2021

Hummerteina, et litt kjøligere Barentshav og villaks på vill tur i havet tar plassene på pallen.

Det er store regionale forskjellar i kva fiskeartar som blir landa og ikkje. Bifangst som blir omsett ein stad, blir kasta tilbake på sjøen andre stader.

Havforskarane sine modellar av kyst og fjord har vist seg å stemme bra med observasjonar. No har dei funne ein ny måte å måle og vise fram treffsikkerheita på.

Vil gi bedre statistisk grunnlag for bestandsestimeringen for en rekke fiskeri i årene som kommer.

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport.

Kronikk i Forskersonen 09.01: Ved hjelp av feltstudier undersøker Havforskningsinstituttet hva som skjer med blåskjellbestandene.

Velg en god fiskeart, finn et egnet sted skjermet for tropiske orkaner og vips, så har du fiskeoppdrett på Cuba.

Kva skjer når dansarane i Absence Crew møter vaskekte havforskarar i eit havnelager? Finn ut her!

En nylig beskrevet blåskjellparasitt er kanskje mer utbredt enn vi har trodd. Fram til i fjor var den bare oppdaget i to ville bestander, men sist sommer fikk forskerne seg en overraskelse.

For å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde sult innen 2030 har sjømat en sentral rolle. ⁠⁠–⁠ Det er derfor ekstra viktig at sjømaten løftes fram og inkluderes i matstrategier, sier forsker Marian Kjellevold.

En seilskute proppfull av forskningsutstyr på jordomseiling, ubemannede droner og et helt spesielt trål-kamera er bare noe av det Havforskningsinstituttet satser på i det nye året.

På 15 år har mengden forskningsdata til Havforskningsinstituttet hundredoblet seg. Det vil hjelpe forskere i fremtiden.

Ved å studere utnyttelsen av genene til laksen kan forskere nå si hvilke næringsstoffer som påvirker den.

Ute av øye, ute av sinn? Kronikk publisert i Aftenposten.

Forskarane har lenge vore bekymra for tilstanden til norsk kysttorsk. No har dei sett på gamle data med nye auge for å få eit best mogleg grunnlag for rådgivinga framover.

Det skyldes trolig at flere hvaler har kommet inn i norske farvann, ikke en reell vekst i bestanden.

Hvor mange niser sklir ut av garnet når det trekkes opp i båten? Det skal HI-forskere finne ut av.

Lyttebøyer skal kartlegge hvordan niser lever i Hardangerfjorden.

Kronikk i Nordlys 24.juni: Fredag 25. juni trer avtalen om å hindre uregulert fiske i Polhavet i kraft.

HI har gjennom 10 år bidratt i arbeidet med å få på plass en internasjonal avtale for å hindre uregulert fiske i internasjonalt område i Polhavet.  

Kronikk i Fiskeribladet 21. mai: Et sentralt anliggende i internasjonal miljøpolitikk er etablering av flere og større marine verneområder. Mange land har sluttet seg til en ambisjon om 30 % vern på globalt nivå innen 2030.

Kronikk i Fiskeribladet 5. april: Klimaendringer og redusert isdekke gjør Polhavet mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet.

Statsvitar Alf Håkon Hoel har forska på forvalting av marine ressursar i ein mannsalder. No rykkjer han inn i ei ny stilling ved HI under oppstarten av FNs havforskingstiår.

Kronikk i Fiskeribladet 29. januar: Året som gikk skulle vært et «superår for havet», med en rekke globale toppmøter og nye visjoner for havene. Slik gikk det ikke. Coronapandemien har medført avlysninger, utsettelser og virtuelle møter ved kjøkkenbordet i stedet for forhandlingsbordet. Hvordan er utsiktene for 2021?