Nyheter

Hun har gjort seg bemerket med sin forskning på kyststrømmer og miljøeffekter av fiskeoppdrett.

Hvor vandrer storseien før og etter gytinga? Det vil våre forskere ha svar på, og derfor har vi merket 10 rugger på omtrent en meters lengde.

Først publisert i Dagbladet 14. september: Kyst og hav har i alle tider vært avgjørende for norsk identitet, velvære og økonomi. Nordmenn hadde oppfunnet fiskeredskap og båter lenge før man fikk ski på beina.

Nytt, friskt og oksygenrikt vatn har kome til etter gunstige vindforhold i sommar.

Kronikk i High North News, 1. september: Barentshavet er vårt store matfat. Klimaendringer og økt olje- og gassproduksjon kan øke forurensningen i havområdet. Det betyr at vi må følge nøye med. 

Kronikk i Nordnorsk debatt: Onsdag 18. august la «Johan Hjort» fra kai i Kirkenes med kurs mot Kong Karls land nord i Barentshavet. Dermed var det årlige økosystemtoktet i gang, for 17. år på rad.

Forskningsstasjonen Flødevigen har gjennomgått en betydelig oppgradering. Nå setter Havforskningsinstituttets ledergruppe kursen mot Sørlandet for å markere at stasjonen har fått et skikkelig ansiktsløft, og for å diskutere videre satsinger i sør.

Kronikk i Fiskeribladet 27. juli: Kysten er ikke utkanten, men sentrum for den omstillingen Norge nå står oppe i. For å lykkes med et variert næringsliv, der vi også ivaretar natur og kultur, må forskning, forvaltning og næring dele kunnskap og samarbeide om å løse felles problemer.

Kronikk i Dagbladet 3. juli: Dersom vi skal ha sunne hav med et rikt naturmangfold, må vi sørge for at den blå skogen beskyttes og restaureres.

Etter mange bekymringsmeldinger om blåskjell som blir borte langs norskekysten, starter HI nå opp en jevnlig overvåkning av bestanden. De første resultatene er allerede klare.  

Vår nye tjeneste lar deg finne temperaturen i sjøen hvor som helst på kystlinja – og i havet.

Kronikk i Nordlys 24.juni: Fredag 25. juni trer avtalen om å hindre uregulert fiske i Polhavet i kraft.

Han har fisket 88 arter og lå en stund på 200 fisketurer i året. Jan Hinriksson gir deg sine beste fisketips.

HI har gjennom 10 år bidratt i arbeidet med å få på plass en internasjonal avtale for å hindre uregulert fiske i internasjonalt område i Polhavet.  

Seks HI-ledede prosjekter fikk til sammen 62,6 millioner fra Forskningsrådet.

En ekspertgruppe har sett med nye øyne på alle de særlig verdifulle områdene i norske havområder (SVO-er). De går inn for færre og større områder, som også fanger opp samspillet i havmiljøet.

Miljøovervåking er viktig for å vurdere tilstand i havet, klimaendringer og avdekke menneskelig påvirkning. Nå er det etablert en ny overvåkningsstasjon i Balsfjord.

Kronikk i Fiskeribladet 5. april: Klimaendringer og redusert isdekke gjør Polhavet mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet.

Svært mange har lese NRK-saka «blålys for havet» i helga. Storparten av faktaboksar og lenker i saka viser til Havforskingsinstituttet. 

Kronikk i Fiskeribladet 7.april: En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet. Mye var bra, og vi fikk også nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

Vi skal bidra til å styrke marine og maritime næringer og tre områder langs norskekysten. Da kartlegger vi sjøbunnen helt inn til fjæresteinene.

En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet (HI). Rapporten gir HI gode skussmål, og nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

Havforskarane har for første gong dokumentert ei sone med levande organismar i djupet under den tjukke polisen. Sona strekk seg over store delar av Polhavet. 

Petroleumsindustrien skal dele data med Mareano-programmet. Områder som kartlegges i olje- og gassvirksomheten kan dermed gi viktige bidrag til Mareanos arbeid i norske havområder.

LoVe Havobservatorium er oppdatert med nye observasjonsplattformer.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 10. februar: Hvis blå vekst skal bli mer enn et slagord, trenger vi mer presis overvåkning og bedre forståelse av hvordan vår samlede aktivitet påvirker kystøkosystemer.

Kronikk i Nordnorsk debatt 9.februar: Hvordan beregner vi verdien av kysten og fjordene i nord: som matfat, mineralreserve, naturreservater, dumpingplass eller turistmål? Alt kan ikke kombineres.

Kronikk i Fiskeribladet 29. januar: Året som gikk skulle vært et «superår for havet», med en rekke globale toppmøter og nye visjoner for havene. Slik gikk det ikke. Coronapandemien har medført avlysninger, utsettelser og virtuelle møter ved kjøkkenbordet i stedet for forhandlingsbordet. Hvordan er utsiktene for 2021?

Hummerteina, et litt kjøligere Barentshav og villaks på vill tur i havet tar plassene på pallen.

På 15 år har mengden forskningsdata til Havforskningsinstituttet hundredoblet seg. Det vil hjelpe forskere i fremtiden.