Nyheter

Førdata fortel korleis Oslofjorden har det i dag – då kan vi også følgje effekten av dei innførte fiskeritiltaka.    

Kryr det av torskeyngel i dei arktiske fjordane? Havforskarane sjekkar.

Korleis kan havnæringane og sårbare økosystem bli forvalta side om side samtidig som ein også tar omsyn til klimaendringane?

Spyling av nøter impregnert med tralopyril kan gi kortvarige, skadelege konsentrasjonar av miljøgift i sjøen, viser simuleringar.

Havforskerne fant flust av fisk, blekksprut og bunndyr – og fikk også noen overraskelser i trålposen.

Hvordan oppdager vi fremmede marine arter før de etablerer seg i Norge? Robotrengjøring av skipsskrog kombinert med DNA-analyser kan bli et effektivt verktøy.

Forskerne tror den betongaktige bergarten kan brukes til mye: Som arkiv over kystforurensning, buffer mot klimaendringer – og kanskje nøkkel til mer klimavennlige byggematerialer?

Det viser siste utgåve av FN sin Verdshavsrapport. 

Den vesle krabaten kan mellom anna læra av sine feil. 

Samstundes er det tydelege spor frå menneske i dei same områda.

Vi har mye mat i havet, men det er ikke sikkert vi har tilgang på den i krig og krise.

Forskarane har utvikla metodar for å måle endringar i helsetilstanden til påverka korallar og svampar. 

135.000 torskeegg fra 6.000 ulike steder langs norskekysten avslører at torsk ikke gyter i så store og klart definerte områder som man har trodd. 

Kvart år går over 8000 hummarteiner tapt langs kysten. No vert nullfiskeområda i Oslofjorden rydda for «spøkelsesteinene».  

Larver fra én fjord kan drive flere hundre kilometer før de slår seg ned på bunnen. Det betyr at bestandene i de nordnorske fjordene trolig er tett sammenvevd.

Det går frem av ny forskning lagt frem i Glasgow denne uken.

– Funna er urovekkjande, seier forskar.

Debattane har rasa i mange år. Ny forsking gjev svar.

Biomassen av fiskeriressursar i havet er nær halvvert sidan 2013. 

Oseanografane kan endeleg ha funne forklaringa på kvifor stadig meir atlantisk vatn trenger inn i Arktis via Barentshavet. 

Verktøyet som beregner kyststrømmene, duger også når værgudene går amok.

Med eit rekordvarmt hav som bakteppe, går HI inn i 2026 med eit tydeleg oppdrag: – Vi skal ta kunnskapsgrunnlaget eit steg vidare. 

Tareskogen i Kongsfjorden merker beitepresset.

Tiltak trer i kraft i januar - no samlar forskarane inn før-data.

Det er på tide med obligatorisk registrering av fritidsfiske ikke bare etter hummer, skriver forskerne i DN.

Oppdatert norsk raudliste syner marin natur i faresona.

Både taskekrabbe og kongekrabbe er på flyttefot.

En helsesjekk av Hardangerfjorden viser at den ikke er overgjødslet.

Skadelege oljedropar og sårbare fiskeegg kan kollidere i hopetal, viser ny forsking. Følgjene kan vere verre enn frå eksponering for løyst olje.

Det startet i en eim av klippfisk og kullrøyk.