Nyheter

Debattinnlegg i Aftenposten 17.08.23: Om vi skal spise mindre kjøtt, hva skal vi da spise?

Kronikk i Nordnorsk debatt 18. august 2023: Lakselus påfører både oppdrettsfisk og villfisk store lidelser – og den koster oppdrettsnæringen mye penger. Med nytenking og tverrfaglighet kan vi bli kvitt luseproblemet samtidig som næringen blir mer bærekraftig.

Reguleringene av norske fiskerier bidrar til å bevare marin natur og mangfold. 

Kronikk i Dagens Næringsliv, 28. september 2023: Skal vi gjenoppbygge bestanden, kan vi ikke pepre kysten med teiner.

Dårleg rekruttering fører til at ICES tilrår redusert fangstkvote for augepål i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat.

– Usikkert hvilke konsekvenser det får for næringsliv og samfunn. 

HI har undersøkt framandstoff i kysttorsk, brosme og taskekrabbe frå Bergen, Kragerø, Grenland og Ålesund.

Fiskepresset på rognkjeks er fremdeles lavt og bestanden holder seg stabil.

Modeller forteller hvordan sykdom og parasitter kan drive mellom ulike oppdrettsanlegg. Nå går forskere fra de store norske forskningsmiljøene sammen for å gjøre treffsikkerheten til modellene enda bedre.

Havforskningsinstituttet (HI) mener kunnskapsgrunnlaget i dag er mangelfullt. 

Høgare havtemperaturar fører ikkje til høgare kvikksølvkonsentrasjonar i nordaustarktisk torsk, syner ny gransking.

Kvoterådet for snøkrabbe i Barentshavet i 2024 innebærer en økning på drøye 2500 tonn.

En kjapp varetelling kan være på sin plass før vi tar avgjørende valg om hvordan vi best skal skape verdier av de viktige havdataene. Det kan gi nettopp den kraften en så viktig satsing trenger.

Oppdrettslaksen som hadde gytt på naturlig tidspunkt hadde best eggkvalitet.

Havforskarane har testa metodane som kan gjere det mogeleg å halde auge med kva framande artar som dukkar opp langs kysten.

Og for ei stoffgruppe går det oppover, trass i at miljøgifta er forboden.

Ny studie tyder på at varmt klima ikkje nødvendigvis gir store «barne- og ungdomskull».   

– Norske kostholdsråd bør baseres på mer enn bare de nordiske anbefalingene, mener forskningssjef.

Det er ein auke på 7 millionar frå året før. 

No håpar dei at desse nye generasjonane veks opp og styrkar bestanden av NVG-sild. 

Det rømmer færre oppdrettslaks nå enn før. Men villaksen har allerede blitt genetisk endret.

Fra en generasjon til neste: Temperaturen moren opplever, påvirker hvordan avkommet utvikler seg. 
 

Han let oppdrettarane vurdere kjønnsmodninga til fisken.

Havforskerne skal sjekke om det er færre arter i bråkete havområder – og hvilke tiltak som kan hjelpe på.  

Havforskarane har identifisert dei sju antatt viktigaste kjeldene til risiko for torsken.

Det skal forskarane spørja fiskarane om. 

Havforskarane har satellittmerkt to spekkhoggarar med storvaksen appetitt. Ser du dei? Sei frå!

Kronikk i Stavanger Aftenblad 20. mai: Vindturbinene skjemmer turområdene våre, bråker og støyer. Flytter vi hele greiene ut i havet, så slipper vi både å se og høre de. Problem løst. Eller?

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler en kvote på 412 383 tonn i 2025.

Kronikk i Aftenposten 6. juni: Flere betalingsdyktige turister og færre attraktive reisemål øker presset på norsk natur. Vi har ikke råd til å undervurdere naturverdiene i fjordene våre.