten i Ilsvåg søndag 4. august 2019 (Figur 4.126). Funnet ble omtalt i lokalavisen Grannar og Fiskeribladet (https://www.fiskeribladet.no/nyheter/disse-bildene-har-satt-sinnene-i-kok-og-skapt-ny-debatt-om-krilldod-og-lusemiddelbruk/2-1-654010).

Det ligger fem oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.127), hvorav ett er et landanlegg. I august var kun ett av anleggene i sjø i drift (Skigelstrand) (Tabell 4.56). Her var antall hunnlus over grensenivået i uke 31 (uken da den døde krillen ble funnet), og det ble rapportert om mekanisk avlusing i BarentsWatch. Skigelstrand fikk utlevert emamektin benzoat i januar i 2019 (VetReg) og registrerte avlusing med dette i uke 1-2. Ingen av de andre anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmiddel i 2019. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademiddel i uke 30-31 (BarentsWatch).

I uke 30 var det en brønnbåt ved Skigelstrand (slakting), en annen båt hentet muligens settefisk på landanlegget i Ilsvåg. I uke 31-32 (3.-5. august) var det brønnbåt ved Borgarliflot (16 km fra funnstedet), sannsynligvis i forbindelse med avlusing (Figur 4.128). Anlegget rapporterte ikke avlusing, men antallet lus sank fra 1,54 til 0,26 fra uke 31 til 32. Borgarliflot fikk kun utlevert emamektin benzoat i 2019, og avluste derfor sannsynligvis mekanisk eller termisk i uke 31-32.

I Sandeidfjorden i august 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.126: Krill på land i Ilsvåg i Sandeidfjorden 4. august 2019.

 

 

Figur 4.127: Kart som viser funnsted av død krill i Ilsvåg i Sandeidfjorden (markert med blå firkant) 4. august 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.128: Brønnbåtaktivitet ved anlegget Borgarliflot i uke 31 i 2019 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Borgarliflot ligger 16 km fra funnstedet av død krill i Ilsvåg.
Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 4. august 31 Ilsvåg Sandeidfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
26955 Hettaneset 7 brakklagt             ingen siden 2012 (deltametrin)
12114 Torsneset 0,5 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11966 Skigelstrand 3 produksjon 1,80 30 1,54 (over grensen for hunnlus) 31 31-32 mekanisk ingen siden uke 1-2 (emamektin benzoat)
12115 Ilsvåg 0 brakklagt             ingen siden 2015 (annet virkestoff)
12116 Ilsvåg land 0 landanlegg              

 

Tabell 4.56: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Ilsvåg i Sandeidfjorden i august 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.


4.3.57 - Fusa i Eikelandsfjorden (Hordaland) 2. oktober 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av en beboer i Fusa som hadde sett død krill i fjæra nedenfor Fusa kirke i Eikelandsfjorden den 2. oktober. Hun fortalte at bunnen var rosafarget av døde reker/krill (tilsendte bilder viste at det var krill). Hun fortalte videre: «Det lå et ganske tykt lag på bunnen, men det er vanskelig å si hvor omfattende det er. Det drives massiv hogst opp mot Fusafjellet som gjør at elven drar med seg mye jord ut i fjorden. Derfor er det ikke mulig å se bunnen på mer enn en halv meters dybde.» Hun hadde aldri sett dette før. Et par dager senere ble Havforskningsinstituttet igjen kontaktet av vedkommende som fortalte at det var flere som hadde registrert masse død krill. En nabo hadde fortalt at de hadde observert krill i hele bukten.

Det ligger ti oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.129), hvorav ett er et landanlegg. På det aktuelle tidspunktet var sju av anleggene i sjø i drift (Tabell 4.57). Ingen av anleggene avluste med kjemiske avlusingsmiddel rett før eller i samme uke som krillen ble funnet (uke 40). To av anleggene avluste med rensefisk i uke 40. Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmiddel som ikke ble registrert brukt i BarentsWatch (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademiddel i uke 39-40 (BarentsWatch).

I uke 39 gjorde brønnbåten Seihav en runde vest i Bjørnafjorden i lav fart (0,1-3,5 knop), 22 km fra funnstedet (Figur 4.130). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Seihav slapp ut. I uke 40 gikk brønnbåten Seihav frem og tilbake ute i fjorden, på vei til og fra settefiskanlegget Sagen inne i Samnangerfjorden.

I Fusa i oktober 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.129: Kart som viser funnsted av død krill i Fusa i Eikelandsfjorden (markert med blå firkant) 2. oktober 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.130: Brønnbåtaktivitet i Bjørnarfjorden i uke 39 i 2019, ca. 22 km fra funnstedet for død krill (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Seihav.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 2. oktober 40 Fusa Eikelandsfjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing          
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
13058 Fusavika 0,5 produksjon 0,11 39 0,10 40     ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
34117 Skåtholmen 5,5 brakklagt             ingen siden 2017 (deltametrin)
22315 Skavhella 4 produksjon 0 39 0 40 37-40 rensefisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
10324 Gjerdeviksflua 2 produksjon 0,24 39 0,24 40     ingen siden 2018 (teflubenzuron)
13229 Djupedalen 4,5 produksjon ingen registrering i uke 39 39 0 40     ingen siden 2016 (annet virkestoff)
13345 Oterstegdalen 3,5 produksjon 0,04 39 0 40     ingen siden 2016 (annet virkestoff)
13227 Altaneset 5 produksjon 0,05 39 0,01 40     ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
12067 Aldalen 6 produksjon 0,03 39 0,02 40 40 rensefisk ingen siden uke 18 (diflubenzuron)
10137 Matland 7,5 brakklagt             ingen siden 2017 (annet virkestoff)
12141 Lønningdal II 7 landanlegg              
Tabell 4.57: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Fusa i Eikelandsfjorden i oktober 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.58 - Telllnes på Sotra i Raunefjorden (Hordaland) 23. november 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet angående en observasjon av død krill ved Tellnes kai på Sotra 23. november 2019 (Figur 4.131). Finneren fortalte at de lå strødd over et belte på ca. 30 m.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra Tellnes (Figur 4.132). To av disse var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.58). Skaganeset står oppført som brakklagt i BarentsWatch, og ser ut til å ha fungert som slaktemerd i november 2019. Begge anleggene i produksjon avluste mekanisk 1-2 uker før den døde krillen ble funnet (uke 47). Ingen kjemisk avlusing ble registrert i uke 47. Skjerhomen N fikk ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2019. Buarøy fikk utlevert hydrogenperoksid i februar, og deltametrin og azametifos i mai-juni (VetReg). Bruken av deltametrin er ikke rapportert til BarentsWatch. Om, og eventuelt når, dette avlusingsmiddelet ble brukt, vet vi ikke. Buarøy hadde ikke høye lusetall, hverken i uke 46 eller 47 (Tabell 4.58) Av anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste Kelvesteinen med deltametrin i uke 46 (BarentsWatch). Kelvesteinen ligger ca. 20 km nord for funnstedet (langs kystlinjen). Den fremherskende strømretningen i området ved Kelvesteinen er i nordvestlig retning (Figur 4.133). Dette og avstanden til funnstedet gjør at vi regner det som lite sannsynlig at utslippet hadde en effekt på krill lenger sør i Kobbaleia.

Det var ingen brønnbåtaktivitet ved Skjerholmen i uke 46-47, mens Buarøy hadde besøk av brønnbåt i begge ukene, i forbindelse med den mekaniske avlusingen i uke 46 og deretter slakting. Det var mange anløp av brønnbåter til Skaganeset i begge ukene, og ifølge BarentsWatch var dette i forbindelse med slakting. Det var videre brønnbåtaktivitet i uke 47 i nærheten av anleggene Kyrholmen og Skorpo, hhv. 16 og 18 km fra funnstedet. På begge anleggene sank lusetallet fra uke 46 til uke 47, men bare Kyrholmen rapporterte avlusing (mekanisk) i uke 46. Brønnbåtene gjorde flere runder i fjorden i sakte fart (Figur 4.134). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, disse brønnbåtene slapp ut.

I Tellnes i Raunefjorden i november 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.131: Krill på land i Tellnes på Sotra i Raunefjorden 23. november 2019.

 

 

Figur 4.132: Kart som viser funnsted av død krill i Tellnes på Sotra i Raunefjorden (markert med blå firkant) 23. november 2019, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.133: Strømrose for posisjonen til Kelvesteinen, som viser retningen og strømstyrken for strøm i 2018 (Havforskningsinstituttets strømkatalog (Ådlandsvik & Asplin 2012)). Den ytterste sirkelen er delt inn i 16 sektorer. Sirklene innenfor viser prosent. F.eks. vil strømmen gå i retningen WNW i nesten 12 % av tiden, mens mot sør går den rundt 2 % av tiden. Fargene viser strømstyrke der styrken øker fra lys til mørk brun.

 

 

Figur 4.134: Brønnbåtaktivitet i Korsfjorden i uke 47 i 2019, ca. 16 og 18 km fra funnstedet for død krill (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Seihav.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2019 23. november 47 Tellnes Raunefjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing      
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
20515 Skaganeset 1,5 brakklagt              
20115 Skjerholmen N 5,5 produksjon 0,79 46 0,94 47 45 mekanisk ingen siden 2016 (azanetifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
31038 Buarøy 9,5 produksjon 0,73 46 0,89 47 46 mekanisk ingen siden uke 26 (azametifos)
Tabell 4.58: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Tellnes på Sotra i Raunefjorden i november 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.59 - Snillfjorden (Trøndelag) januar 2020

Via Norges Fiskarlag fikk Havforskningsinstituttet kjennskap til en bekymringsmelding sendt til Fylkesmannen om flere tilfeller av døde reker som hadde drevet i land i Krokstadøra i Snillfjorden i januar 2020: «Hver gang vinden blåser inn mot land driver det tusenvis av døde reker inn mot land. Observasjonene mine er bare på en liten strandsone så det reelle tallet er trolig i millioner. Dette har jeg observert ved tre forskjellige anledninger, mellom den 5. og 29. januar». Innsendte bilder viser at det var krill. Saken ble omtalt i media (http://redir.opoint.com/?key=TnGiWGAfYwnRAhC5EWY2). Vi kontaktet varsleren for å få flere detaljer om strandingene: «Det er ingen lyskilder ved den stranden, nei. Og krillen lå både på land og i vannet, det virket som noe av krillen var halvdød. Jeg beveget meg kun 100 m langs strandsonen, men fikk inntrykk av at den døde krillen trolig strakk seg over et mye større område. Vinden og strømmen i vannet førte krillen inn mot land, og det virket som tidevannet hadde deponert den døde krillen på land».

Det ligger et landanlegg 6 km fra funnstedet (Figur 4.135). De andre oppdrettsanleggene i fjorden ligger mer enn 10 km unna funnstedet. Ingen av disse rapporterte kjemisk avlusing i 2020 (BarentsWatch). Ingen av anleggene fikk heller utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2020 (VetReg).

Den 4. januar var brønnbåten Gåsø Viking inne i fjordsystemet og hentet fisk fra Kistvika og Trøan Bjørklibukta til slakting. I uke 2 (12. januar) var brønnbåten Scantank ved Kistvika. Før turen inn i fjorden hadde Scantank vært ved anlegget Kåholmen som avluste mekanisk i uke 1-3. Det mangler AIS-data fra deler av turen. I uke 4 (25. og 26. januar) gikk Sørdyrøy til Trøan Bjørklibukta for å hente fisk til slakting (Figur 4.136). Brønnbåten gikk i sakte fart til anlegget, men vi vet ikke om, eller eventuelt hva, båten slapp ut. Tidspunktet er noen dager før død krill ble observert.

I Snillfjorden i januar 2020 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.135: Kart som viser funnsted av død krill i Krokstadøra i Snillfjorden (markert med blå stjerne) i januar 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.136: Brønnbåtaktivitet i Hemnfjorden og Snillfjorden i uke 4 i 2020, 16-19 km fra funnstedet for død krill (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Sørdyrøy.

 

 

4.3.60 - Kvitsøy i Skudenesfjorden (Rogaland) 27. februar 2020

Naturvernforbundet i Rogaland gjorde Havforskningsinstituttet oppmerksom på funn av død krill på Kvitsøy i februar 2020, som de hadde blitt informert om via en facebook-gruppe. Vi har ikke flere detaljer om dette funnet. Avstand til nærliggende oppdrettsanlegg er derfor beregnet fra midtpunktet på øyen.

To lakseoppdrettsanlegg ligger innen en avstand av 10 km fra midtpunktet av Kvitsøy (Figur 4.137). Ett av disse, Hestholmen Ø, var i produksjon på det aktuelle tidspunktet og avluste med hydrogenperoksid i uke 9 (uken da den døde krillen ble funnet) (Figur 4.138, Tabell 4.59).

Brønnbåten Ronja Polaris var ved Hestholmen Ø 27.-29. februar (Figur 4.139), sannsynligvis i forbindelse med avlusingen. Avlusingsvannet ser ut til å ha blitt sluppet ut nord for Kvitsøy.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill ved Kvitsøy 27. februar 2020 og avlusing med bademiddelet hydrogenperoksid ved anlegget Hestholmen Ø 2 km unna i uke 9. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedøden av krill. Det ble ikke gjennomført driftssimuleringer for dette tilfellet.

 

Figur 4.137: Kart som viser funnsted av død krill ved Kvitsøy i februar 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.138: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2020 for oppdrettsanlegget Hestholmen Ø (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Funnet av død krill ble gjort i uke 9.

 

 

Figur 4.139: Brønnbåtaktivitet nord for Kvitsøy i uke 9 i 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Polaris.

 

Funntidspunkt   Funnsted              
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 27. februar 9 Kvitsøy Skudenesfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg     Opplysninger om eventull avlusing          
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
34817 Eime 6               ingen registrert på anlegget
14136 Hestholmen Ø 2 brakklagt 3,59 (over grensen for hunnlus) 8 1,65 9 9 kjemisk_bad hydrogenperoksid
Tabell 4.59: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Kvitsøy i februar 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.61 - Fosse i Strandebarm i Hissfjorden (Hordaland) 17. april 2020

Havforskningsinstituttet ble oppringt angående døde «reker» i Fosse i Strandebarm. Ut ifra beskrivelsen hørtes det ut som krill.

Det er åtte anlegg innen en avstand av 10 km fra Fosse (Figur 4.140), hvorav ett er en slaktemerd. De sju andre var alle i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.60). Ingen av anleggene avluste med kjemiske avlusingsmidler i uke 15-16 (den døde krillen ble funnet i uke 16), men to av anleggene avluste mekanisk. To anlegg fikk utlevert emamektin benzoat i hhv. januar og april, men ingen fikk utlevert bademidler før etter at den døde krillen ble funnet (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademiddel i uke 15-16 (BarentsWatch).

Brønnbåten Kirsti H var ved Gangdal 6. april, kanskje i forbindelse med den mekaniske avlusingen i uke 15, mens Seivåg var ved Aplavika 10. april i forbindelse med slakting. Den 13. april (uke 16) var Ronja Tind ved anlegget Hisdalen (17 km sør for Fosse), muligens med settefisk da båten kom fra et settefiskanlegg. Båten gjorde flere runder i fjorden i sakte fart før anløp (Figur 4.141). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Ronja Tind slapp ut.

I Hissfjorden i april 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.140: Kart som viser funnsted av død krill i Fosse i Strandebarm i Hissfjorden (markert med blå stjerne) i april 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.141: Brønnbåtaktivitet ved anlegget Hisdalen i Øynefjorden i uke 16 i 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Tind.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 17. april 16 Fosse Hissfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
12085 Aplavika 2 produksjon 0,50 15 0,56 16 17 mekanisk ingen siden 2019 (diflubenzuron)
12033 Dysvik 9,5 produksjon 0,47 15 0,21 16     ingen siden 2015 (emamectin benzoat)
13234 Kysnes 9,5 produksjon 0,54 15 0,76 16     ingen siden uke 1 (emamectin benzoat)
12081 Straumneset 9 produksjon 1,09 15 1,38 16     ingen siden 2017 (teflubenzuron)
12078 Gangdal 9,5 produksjon 0,43 15 0,56 16 15 mekanisk ingen siden uke 2 (emamectin benzoat)
12022 Ljonesbjørgene 10 produksjon 0,39 15 0,48 16 16-17 mekanisk ingen siden 2019 (emamectin benzoat)
12019 Saltkjelen II 10 produksjon 0,08 15 0,25 16     ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
19395 Bakka 4 slaktemerd              
Tabell 4.60: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Fosse i Strandebarm i Hissfjorden i april 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.62 - Uskakalven i Uskasundet (Rogaland) 9. august 2020

Via Fiskeridirektoratet ble Havforskningsinstituttet gjort oppmerksom på et funn av død krill i en grunn bukt uten gjennomstrømning rett vest for Uskakalven i Uskasundet i Sandnes kommune (Figur 4.142). Bukten ble delvis oppdemmet da fiskeoppdrettet ble etablert tidlig på 70-tallet. Fiskeoppdrettet ble aldri brukt tatt i bruk. Bukten har stillestående vann med meget dårlige bunnforhold uten tang. Det er ingen kunstige lyskilder i området.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.143). Alle tre var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Alle tre avluste i uke 31 og/eller 32, med rensefisk eller mekanisk (Tabell 4.61). Ingen av anleggene fikk utlevert noen kjemiske avlusingsmidler i 2020 (til og med august) der bruken ikke ble registrert i BarentsWatch (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademiddel i uke 31-32 (BarentsWatch).

I uke 32 (uken da krillen ble funnet) var brønnbåten Ronja Tind ved anleggene Kalhag og Indre Slettavikneset hhv. den 3. og 4. august i forbindelse med slakting. Før anløp ved anleggene gjorde brønnbåten runder på fjorden i sakte fart (Figur 4.144). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Ronja Tind slapp ut.

I Uskasundet i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.142: Delvis oppdemmet bukt vest for Uskakalven i Uskasundet (til v.) der man ser rester etter den tidligere oppdemmingen. Død krill på land i den samme bukten 9. august 2020 (til h.).

 

 

Figur 4.143: Kart som viser funnsted av død krill i oppdemmet bukt rett vest for Uskakalven i Uskasundet i Sandnes kommune (markert med blå stjerne) i august 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.144: Brønnbåtaktivitet øst for funnstedet for død krill i Uskasundet i uke 32 i 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Tind.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 9. august 32 Uskakalven Uskasundet 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11971 Store Teistholmen Ø 4 produksjon 5,27 31 4,28 32 29-32 rensefisk ingen siden uke 10 (hydrogenperoksid)
13220 Kalhag 7 produksjon 3,82 31 0,45 32 32 mekanisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957 Indre Slettavikneset 8 produksjon 0,88 31 2,06 (over grensen for hunnlus) 32 30-31 rensefisk ingen siden 2017 (emamectin benzoat)
Tabell 4.61: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i bukten rett vest for Uskakalven i Uskasundet i Sandnes kommune i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.63 - Skjølviga i Uskasundet (Rogaland) 14.-16. august 2020

Via Fiskeridirektoratet fikk Havforskningsinstituttet melding om funn av store mengder død krill i Skjølviga i Uskasundet helgen 14.-16. august. Skjølviga ligger ca. 2 km i luftlinje fra bukten vest av Uskakalven der død krill ble observert 9. august (avsnitt 4.3.62). Dette funnet ble altså gjort omtrent en uke etter funnet ved Uskakalven. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før flak av død krill som flyter på sjøen, blir spist eller går i oppløsning, men vi antar at det her er snakk om to uavhengige hendelser.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.145), som alle var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. To av anleggene avluste i uke 32 (uken da krillen ble funnet), med rensefisk eller mekanisk (Tabell 4.62). Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2020 (til og med august) der bruken ikke ble registrert i BarentsWatch (VetReg). Indre Slettavikneset hadde et fall i antall lus per fisk fra uke 32 til 33 uten at det ble registrert noen avlusing (Figur 4.146). Om det ble avlust, er det lite sannsynlig at dette var kjemisk avlusing da anlegget ikke fikk utlevert slike midler i 2020. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 32-33 (BarentsWatch).

Det var noe brønnbåtaktivitet ut og inn av Høgsfjorden i uke 33. Ronja Sund var ved anlegget Kalhag 14.-15. august i forbindelse med slakting. Brønnbåtene holdt en fart på 10-11 knop vist ved AIS-sporing i BarentsWatch.

I Skjølviga i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.145: Kart som viser funnsted av død krill i Skjølviga i Uskasundet i Sandnes kommune (markert med svart runding) i august 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Figur 4.146: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2020 for Indre Slettavikneset (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Den døde krillen ble observert i uke 33.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 14.-16. august 33 Skjølviga Uskasundet 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11971 Store Teistholmen Ø 4 produksjon 4,28 32 4,44 33 29-32 rensefisk ingen siden uke 10 (hydrogenperoksid)
13220 Kalhag 7 produksjon 0,45 32 0,66 33 32 mekanisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957 Indre Slettavikneset 8 produksjon 2,06 (over grensen for hunnlus) 32 0,95 33 30-31 rensefisk ingen siden 2017 (emamectin benzoat)
Tabell 4.62: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Skjølviga i Uskasundet i Sandnes kommune i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.64 - Dreggjaviga i Høgsfjorden (Rogaland) 15. august 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om funn av store mengder død krill på sjøbunnen i Dreggjaviga på Bersagel i Sandnes (Figur 4.147). Dato for funnet var noe usikkert, men bildet ble tatt 15. august. Området hvor det var mest død krill (der bildet ble tatt), var en båt-stø, ca. 2 x 4 m. Men død krill ble observert som opphopninger på bunnen også andre steder i viken. Det var ingen krill på land. Ifølge hun som fant krillen, hadde noe lignende visstnok skjedd for ca. to år siden. Avstanden mellom Dreggjaviga og Skjølviga (avsnitt 4.3.63) er ca. 11 km langs kystlinjen. Funn av krill ble gjort samme helg de to stedene. Det er mulig at dette ikke er to uavhengige hendelser.

Det ligger ni oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.148), hvorav tre er landanlegg. Fem anlegg var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Tre av disse avluste i uke 32-33 (rensefisk eller mekanisk) (Tabell 4.63). Krillen ble funnet i uke 33. Ingen av anleggene fikk utlevert noen kjemiske avlusingsmidler i 2020 (til og med august) der bruken ikke ble registrert i BarentsWatch (VetReg). Indre Slettavikneset hadde et fall i antall lus per fisk fra uke 32 til uke 33 uten at det var registrert noen avlusing i BarentsWatch (Figur 4.146). Om det ble avlust, er det lite sannsynlig at anlegget brukte kjemiske avlusingsmidler da de ikke fikk utlevert slike i 2020. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 32-33 (BarentsWatch).

Det var noe brønnbåtaktivitet ut og inn av Høgsfjorden i uke 33. Ronja Sund var ved anlegget Kalhag 14.-15. august i forbindelse med slakting, mens Ronja Strand var ved Ådnøy SØ 12. august, også i forbindelse med slakting. Brønnbåtene holdt en fart på 10-11 knop når de ikke var ved anleggene, vist ved AIS-sporing i BarentsWatch.

I Dreggjaviga i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.147: Død krill på bunn i Dreggjaviga på Bersagel i Høgsfjorden 15. august 2020.

 

 

Figur 4.148: Kart som viser funnsted av død krill i Dreggjaviga i Høgsfjorden i Sandnes kommune (markert med svart runding) i august 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 15. august 33 Dreggjaviga Høgsfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
11971 Store Teistholmen Ø 8 produksjon 4,28 32 4,44 33 29-32 rensefisk ingen siden uke 10 (hydrogenperoksid)
13220 Kalhag 4,5 produksjon 0,45 32 0,66 33 32 mekanisk ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957 Indre Slettavikneset 2 produksjon 2,06 (over grensen for hunnlus) 32 0,95 33 30-31 rensefisk ingen siden 2017 (emamectin benzoat)
11927 Lerangsvågen land 4 landanlegg              
10114 Ims IV 4 landanlegg              
11954 Ims II 4 landanlegg              
35297 Ådnøy SØ 5 produksjon 1,44 32 2,07 (over grensen for hunnlus) 33 30-33 rensefisk ingen registrert på anlegget
38097 Høgås 5,5 brakklagt             ingen registrert på anlegget
11921 Oanes land 10 landanlegg              
11922 Oanes sjø 10 produksjon 0,05 32 0,05 33     ingen registrert på anlegget
Tabell 4.63: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Dreggjaviga i Høgsfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.65 - Uskakalven i Uskasundet (Rogaland) 16. august 2020

Havforskningsinstituttet ble igjen kontaktet angående funn av død krill ved Uskakalven. Bukten rett vest av Uskakalven var i midten av august 2020 på ny fylt av død krill (Figur 4.149). Fra bilder ser det ut som om mye av krillen lå ute i vannet. Funnet ble gjort bare en uke etter det første funnet (avsnitt 4.3.62). Funnet den 16. august sammenfaller i tid med tilsvarende funn i Skjølviga og Dreggjaviga (avsnitt 4.3.63, 4.3.64). Avstanden mellom Dreggjaviga og bukten ved Uskakalven er 10 km langs kystlinjen, mens avstanden mellom Skjølviga og bukten ved Uskakalven er 2 km. Muligens er den strandete krillen i den grunne bukten og i Skjølviga ikke to uavhengige hendelser.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.145). Alle tre var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Se avsnitt 4.3.63 for beskrivelse av lusetall og avlusing på nærliggende anlegg, utlevering av kjemiske avlusingsmidler og brønnbåtaktivitet.

Ved Uskakalven i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.149: Død krill ute i vannet i den grunne bukten vest av Uskakalven 16. august 2020.

 

 

4.3.66 - Mjånes fergekai sør for Sognesjøen (Sogn og Fjordane) 19. august 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av en beboer i området som fortalte at han 19. august 2020 hadde sett store mengder død småreke som lå ganske konsentrert ved fergekaien på Mjånes over et område på ca. 2 x 10 m2. Tilsendte bilder viser at det var krill (Figur 4.150). Folk i nabolaget hadde merket stram lukt i flere dager så krillen kan ha ligget der en stund. Det hadde også blitt observert mye fugler i området over flere dager.

Det ligger ni oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.151), hvorav fire var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. To av anleggene avluste mekanisk i uke 34 (uken da krillen ble funnet) (Tabell 4.64). To av anleggene fikk utlevert emamektin benzoat i april, men bruken av dette fôrmiddelet er ikke registrert i BarentsWatch. Ingen av anleggene fikk utlevert noen kjemiske bademidler i 2020 (til og med august) (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 32-33 (BarentsWatch).

Det var en del brønnbåtaktivitet ved nærliggende anlegg i uke 33 og 34. Alle anløp ser ut til å ha vært i forbindelse med slakting. Brønnbåtene gikk direkte til og fra anleggene, vist ved AIS-sporing i BarentsWatch. Ved Leiholmane (11 km fra Mjånes fergekai) var det anløp av brønnbåt 11. august (Figur 4.152). Firda Savior gjorde runder på fjorden i sakte fart (ned mot 0,1 knop). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, denne brønnbåten slapp ut.

Ved Mjånes fergekai i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.150: Død krill på fergelemmen på Mjånes fergekai 19. august 2020.

 

 

Figur 4.151: Kart som viser funnsted av død krill ved Mjånes fergekai rett sør for Sognesjøen (ved anlegg 10078 Mjånes) i august 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.152: Brønnbåtaktivitet ved anlegget Leiholmane 11 km vest for funnstedet for død krill ved Mjånes fergekai i uke 33, 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Den døde krillen ble funnet i uke 34. Brune streker viser AIS-spor fra Firda Savior.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 19. august 34 Mjånes fergekai Sognefjorden 28          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
10078 Mjånes 0,3 brakklagt             ingen siden 2016 (diflubenzuron)
12978 Lyngholmen 2,5 produksjon 1,65 33 2,32 34 32 mekanisk ingen siden 2016 (diflubenzuron)
38217 Hardbakkeneset 5,5 produksjon 2,47 33 1,48 34 34 mekanisk ingen rapportert på anlegget
32518 Kuøyna 9,5 produksjon 2,06 33 0,63 34 33-34 mekanisk ingen siden 2019 (azamethiphos)
11653 Mjølbærvika 10 brakklagt              
11689 Kjerringneset 7 produksjon 1,53 33 1,20 34     ingen siden 2016 (emamectin benzoat)
11684 Djupevika I 10 brakklagt             ingen rapportert på anlegget
11714 Kvernhusvika 9 brakklagt             ingen siden 2019 (azamethiphos)
11719 Kråkenes 9 brakklagt             ingen siden 2019 (azamethiphos)
Tabell 4.64: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Mjånes fergekai sør for Sognesjøen i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.67 - Vaka i Ølsfjorden (Rogaland) 23. august 2020

Fylkesmannen i Rogaland ble informert om store mengder døde reker/krill på stranden på Vaka i Ølsfjorden, oppdaget søndag 23. august 2020. Havforskningsinstituttet ble informert om saken via Fiskeridirektoratet.

Ølsfjorden er en nasjonal laksefjord. Det ligger fem anlegg utenfor laksefjorden innenfor en avstand av 10-11 km fra funnstedet (Figur 4.153). Av disse var to i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.65). Ett avluste mekanisk i uke 33. Krillen ble funnet søndag i uke 34. Ebne fikk utlevert emamektin benzoat og diflubenzuron i januar 2020 (VetReg). Det er ikke rapportert bruk av disse avlusingsmidlene til BarentsWatch, det er bare rapportert bruk av hydrogenperoksid, sist brukt i uke 20. Begge midlene er imidlertid fôrmidler og forventes ikke å føre til massedød av krill. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 33-34 (BarentsWatch).

I uke 34 (20. august) hadde brønnbåten Isbjørn anløp ved Ebne, men det er ikke mulig å se ut ifra BarentsWatch hvilket ærend den hadde. Båten kom ikke fra settefiskanlegg, gikk ikke videre til en slaktemerd og det var heller ikke noe brått fall i antall lus per fisk som kunne indikere avlusing. Utenfor Leirvik den 21. august, ca. 20 km fra funnstedet, gikk brønnbåten Ronja Strand runder ute i fjorden i sakte fart (Figur 4.154). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

På Vaka i Ølsfjorden i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.153: Kart som viser funnsted av død krill på Vaka i Ølsfjorden (markert med svart runding) i august 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.154: Brønnbåtaktivitet utenfor Leirvik, ca. 20 km nord for funnstedet av død krill på Vaka i Ølsfjorden, i uke 34 i 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Strand.

 

Funntidspunkt Funnsted            
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.            
2020 23. august 34 Vaka Ølsfjorden 8            
                       
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing    
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie  
12127 Mælen 8,5 produksjon 0,60 33 1,17 34 33 mekanisk ingen siden 2019 (hydrogenperoksid)  
12128 Dyrnes 10 brakklagt             ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)  
17015 Seglberget 11 brakklagt             ingen siden uke 4-5 (hydrogenperoksid)
12109 Ebne 10 produksjon 0,80 33 1,14 34     ingen siden uke 20 (hydrogenperoksid)  
12107 Molnes 11 brakklagt             ingen siden 2018 (diflubenzuron)  
Tabell 4.65: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Vaka i Ølsfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.68 - Sandeid i Sandeidfjorden (Rogaland) 24. august 2020

Havforskningsinstituttet ble informert om observasjon av død krill innerst i Sandeidfjorden av to forskjellige personer, den 24. og 26. august (mandag og onsdag i uke 35). Ifølge en av dem lå krillen i striper og smådunger over et større område (Figur 4.155). De to må ha observert den samme krillen uavhengig av hverandre. Den 21. og 22. august var det sørlig vind inn fjorden, til tider opp i frisk bris og liten kuling (Figur 4.156). Muligens har flaket av død krill flytt langt før det strandet i Sandeid.

Det ligger fem anlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.157), hvorav ett er et landanlegg. De resterende fire anleggene var alle brakklagte på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.66). Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmiddel i 2020 (frem tom. august) (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 34-35 ifølge BarentsWatch. På to av disse anleggene (Ringja og Halsavika hhv. 16 og 17 km fra funnstedet) falt antall lus per fisk fra uke 33 til uke 34, noe som kan indikere avlusing (Figur 4.158). Ringja avluste med rensefisk i uke 34, mens Halsavika avluste med rensefisk først i uke 35. Begge anleggene fikk utlevert emamektin benzoat 21. august 2020 (VetReg), men dette er et fôrmiddel som vi ikke forventer fører til massedød av krill. Sannsynligvis ble det ikke brukt kjemiske bademidler ved disse to anleggene i uke 34-35.

I helgen 21.-23. august, rett før funnet av krillen, var brønnbåten Asper Malene i Sandsfjorden (26 km fra Sandeid). Båten gikk frem og tilbake i sakte fart (ned i 0,1 knop) (Figur 4.159). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut, eller om den bare lå og ventet på neste oppdrag.

I Sandeidfjorden i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.155: Død krill på Askestrand innerst i Sandeidfjorden 24. august 2020.

 

 

Figur 4.156: Vær- og vinddata for Sandeid tirsdag til søndag i uke 34.

 

 

Figur 4.157: Kart som viser funnsted av død krill i Sandeid i Sandeidfjorden (markert med svart runding) i august 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/). Sandsfjorden er laksefjorden som strekker seg nordøstover i kartet.

 

 

Figur 4.158: Lus per fisk og eventuell avlusingsmetode per uke i 2020 for Halsavika (øverst) og Ringja (nederst) (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Den døde krillen ble observert tidlig i uke 35.

 

 

Figur 4.159: Brønnbåtaktivitet i Sandsfjorden ca. 26 km sør for funnstedet for død krill i Sandeid i Sandeidfjorden i uke 34, 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 24. august 35 Sandeid Sandeidfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
26955 Hettaneset 9,5 brakklagt             ingen siden 2012 (deltamethrin)
12114 Torsneset 3 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11966 Skigelstrand 5,5 brakklagt             ingen siden 2019 (azamethiphos)
12116 Ilsvåg land 4,5 landanlegg              
12115 Ilsvåg 4,5 brakklagt             ingen siden 2016 (annet virkestoff)
Tabell 4.66: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Sandeid i Sandeidfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.69 - Sandvika i Erfjorden (Rogaland) 24. august 2020

Politiets båttjeneste meldte om funn av død krill i Sandvika i Erfjorden 24. august til Fiskeridirektoratet, som tipset Havforskningsinstituttet. Dette funnet sammenfaller i tid med funnet i Sandeid i Sandeidfjorden (avsnitt 4.3.68).

Det er åtte anlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.160), hvorav ett er et landanlegg. Kun ett anlegg var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.67). De avluste ikke i uke 34 eller 35 (den døde krillen ble funnet i uke 35). Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2020 (frem tom. august) (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 34-35 ifølge BarentsWatch.

Brønnbåten Rostein var ved både Kjeahola og Fosså i uke 34 (hhv. 17.-19. og 21.-22. august), mens Aqua Kvaløy var ved Fosså 24. august (sannsynligvis med settefisk). Muligens kom også Rostein med settefisk. Begge anleggene lå brakk i uke 34-35, men Kjeahola startet produksjon i uke 36. I uke 34 var det også mye trafikk til og fra et fiskeslakteri i Askvika (13 km fra Sandvika). Munningen av Sandsfjorden ligger ca. 11 km nordvest for funnstedet. Her gikk Asper Malene frem og tilbake i sakte fart helgen 21.-23. august (Figur 4.159). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

I Sandvika i Erfjorden i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.160: Kart som viser funnsted av død krill i Sandvika i Erfjorden (markert med blå stjerne) i august 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/). Munningen til Sandsfjorden sees øverst i kartet.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 24. august 35 Sandvika Erfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
45038 Hundaneset 1 brakklagt             ingen rapportert på anlegget
31477 Kilavågen sjø 7 brakklagt             ingen rapportert på anlegget
11879 Kilavågen land 7 landanlegg              
13225 Kilaneset 5,5 produksjon 3,16 34 3,20 35     ingen siden 2019 (annet virkestoff)
21055 Foldøy Ø 10 brakklagt             ingen siden 2017 (annet virkestoff)
11913 Kjeahola 6 brakklagt             ingen siden 2017 (diflubezuron)
11893 Fosså 8 brakklagt             ingen siden 2019 (emamectin benzoat)
19355 Låva 10 brakklagt             ingen siden 2019 (diflubenzuron)
Tabell 4.67: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Sandvika i Erfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.70 - Etnefjorden (Hordaland) 24.-25. august 2020

Havforskningsinstituttet ble oppringt den 25. august av en beboer i Etne som fortalte at han hadde sett mye død krill i fjæra innerst i Etnefjorden om kvelden den 24. august (mandag i uke 35). Om morgenen den 25. august var det kommet mer. Et område på 6 m var dekket av et tykt lag. Han som ringte, anslo at om alt ble samlet opp, ville det fylle to bøtter. Vedkommende er i 70-årene og har opplevd dette fenomenet tidligere. Han sa at det kan se ut som om stranding av krill sammenfaller med makrellinnsig. På innringningstidspunktet var det mye makrell i fjorden. Funnet i Etne sammenfaller i tid med funn av død krill på Vaka i Ølsfjorden 23. august (9 km fra Etne) (avsnitt 4.3.67). Det er vanskelig å vite om det er snakk om to uavhengige hendelser.

Etnefjorden er en nasjonal laksefjord. Det nærmeste oppdrettsanlegget utenfor laksefjorden ligger 15 km unna funnstedet (Figur 4.161). Ingen anlegg 15-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 34-35 ifølge BarentsWatch.

I uke 34 og 35 var det ingen brønnbåter inne i Ølsfjorden eller Etnefjorden. Den 21. og 24. august var brønnbåten Ronja Strand utenfor Leirvik (rundt 27 km fra funnstedet) der den sirklet i sakte fart på fjorden (Figurer 4.154, 4.162). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

I Etnefjorden i august 2020 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

Figur 4.161: Kart som viser funnsted av død krill innerst i Etnefjorden (markert med svart runding) i august 2020, med oppdrettslokaliteter utenfor den nasjonale laksefjorden (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Figur 4.162: Brønnbåtaktivitet utenfor Leirvik, ca. 27 km nordvest for funnstedet av død krill i Etne i Etnefjorden, i uke 35 i 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Strand.

 

4.3.71 - Haraldseidvågen i Ålfjorden (Rogaland) 27. august 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om et nytt tilfelle av død krill i Ålfjorden, ytterst i Haraldseidvågen, 27. august (uke 35) (Figur 4.163). Ifølge finneren kom krillen drivende inn med nordavinden. Funnet sammenfaller i tid med to funn av død krill i nabofjorden Ølsfjorden/Etnefjorden 23. og 24.-25. august (avsnitt 4.3.67, 4.3.70).

Det ligger seks anlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet, hvorav to er landanlegg (settefiskanlegg) (Figur 4.164). De fire anleggene i sjø lå alle brakk på funntidspunktet (Tabell 4.68). Det ble ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til noen av disse anleggene i 2020 (tom. august).

Brønnbåten Ronja Tind passerte funnstedet 18. august på vei til og fra settefiskanlegget Fjon innerst i Ålfjorden. Det var ingen brønnbåttrafikk i Ålfjorden i uke 35. Utenfor Leirvik gikk brønnbåten Ronja Strand natt til 21. august flere runder i sakte fart på fjorden (Figur 4.154). Dette området ligger 25-26 km i en rett linje nord for munningen av Haraldseidvågen. Ronja Strand gjorde en tilsvarende runde i sakte fart på samme sted natt til 24. august (Figur 4.162). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

I Haraldseidvågen i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.163: Død krill ytterst i Haraldseidvågen i Ålfjorden 27. august 2020.

 

 

Figur 4.164: Kart som viser funnsted av død krill ytterst i Haraldseidvågen i Ålfjorden (markert med blå stjerne) i august 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 27. august 35 Haraldseidvågen Ålfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
13537 Trovåg 1 settefiskanlegg              
10060 Fjon 7 settefiskanlegg              
26235 Stualand 8 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
13867 Raunevågen 13 brakklagt             ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
28996 Loddetå 17 brakklagt             ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
22955 Svollandsneset 17 brakklagt             ingen siden 2018 (annet virkestoff)
Tabell 4.68: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ytterst i Haraldseidvågen i Ålfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.72 - Kvalvågneset i Ålfjorden (Rogaland) 13. september 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet søndag 13. september (sist i uke 37) om funn av død krill ved en brygge på Kvalvågneset i Leirvik i Ålfjorden (Figur 4.165).

Det ligger to settefiskanlegg på land i en avstand av 1-6 km fra funnstedet (Figur 4.166, Tabell 4.69). Sjøanlegget Stualand lenger ut i fjorden ligger ca. 13 km fra funnstedet. Dette anlegget var brakklagt i uke 37. Ingen anlegg 13-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 36-37 ifølge BarentsWatch.

Det var mye brønnbåtaktivitet frem og tilbake til settefiskanlegget Trovåg i uke 37, dette ser ut til å ha vært for å hente settefisk til anlegget Gissøysundet S. Utenfor Leirvik på Stord (ca. 30 km fra funnstedet) gikk brønnbåten Ronja Strand runder i fjorden i sakte fart 7. og 12. september (Figur 4.167). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

På Kvalvågneset i Ålfjorden i september 2020 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Figur 4.165: Død krill på Kvalvågneset i Ålfjorden 13. september 2020.
Figur 4.166: Kart som viser funnsted av død krill på Kvalvågneset i Ålfjorden (markert med svart runding) i september 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.167: Brønnbåtaktivitet utenfor Leirvik, ca. 30 km nord for funnstedet av død krill i Ålfjorden, i uke 37 i 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse). Brune streker viser AIS-spor fra Ronja Strand.

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 13. september 37 Kvalvågneset Ålfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg Opplysninger om eventull avlusing  
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntidspunkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusings-kjemikalie
13537 Trovåg 6 settefiskanlegg              
10060 Fjon 1 settefiskanlegg              
Tabell 4.69: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Kvalvågneset i Ålfjorden i september 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

4.3.73 - Ostervika på Randøy i Fisterfjorden (Rogaland) 19. september 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Naturvernforbundet i Rogaland om funn av store mengder død krill lørdag 19. september (uke 38) i Ostervika (også kalt Austrevik) sørøst på Randøy i Hjelmeland kommune (Figur 4.168). Hun som fant krillen, fortalte Naturvernforbundet at det hadde vært masse makrell i viken dagen før. Funnet ble også omtalt i lokalavisen Strandbuen (https://www.strandbuen.no/store-mengder-krill-farga-stranda-pa-randoy-rosa/s/5-107-163470?key=2020-09-19T14:01:04.000Z/opoint/dad791ae528c284473400e1714c1ac42d118ee98).

Det ligger sju oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.169), hvorav ett er et landanlegg og ett er et kveiteanlegg. Av de fem lakseoppdrettsanleggene i sjø var tre i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.70). To av disse avluste med rensefisk, ett i uke 37 og ett i uke 38. Ett anlegg avluste med emamektin benzoat i uke 24, ellers ble det ikke rapportert om kjemisk avlusing i området i 2020 (frem til september). Vi har ikke VetReg-data for september 2020. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 37-38 ifølge BarentsWatch.

I uke 38 var brønnbåten Ronja Tind ved anlegget Kunes, sannsynligvis med settefisk (Figur 4.170). Det var mye brønnbåttrafikk nord for Randøy, til og fra et fiskeslakteri i Askvika. Tilsvarende var det mye brønnbåttrafikk sør for Randøy, til og fra bygden Fiskå, men BarentsWatch opplyser ikke om hva som ligger her. Båtene gikk rett til og fra land.

I Ostervika på Randøy i september 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Picture 2
Figur 4.168: Død krill på land i Ostervika på Randøy 19. september 2020.

 

 

Figur 4.169: Kart som viser funnsted av død krill i Ostervika på Randøy i Fisterfjorden (markert med svart runding) i september 2020, med nærliggende oppdrettslokaliteter (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/).

 

 

Figur 4.170: Brønnbåtaktivitet ved Randøy i uke 38 i 2020 (https://www.barentswatch.no/fiskehelse).

 

Funntidspunkt Funnsted          
År Dato Uke Sted Fjord Stat. omr.          
2020 19. september 38 Randøy Fisterfjorden 8          
                     
Opplysninger om anlegg   Opplysninger om eventull avlusing        
Annleggsnr. Navn Avstand til funnsted Drift ved funntids-punkt Lusetall før funn Uke Lusetall etter funn Uke Avlusings-uke Avlusings-måte Avlusingskjemikalie
10126 Vassvik 6,5 kveiteanlegg              
10123 Fister 3 landanlegg              
11928 Langavika 8 brakklagt             ingen siden 2019 (emamektinbenzoat)
11939 Smal Skar 5,5 produksjon 0,14 37 0,34 38 38 rensefisk ingen siden 2019 (hydrogenperoksid)
13222 Kunes 6 brakklagt