Nyheter

Det viser siste utgåve av FN sin Verdshavsrapport. 

Den vesle krabaten kan mellom anna læra av sine feil. 

Samstundes er det tydelege spor frå menneske i dei same områda.

Vi har mye mat i havet, men det er ikke sikkert vi har tilgang på den i krig og krise.

Forskarane har utvikla metodar for å måle endringar i helsetilstanden til påverka korallar og svampar. 

135.000 torskeegg fra 6.000 ulike steder langs norskekysten avslører at torsk ikke gyter i så store og klart definerte områder som man har trodd. 

Kvart år går over 8000 hummarteiner tapt langs kysten. No vert nullfiskeområda i Oslofjorden rydda for «spøkelsesteinene».  

Larver fra én fjord kan drive flere hundre kilometer før de slår seg ned på bunnen. Det betyr at bestandene i de nordnorske fjordene trolig er tett sammenvevd.

Det går frem av ny forskning lagt frem i Glasgow denne uken.

– Funna er urovekkjande, seier forskar.

Debattane har rasa i mange år. Ny forsking gjev svar.

Biomassen av fiskeriressursar i havet er nær halvvert sidan 2013. 

Oseanografane kan endeleg ha funne forklaringa på kvifor stadig meir atlantisk vatn trenger inn i Arktis via Barentshavet. 

Verktøyet som beregner kyststrømmene, duger også når værgudene går amok.

Med eit rekordvarmt hav som bakteppe, går HI inn i 2026 med eit tydeleg oppdrag: – Vi skal ta kunnskapsgrunnlaget eit steg vidare. 

Tareskogen i Kongsfjorden merker beitepresset.

Tiltak trer i kraft i januar - no samlar forskarane inn før-data.

Det er på tide med obligatorisk registrering av fritidsfiske ikke bare etter hummer, skriver forskerne i DN.

Oppdatert norsk raudliste syner marin natur i faresona.

Både taskekrabbe og kongekrabbe er på flyttefot.

En helsesjekk av Hardangerfjorden viser at den ikke er overgjødslet.

Skadelege oljedropar og sårbare fiskeegg kan kollidere i hopetal, viser ny forsking. Følgjene kan vere verre enn frå eksponering for løyst olje.

Det startet i en eim av klippfisk og kullrøyk.

På rekordtid såg havforskarane resultat i sundet.

Eit perfekt høve til å sjå framover, meiner havforskingsdirektøren.

No legg forskarane inn eit ekstra stopp på Mareano-tokt for å ta prøver.

Tidligere i år deltok 20 HI-ansatte på kurs i artsidentifisering i Tromsø. Målet var å sette flere i stand til å sortere og identifisere bunndyr for Mareano.

Omtrent 4000 meters djup og bratte fjell ventar når Mareano-forskarane denne veka set kursen mot Atlanterhavsryggen og Norskehavet. 

Slik fulgte forskerne havstrømmene.

Samtidig ble det målt ny varmerekord på målestasjonen i Hustadvika.