Nyheter

Det er mindre vestlig vårgytende østersjøsild enn man har trodd, men mer av den som gyter på høsten.

Da Norskehavet ble varmere på midten av 2000-tallet, ble silda både kortere og feitere.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES har i dag lagt fram nye kvoteråd for NVG-sild, makrell, kolmule og hestmakrell for 2023.

På årets økosystemtokt i Barentshavet er det registrert forholdsvis store konsentrasjoner av nullgruppesild i den sentrale delen og vest og nord for Svalbard. Det kan tyde på at ny sterk årsklasse er på vei, skriver forskerne i en oppdatering fra toktet.

Forskerne oppsummerer funnene fra årets makrell-økosystemtokt.

Havforskarar lurte norsk vårgytande sild til å tru at det var haust når det eigentleg var vår. Då endra silda gyteperiode.

Fant ikke NVG-sild før båtene var kommet vest av Træna.

Når temperaturene i sjøen blir høyere, vokser silden mindre. Det viser en unik tidsserie på norsk vårgytende sild.

Det internasjonale havforskningsrådet ICES kommer med ferske kvoteråd for nordsjøsild, norsk vårgytende sild, makrell, kolmule og hestmakrell.

Forskerne oppsummerer funnene fra sommerens tråltokt.

Havforskerne målte gytebestanden av norsk vårgytende sild på det årlige gytetoktet i siste halvdelen av februar.

Ny forsking fann lite støtte for at sild og makrell er skuld i laksenedgang.

Forskerne har brukt genomsekvensering for å karakterisere 53 sildepopulasjoner, og det kan bidra til å unngå overfiske. 

Kronikk i Fiskeribladet 4. november: Det kan fortsatt tenkes at det kommer inn betydelige mengder sild til ett eller flere fjordområder. Men det er ikke sikkert.

Det internasjonale havforskningsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule. Rådet for makrell går ned med 8 prosent, mens rådet for sild går opp med 24 prosent.

Forskerne fra de ulike landene har nå sammenstilt resultatene fra årets tokt i en endelig, internasjonal toktrapport.

NVG-silda fra 2016 var den dominerende årsklassen i havområdet.

Lodde i Barentshavet og norsk vårgytande sild varierer mykje i storleik. Korleis påverkar det torsken?

I motsetnad til ål og hyse, navigerer ikkje silda med magnetisme, men med lys, viser ny forsking.

Gytebestanden av norsk vårgytende sild ble nylig målt på det årlige gytetoktet i siste halvdelen av februar. Resultatene lover godt for framtidig utvikling av bestanden, skriver toktleder Are Salthaug.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule.

I løpet av en drøy måned har seks fartøy i det internasjonale makrell- og økosystemtoktet i Nord-Atlanteren tilbakelagt en distanse lenger enn jorden er rundt ekvator. Internasjonal toktkoordinator Leif Nøttestad kommer her med en siste rapport om registreringer av sild, makrell og flere andre bestander.

Silda tilbake i det nordlige Norskehavet, mindre konsentrasjoner av kolmule og mye makrell i nordvest er noen av høydepunktene fra årets makrell-økosystemtokt. 

Resultatene etter årets økosystemtokt i Norskehavet er klare: Årets bestandsindeks for nvg-sild er på samme nivå som i fjor. 2013-årsklassen dominerer.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES rår til ei sildekvote som er opptil 53 prosent høgare enn førre råd. Det er ein ny haustingsregel som gjer utslag.

Den norske delen av det store internasjonale makrell- og økosystemtoktet er halvveis. Toktlederne Geir Odd Johansen og Kjell Rong Utne som har sjefet på hver sitt norske fartøy, kommer her med en oppdatering på hvordan det har gått i år frem til mannskapsbytte i dag, fredag.

Resultatene etter årets økosystemtokt i Norskehavet er klare: Årets bestandsindeks er 20 prosent høyere enn fjorårets. Femåringene har vokst seg større.   

Kvoterådet for 2019 er på 311 572 tonn totalt. Dette er ein nedgang på nesten 40 % i forhold til rådet frå i fjor. 

Sildelotteriet har stor nytteverdi. Med denne forma for prøvetaking bidrar fiskarane sterkt til presise og korrekte kvoteråd.

«Magnarson» og «Trygvason» er dei to første fartøya som er trekte ut i det nye sildelotteriet. Dei har levert til saman tre prøvar. «Trygvason» gjorde to store kast, og blei beden om to prøvar.