Nyheter

De kan lære nye ting, både av mennesker og hverandre. Doktorgradsstudent og HI-forskere har undersøkt om fiskens læringsevne kan gi bedre fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Mer oppdrett i landbaserte resirkuleringsanlegg fører til at flere laks får uønsket tidlig kjønnsmodning. Laksen har to genvarianter som påvirker kjønnsmodningen, og en ny studie viser at den ene varianten påvirker sannsynligheten for at laksen går tidlig inn i puberteten.  

Avkommet til desse fiskane blir garantert hannar. Nesten.

Kobber fra oppdrettsnæringen forurenser havbunnen under og rundt anlegget. Det er fortsatt manglende kunnskap om hvordan det marine miljøet påvirkes.

Små brikker kan opereres inn i oppdrettslaks for å overvåke hvordan fisken har det. Men hvor godt virker «pulsklokkene»?

Hvor lenge kan oppdrettslaks gå uten mat? Det har HI-forskere funnet ut av.

Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.

Ute i havet møter laksen mer strøm og kraftigere bølger, men også bedre vannkvalitet, stabile temperaturer og bedre oksygen- og saltinnhold i vannet.

Flytting av fisk til bruk i oppdrettsanlegg kan klusse med det.

Snorkelmerder har mindre lus enn vanlige merder, men laser ser ikke ut til å ta bort de resterende lusene, viser en ny studie.

Når oppdrettslaksen gyter om sommeren i stedet for høsten, får lakseeggene lavere nivå av flere viktige næringsstoffer. 

Fôr som har mer B-vitaminer og aminosyren metionin sikrer vekst og reduserer fettlagring i leveren hos laks i overgangen fra ferskvann til sjøvann. Det kan bidra til mindre dødelighet hos laksesmolten.

Forskere ville undersøke om ultrafiolette stråler kunne fungere mot lakselus. Det gikk ikke helt som de håpet, viser en ny studie.

Når laksen kommer for dypt i vannet blir svømmeblæren for komprimert til å holde fisken flytende.

Mange rensefisk må bøte med livet i kampen mot lakselus. En fersk undersøkelse gir nye svar på hvor mange av fiskene som dør, og hva som påvirker dødeligheten.

Havforskere bruker både modeller og fysisk lusetelling for å etablere hvor mye lus villfisken har.

I det nye prosjektet vil forskarane lage måtar å klekke berre hofisk, som dei i tillegg vil vaksinere mot kjønnsmodning. Fordelane er fleire.

Steril triploid laks i Nord-Norge utviklet i mange tilfeller sår i vintersesongen, med påfølgende høy dødelighet. Velferden var betydelig bedre for gruppene som satt ut om våren enn de som var satt ut om høsten.

Ved å etablere oppdrettsanlegg til havs kan vannutskiftningen og spredning av avfallsstoffer øke, men fisken lever også i mer krevende forhold. Dette kan gi problemer for rensefisk og de minste individene.

Ved å skilje laksen fysisk frå luselarvane kan ein redusere påslaget av lakselus med 75 prosent samanlikna med ein vanleg merd. Dette er no stadfesta i vitskaplege forsøk med snorkelmerd i kommersielle oppdrettsanlegg.

Folk langs Norskekysten har lenge diskutert om lakseoppdrett skader lokale fiskestammer. Nå skal Havforskningsinstituttet kartlegge om lakseoppdrett påvirker kysttorsk i nord.

Ved å analysere feittet til rømt oppdrettslaks, kan forskarane sjå om fisken nyleg har rømt eller om den rømte som ungfisk. Resultatet viser at forholdet mellom tidleg og nyleg rømt laks kan variere frå elv til elv.

Kronikk på nordnorskdebatt.no 04.07.18: Oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen har levd som en villfisk. Det kan gi den en fordel sammenlignet med nylig rømt fisk når de entrer gyteplassen – og det gir oss behov for å vite hvor lenge den har vært på frifot.

Nye resultat viser at det trolig var mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks i 15 av 197 undersøkte vassdrag i fjor. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet i 2014.

At oppdrettslaks både hopper og står i ro, kan være en del av laksens atferd for å bekjempe lakselus. Forskere ved Havforskningsinstituttet har også funnet forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks når det gjelder deres evne til å bli kvitt lakselus.

I forsøk der sjøaure har blitt utsett for to virus som forårsakar mykje sjukdom i oppdrettslaks, viser resultata at sjøauren truleg toler desse virusa betre enn det laks gjer.

I et nytt prosjekt har forskere testet ut en ny metode, en såkalt kuppelmerd, som viser at mindre oppdrettslaks klarer å etterfylle svømmeblæren ved hjelp av et luftrom som senkes ned i merden.

I år med mye lakselus holder sjøørreten seg mye nærmere hjemmeelven og tilbringer kortere tid i sjøen enn vanlig. Den tar også gjerne en tur tilbake til elven, trolig for å avluse seg. Ulempen er at den dermed bruker tiden på andre ting enn å spise, noe som igjen kan påvirke veksten kraftig.