Nyheter

Sjømat-entusiast og havforsker Arne Duinker smaker rare råvarer og får en drøm oppfylt.

Havforskere har undersøkt hvordan fiskesamfunn langs kysten endres med klimaendringer og høyere temperatur.

Stor, sterk og satellittmerket: Nå kan havforskerne finne ut om haien stikker til Syden eller blir hjemme. 

Krabben i Jøssingfjorden inneheld tungmetall. Dette tungmetallet har eit eige fingeravtrykk som syner kor det stammar frå.

Årets lakseinnsig kunne minna om kriseåret 2014, men no har mønsteret endra seg.

Havforskningsinstituttet er til stede der havet og kysten står på timeplanen.

Vi dukkar under overflata i den femte utgåva av Rosendalsveko.

Mens de andre om bord er i nærkontakt med brugda, nøyer Ingrid seg med å fylle bøtta si med kjølvann.

Vi er ferdige med makrell- og økosystemtoktet med «Eros» og «Vendla».

Det som blir etterlatt på havbunnen må ikke forurense det marine miljøet i fremtiden.

Vitenskapelige dykkere sørger for årvåkne øyne der videoene ikke strekker til.

Forsøpling og mikroplast finnes i hele Barentshavsområdet og påvirker sjøfugler og dyreliv. Det viser en ny rapport.

Noen er godt etablerte, andre mer sjeldne, og noen er nykommere. Det er til og med mulig at nye arter kan dukke opp i fremtiden. 

Har du lurt på hvorfor reka noen ganger er svart inni hodet? HI serverer svaret på det – og mer om den populære sommerfavoritten.

Vi er ferdige med første del av makrell- og økosystemtoktet med «Eros» og «Vendla».

Meld dine manet-funn til Dugnad for havet!

Vi er nå inne i det åttende toktdøgnet på det internasjonale makrell-økosystemtoktet.

Vi anbefaler det største kvotekuttet på over 30 år – fordi det er helt nødvendig.

Meld frå om du ser ein gammal kjenning på ein uvand plass, eller nye, ukjende maneter.

Laksesmolten i vest slapp trolig i stor grad unna lakselus i vår. For sjøørreten ser det mye verre ut.

Skjellprøvene forteller at det skjedde noe med laksen i havet i 2022-2023.

Resultata viser at det er lite PFAS i fiskefôr. Samtidig kan fiskeolje og -mjøl vere kjelda til miljøgift i fôret.

I fem veker skal havforskarar frå fire nasjonar kartlegge makrell, sild, kolmule, rognkjeks, plankton, sjøpattedyr, havmiljø og meire til.

Når oppdrettslaks har vore lenge nok på rømmen, blir kroppssamansettinga meir lik villaksen. Då aukar truleg sjansen for at den klarar å gyte med villfisken.

Samstundes rår ICES om ein nedgang i tilrådd kvote for torsken.

Vi får meldinger om funn fra Larvik til Nordhordland. Oppblomstringen på Vestlandet er sjelden. 

Resultatene av den årlige overvåkingen av norsk oppdrettsfisk viser at nivåene av legemidler og miljøgifter er under grenseverdi.

Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring.

Et toppmoderne bildemikroskop har revolusjonert planktonforskningen.

Kvoterådet for nordaustarktisk torsk går ned med 31 prosent.