Gå til hovedinnhold

Atomubåtvrak, dødsalge og Antarktis-tokt: Sjekk høydepunktene våre fra 2019


Kronprins Haakon utenfor Grytviken

«Kronprins Haakon» utenfor Sør-Georgia i Sør-Atlanteren.

Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

Vi dro på tokt til en sunken atomubåt og vi fant et ukjent korallrev nærmest på slump. Det er bare noe av alt som skjedde i havforskningsåret 2019.

2019 var et begivenhetsrikt år for havet og oss på Havforskningsinstituttet. Her er noen av høydepunktene fra året som gikk.

Vi dro til Antarktis

I januar reiste vårt mye forskningsskip «Kronprins Haakon» på sitt første tokt til Antarktis. Vi ledet det første internasjonale toktet på 19 år for å beregne hvor mye krill det er i Sørishavet.

HI-042686.jpg

72 millionar tonn krill i fangstområdet i Antarktis

Resultatet etter krilltoktet i Antarktis er klart. Dette er den første berekninga av kor mykje krill det er i fiskerisona i Sørishavet på 19 år. 

Fant ut mer om torskemysteriet ved Jan Mayen

I 2018 fanget fiskere store mengder torsk ved Jan Mayen, men hvilken type torsk var det de hadde funnet? Spørsmålet er både biologisk og politisk interessant, og i 2019 fant forskerne flere svar på torskemysteriet.

C:\Users\vna\Downloads\HI-007729.jpg

Torskemysteriet ved Jan Mayen er løst

Nå vet forskerne hva slags torsk som ble funnet ved Jan Mayen i fjor høst. Både analyser av øresteiner og genetiske analyser viste at det var både barentshavstorsk og islandstorsk.

Havråd til statsministeren og den første årstalen om havet

I mars overleverte havforskningsdirektør Sissel Rogne en rapport med konkrete handlingsråd fra 150 haveksperter til statsminister Erna Solberg. Noen måneder senere holdt Rogne sin første årstale om havets tilstand, der hun la vekt på den samlede belastningen nordmenn har på havet.

Overleverte råd om verdenshavene


150 haveksperter fra over 50 land møttes i november i fjor for å foreslå tiltak mot de viktigste globale utfordringene havene står overfor. I dag overleverte havforskningsdirektør Sissel Rogne ekspertenes rapport til statsminister Erna Solberg.

MX0B73942.jpg

"Havets tilstand": Se havforskningsdirektørens årstale 2019

Klimaendringene og effektene vi allerede ser, var et viktig tema da havforskningsdirektør Sissel Rogne holdt sin første årstale om "Havets tilstand". 

Vi kuppet topprestaurant med snål sjømat

I april tok forskerne våre over bergensrestauranten Lysverket for en kveld. På menyen stod snål bifangst og andre av fremtidens bærekraftige delikatesser.

MX0B6964.jpg

Sjå bilda: Vellykka «kupp» med rognlodde og panserreker på menyen

Havforskarane «kuppa» Bergensrestauranten Lysverket for ein kveld. På menyen stod framtidas delikatesser frå havet med forsking på kjøpet.

Åpnet toppmoderne plastlab

I mai åpnet vi vårt nye plastlaboratorium i Bergen. Dette er et viktig verktøy for å lære mer om plastforurensingen i havet.

PLab5.jpg

Byrådsleder åpnet nytt plastlaboratorium

Havforskningsinstituttets nye plastlaboratorium ble offisielt åpnet i går av byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer.

Sherlock Holmes» på Nykirkekaien

Havforsker Arne Hassel har bygget opp et unikt arkiv over alt det vakre, rare, mystiske og magiske som lever på havbunnen. Ved hjelp av ørsmå detaljer og gamle bøker, klarer han å identifisere hver minste havedderkopp og sjøstjerne.

Nymphon elegans chelae med fingre.jpg

Detektiven som finn svar i små klør og rare mønster

Ved hjelp av ørsmå detaljar nedteikna i gamle bøker, klarar Arne Hassel å identifisere havedderkoppar og sjøstjerner på sprit. HI sin eigen detektiv har bygd opp eit unikt arkiv over alt det vakre, rare, mystiske og magiske som lever i havet. 

Dødsalgen tok livet av oppdrettslaks

På forsommeren opplevde Nord-Norge en stor oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri. Den såkalte dødsalgen tok livet av omtrent åtte millioner oppdrettslaks. På Vestlandet farget en «snill» alge fjordene grønne.

Chrysochromulina-leadbeateri2019-2.jpg

Dette vet vi om den såkalte «dødsalgen» i Nord-Norge

Skadelig oppblomstring av Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms. Algen er vanlig langs norskekysten.

19-mai-2019c.png

Derfor er fjorden din grøn

Mange vestlandsfjordar har no fått ein tydeleg grønfarge som til og med er synleg frå verdsrommet. Ja, det er ein alge, men denne er snill.

Tokt til sunken sovjetisk atomubåt

I juli var «G.O. Sars» på tokt til Norskehavet for å undersøke vraket av den sovjetiske atomubåten «Komsomolets», som sank i 1989.

Forskerne avdekket lekkasje fra "Komsomolets"

Forskerne har dokumentert lekkasje fra vraket av den sovjetiske atomubåten. Det er likevel ingen fare for folk eller fisk.

Tøft for kysttorsken

Kysttorsken i Sør-Norge sliter, blant annet på grunn av en kollaps i næringsgrunnlaget til de yngste torskene. Heldigvis har vi studenter og forskere som jobber iherdig med å lære mer om kysttorsken og annen kystfisk.

HI-034011.jpg

Totalkollaps i matfatet til de yngste torskene i sør

I 1999 fikk forskerne 50.000 individer av torskeyngelens favorittmat i strandnoten. I 2018 hadde dette stupt til 500.

Eggjakt-i-Flødevigen-9.jpg

Masterstudent jakter sære egg i skjærgården

Hver onsdag pendler Malin (24) fra Oslo til Flødevigen for å samle inn egg fra en oversett flyndre.

Havets kjemper og havets racere

Hvor kommer makrellstørjene, fiskene med en toppfart på 70 kilometer, fra? Hvor langt kan hvaler vandre? Og hvorfor lever egentlig disse kjempepattedyrene i vann? Det er noen av spørsmålene som forskerne våre jobber med.

makrellstorje_i_mexicogolfen.jpg

Har spora «heimen» til makrellstørjer i Nord-Atlanteren

DNA-analysar viser at verdas største tunfisk kryssar havet i utstrekt grad.

Knøl under vann Barentshavet - Audun Rikardsen.jpg

Velkommen til hvalenes forunderlige verden

De kan vandre 8000 kilometer og dykke ned til 2000 meters dyp, men må alltid opp til overflaten for å trekke pusten.

Seildroner og ny podcast

I 2019 har vi også testet ut ny teknologi til vidt forskjellig bruk. Selvgående seildroner samlet i sommer inn data fra Nordsjøen og i oktober lanserte vi vår første podkast, Havpodden.

MX0B7165.jpg

Sender segldroner på tokt i Nordsjøen

Den sju meter lange dronen – som går på vind og sol –  skal samla data om fisk og plankton i Nordsjøen dei neste tre månadene. 

HI-045540.jpg

Ny sesong: Bli klok – lytt til Havpodden!

Hvordan «flørter» fisk? Hvorfor bør vi jakte mer på hval? Hvorfor leter forskere etter kloakk i blåskjell? Dette og mye mer kan du lytte deg litt klokere på, i vår nye podkast.  

Fant ukjent korallrev

Mot slutten av året oppdaget forskerne et ukjent korallrev ved Stord nærmest på slump. Dette er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet, og er trolig minst 4000 år gammelt. Forskerne har også jobbet med å undersøke havbunnen rundt Svalbard, som har vært et sort hull på kartet i mange år.

G0038513.JPG

Fann ukjent korallrev ved Stord

Forskarane testa metodar for å finne korallar då dei også fann det «nye» Bukkarevet. Det er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet.

Skrev viktig klimarapport for FN

I september var vår egen Geir Ottersen en av hovedforfatterne bak klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om hav og is. Han er bekymret for konsekvensene av et stadig varmere hav. I høst advarte vi også mot gruvedriften i Førdefjorden.

Havforsker Geir Ottersen.jpg

Ropar varsku om varmare hav

I dag lanserer klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om hav og is. HI-forskar Geir Ottersen, ein av hovudforfattarane bak rapporten, er bekymra for utviklinga i Nordområda.

Flyfoto Førdefjorden.jpg

HI om gruvedrift i Førdefjorden: Ikke bærekraftig bruk av fjorden

Havforskningsinstituttet har flere faglige innvendinger mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden.

Selmat og hummersex

To av artene langs kysten som skaper mye engasjement, er hummer og sel. I 2019 analyserte forskerne våre hva og hvor mye kystselen havert faktisk spiser. For hummeren fant de ut at det har både fordeler og ulemper med store lem.

Havert 3.jpg

Så mye fisk spiser kystselen havert

Ved å analysere mageinnhold og avføring, og gange resultatet med antall havert i Norge, fant forskerne at selen spiser 8000 tonn fisk i året. Sei, torsk og steinbit var hovedretten.

Leppefiskteine med hummer 18-08-2012.jpg

Store klør: Godt for sexlivet, men livsfarleg i fiskesesongen

24 av 100 merkte humrar kom seg gjennom fiskesesongen. Kven som blei fanga var ikkje tilfeldig, viser ein ny studie.

Se klipp fra Hummerteina 2019

Viktig forskning på oppdrettslaks og rensefisk

Mange av forskerne våre jobber mye med oppdrett. Også i 2019 gjorde de flere interessante funn om oppdrettslaks og rensefisk.

tare.jpg

Sukkertare gjekk i oppløysing av lusemiddel

Nye laboratorieforsøk viser at sukkertare kan ta skade av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Laks fotograf Lars H Stien.jpg

Smertefullt med avlusing i varmt vann

Nye resultat viser at oppdrettslaks har klar smerteatferd ved avlusing i varmt vann på 28-38°C. De siste årene har avlusing med varmtvann blitt den mest brukte metoden i oppdrettsnæringen.

C:\Users\a23389\Documents\Prosjekt snorkelmerd\Commercial snorkel 90 m inside a 160 m cage.JPG

75 prosent færre lakselus med ny merdtype

Ved å skilje laksen fysisk frå luselarvane kan ein redusere påslaget av lakselus med 75 prosent samanlikna med ein vanleg merd. Dette er no stadfesta i vitskaplege forsøk med snorkelmerd i kommersielle oppdrettsanlegg.

HI-045547.jpg

Transport av leppefisk aukar risikoen for å spreie smitte og sjukdom

Dersom ein held fram med å frakte villfanga leppefisk over store område, vil sjukdom og smitte kunne spreie seg, påpeikar forskarane i den nye risikorapporten frå HI.