Nyheter

To tokt for å kartlegge geologi, biologi og kjemi og eit eige tokt for å kartlegge djupneforhold er nokre av aktivitetane som skal gjennomførast gjennom botnkartleggingsprogrammet Mareano i løpet av året. Det fyrste toktet er i startgropa, men krev tilpassingar på grunn av korona-viruset.

På grunn av koronakrisa ligg fleire av skipa til HI til kai i Bergen. Det gir HI høve til å framskynda viktig vedlikehald – og gir samtidig bedrifter moglegheiter for oppdrag gjennom krisa. 

Fiskerne i referanseflåten hjelper havforskerne med å samle viktige data, også i koronatider.

Sentralt i Barentshavet møter det varme vannet fra sør det kalde vannet fra nord. Dette området kalles polarfronten, og bukter seg bortover i vannmassene. I noen områder er det ekstra mye liv på havbunnen.

Vindkraft til havs er spådd ein rask vekst i 2020-åra. Korleis påverkar det dei som lever i havet der turbinane kjem? Her er seks effektar havforskarar meiner møllene kan ha på havmiljøet – på godt og vondt.

Havforskningsinstituttets overvåkning av havområdet viser at temperaturene har gått nedover de siste årene.

Små, automatiserte havforskingsrobotar utan støy og utslepp kan gi ny og betre kunnskap om kvar fiskebestandane går og korleis dei utviklar seg.

Automatiske meldingar om fiskeri og havstraumar kan bli like sjølvsagde som vêrmeldinga. Det håpar forskarane bak ein ny rapport om framtidas digitaliserte hav.

Seismikkskyting under oljeleiting kan forstyrra kommunikasjonen til fisk og kval. No har havforskarane oppdatert sine råd om menneskeskapt støy i havet for 2020.

Polartorsken slit med rekrutteringa på grunn av varmare hav og mindre isdekke i Barentshavet. Det er hovudkonklusjonen i ein prislønt forskingsartikkel signert fire HI-forskarar.

Referanseflåten for kystfartøy bidreg til havforskinga med viktig fiskeriinformasjon, fangstprøvar og data. Sisilie Skagen (26) frå Andenes er den første kvinna som fiskar med eigen båt i denne flåten.

For første gang skal forskere gjøre en helhetlig økosystemvurdering av Atlanterhavet. Det nye prosjektet har nettopp fått innvilget støtte fra EU.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES har publisert fiskerioversyn over fire nye havområde, inkludert Barentshavet og Norskehavet.

Peter Haugan frå Havforskingsinstituttet er utnemnt som leiar for ei nasjonal ekspertgruppe som skal peike ut kursen for det norske bidraget til FN sitt havforskingstiår.

Kronikk i Aftenposten 5. november 2019: Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta.

Gjennom det som kanskje er verdas første «fiskefotoboks» skal datamaskinar lære seg å telje leppefisk og lyr langs kysten.

Havforskingsinstituttet tilrår ikkje å opne Sandskallen–Sørøya av omsyn til sårbare økosystem i havet. Også i Sørlege Nordsjø tilrår HI å vere varsam, men ein har ikkje innvendingar mot å opne Utsira Nord.

«Polarfronten» er et begrep som hyppig blir brukt i medier og debatt. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor er denne fronten viktig? Vi oppsummerer kunnskapen vi har i dag. 

Før la forskarane toktdata inn i uoversiktlege rekneark. No får dei hjelp av StoX – ei gratis og open programvare, utvikla ved HI, som no er dokumentert i eit internasjonalt forskingstidsskrift.

Nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er i dag svært lave. Det vet vi, fordi norske og russiske forskere overvåker miljøtilstanden i området. Årets feltarbeid på Kolahalvøya er nettopp avsluttet. 

Miljøtilstanden i Norskehavet er gjennomgående god, med få unntak. Det er ikke funnet tydelige effekter av klimaendringer i økosystemet. Dette er konklusjonen i en ny statusrapport for Norskehavet.