Nyheter

Innimellom blir det fargekrøll for flyndrene, og de ender opp som såkalte dobbeltflyndrer som er lik på begge sider. Det kan være en ulempe i naturen.

Hva gjør fiskerne når de kun kan ta en viss mengde lodde og stimen er kjempestor?      

Jod-forskarar frå 27 europeiske land krev strakstiltak mot jodmangel hos barn i Europa. Halvparten av alle nyfødde står i fare for redusert utvikling av hjernen, og no går ekspertane saman og signerer eit opprop med krav om tiltak.

Hvordan står det til med brislingen, silden og torsken i norske farvann? De og flere andre arter kan du lese mer om i «Ressursoversikten 2018».

De batteridrevne, sylinderformede bøyene dykker ned i dypet og driver med havstrømmene mens de samler inn viktig data. Innimellom kommer de til overflaten og sender hjem alt de har funnet ut. Nå er de tre første av 60 bøyer på plass.

Kronikk i BA 19. juni: Regjeringen Solberg og Stortinget har store ambisjoner for bærekraftig bruk av havet. Nå har vi i Bergen en unik mulighet for å bli den marine hovedstaden – selve navet i satsingen på havet.

En undersøkelse av ti ulike marine oljer viste at det var stor variasjon i innholdet av miljøgifter, men ingen av oljene hadde nivåer som var over Norges og EUs grenseverdi.

Johanna Myrseth Aarflot jobba i næringslivet, men saknet etter biologien vart for stort. Sunnmøringen gjorde heilomvending, og no representerer ho HI i Forskar Grand Prix i Bergen. 

Fredag 5. oktober er det dialogmøte i Faglig utvalg for ressursforskning. Tema for møtet er bestandsrådgivning – med spesielt fokus på kolmule, makrell og nvg-sild.
 

For å fortsette det sterke samarbeidet med Europa og diskutere fremtidens marine forskning, inviterer Havforskningsinstituttet deg til å møte en utvalgt gruppe av våre seniorforskere og forskningsdirektører på Norway House, Rue Archimède 17 i Brussel den 17. oktober 2018 kl 0900-1300.

Blått kompetansesenter i Sør ble i dag sparket i gang på et oppstartsmøte. Senteret skal skape en innovativ møteplass for forskere og næringsliv, der målet er å finne ny kunnskap og skape nye, marine arbeidsplasser.

– Vi ser mye stor og fin loddeyngel, forteller toktleder Elena Eriksen i denne rapporten fra «G.O. Sars».

Det rosa slimet som plaget fiskere i Nord-Troms for tre år sia var rester av kolonimaneter. Det var arten Nanomia cara som dominerte i området. Det er første gang slik oppblomstring i denne delen av Atlanterhavet beskrives i faglitteraturen.

Fine omgivelser er viktig, og Havforskningsinstituttet markerer at høyblokka på Nordnes har fått en ansiktsløftning.

HI har over lengre tid undersøkt om fleirstråla fiskeri-sonar kan brukast på forskingstokt på våre bestandar. I ein ny artikkel peikar forskarane på kva som gjer dette vanskeleg. 

HI skal lede et nytt prosjekt som skal se på hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker økosystemet i Barentshavet. – En gladnyhet, sier forsker Mette Skern-Mauritzen.

I regn og liten kuling følger Terje van der Meeren Smøla-torsk gjennom oppveksten. Mål: å finne ut om oppdrettsanlegg påvirker torsken i gyteområder.

Under havkonferansen i Bergen samles haveksperter fra hele verden rundt samme bord. Statsminister Erna Solberg mener det er på høy tid å gjøre handling ut av ord for rene og rike verdenshav.

Leserinnlegg i Fiskeribladet 5. nov: Forskning på rekebestander langs kysten er høyt prioritert, men det er også et område som er komplisert, derfor tar det tid å komme fram til en endelig konklusjon.

Årets hete sommer tok knekken på opptil halvparten av sukkertaren på Havforskningsinstituttets målestasjoner i Skagerrak.

Det er funnet spor av nye miljøgifter i Barentshavet. Selv om funnet av stoffene i PFAS-gruppen er lite, er det risiko for at stoffene kan hope seg opp gjennom de marine næringskjedene.

Tareskogen klarer å restituere seg etter tråling, men det tar tid. Det er konklusjonen etter at HI-forskerne i fem år har undersøkt effektene av forsøkstråling etter stortare sør på Helgelandskysten.

Små, ville fiskeyngel kan svømme inn og ut av oppdrettsmerdene langs kysten. Her forsyner de seg av lett tilgjengelig mat, men etter hvert som de vokser øker risikoen for at de ikke klarer å komme seg ut igjen.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har oppdaget en feil i modellen som brukes til å beregne seibestanden i Nordsjøen.

– Vi opplever endringer som kan føre til færre arter på havbunnen i Barentshavet, sier havforsker Lis L. Jørgensen. Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene.

Kronikk i Aftenposten 17.01.19: Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

LoVe-prosjektet er en rekke observasjonsplattformer som settes på havbunnen utenfor Vesterålen. Nylig ble to plattformer satt ut ved hjelp av en gammel kjenning som ble leid inn for å gjøre jobben. 

Raudåta er knappe tre millimeter, men det vesle dyreplanktonet spiller en viktig rolle i de marine økosystemene i havområdene våre. Stigende havtemperaturer kan fortrenge raudåte nordover – og det kan få dramatiske følger for fiskeriene.
 

Dypt i havet rundt Lofoten og Vesterålen bygger vi et observatorium som vil gi uvurderlig info om det rike livet i havet.

Den som tar fangstprøver styrker forskninga! Fangstprøvelotteriet er i gang, og gjennom det kan silde- og kolmulefiskere bidra til å redusere usikkerheten i kvoterådene.