Nyheter

Forsinka gyting kan føre til svolt hos laksemora. Tidleg gyting kan derimot føre til at laksebarnet får for lite næring.

I Norge er området hver oppdrettslokalitet bruker mer enn doblet i løpet av de siste 15 årene.

Adferd og miljø påvirker hvordan genene kommer til uttrykk.

Ny rapport frå ICES skisserer framtidsutsikter for oppdrettsnæringa mellom Møre og Vesterålen.

Ann-Lisbeth Agnalt vil bruka rolla til å hjelpa fram berekraftig matproduksjon.

Det blir mindre lakselus på oppdrettsfisken når merdene er nedsenket under hele sjøfasen.

Ved å tilsette mindre omega-6 i fôret, kan oppdretterne paradoksalt nok også tilsette mindre omega-3 og produsere like frisk fisk.

I dag er olivenblader en stor uutnyttet biomasse fra olivenoljeindustrien. Nå skal forskere finne nye måter å bruke bladene på, som for eksempel å tilsette det i fôr til laks.

For å sikre at påverknaden på vill laksesmolt held seg innanfor fastsette grenser i trafikklyssystemet, må ein stor del av anlegga ha mykje mindre lus per fisk enn den lovbestemte maksgrensa.

Nye forsøk viser at laks kan svømme i opptil tre dager uten å bli utmattet, så lenge den ikke bruker mer enn 80 prosent av den maksimale svømmekapasiteten sin.

– Klonane er fantastiske verktøy for å forske på arv og miljø, seier forskar Tom Hansen.

Perioden der laksen er klar for overgangen fra ferskvann til sjøvann kan være kortere hos steril laks enn hos vanlig laks. Det kan føre til at fisken får problemer i merdene.

Nøkkelen til suksessen er ferskvannet fra Matrefjellene.

18 havbruksselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner går sammen om et felles krafttak for å gjøre bærekraftig havbruk til havs mulig. HI vil fokusere på laksens biologi. 

Nye resultater viser at triploid laks i oppdrettsanlegg oftere er avmagret, har redusert overlevelse og har flere individ som ikke holder mål ved slakt sammenlignet med vanlig oppdrettslaks.

En rekke av de utfordringene man ser i dagens oppdrettsanlegg kan reduseres dersom man flytter merdene lengre ned i vannmassene.

De kan lære nye ting, både av mennesker og hverandre. Doktorgradsstudent og HI-forskere har undersøkt om fiskens læringsevne kan gi bedre fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Mer oppdrett i landbaserte resirkuleringsanlegg fører til at flere laks får uønsket tidlig kjønnsmodning. Laksen har to genvarianter som påvirker kjønnsmodningen, og en ny studie viser at den ene varianten påvirker sannsynligheten for at laksen går tidlig inn i puberteten.  

Avkommet til desse fiskane blir garantert hannar. Nesten.

Kobber fra oppdrettsnæringen forurenser havbunnen under og rundt anlegget. Det er fortsatt manglende kunnskap om hvordan det marine miljøet påvirkes.

Små brikker kan opereres inn i oppdrettslaks for å overvåke hvordan fisken har det. Men hvor godt virker «pulsklokkene»?

Hvor lenge kan oppdrettslaks gå uten mat? Det har HI-forskere funnet ut av.

Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.

Ute i havet møter laksen mer strøm og kraftigere bølger, men også bedre vannkvalitet, stabile temperaturer og bedre oksygen- og saltinnhold i vannet.

Flytting av fisk til bruk i oppdrettsanlegg kan klusse med det.

Snorkelmerder har mindre lus enn vanlige merder, men laser ser ikke ut til å ta bort de resterende lusene, viser en ny studie.

Når oppdrettslaksen gyter om sommeren i stedet for høsten, får lakseeggene lavere nivå av flere viktige næringsstoffer. 

Fôr som har mer B-vitaminer og aminosyren metionin sikrer vekst og reduserer fettlagring i leveren hos laks i overgangen fra ferskvann til sjøvann. Det kan bidra til mindre dødelighet hos laksesmolten.

Forskere ville undersøke om ultrafiolette stråler kunne fungere mot lakselus. Det gikk ikke helt som de håpet, viser en ny studie.

Når laksen kommer for dypt i vannet blir svømmeblæren for komprimert til å holde fisken flytende.