Nyheter

Reker finnes langs hele norskekysten i større eller mindre mengder, men i nord ser det ut som de trives ekstra godt i dypet. – Vi ser at til lenger nord vi kommer, til dypere står de største konsentrasjonene av reker, forteller forsker Guldborg Søvik.

For første gong ligg det føre ein samla og oppdatert kunnskap om tilstanden i økosystema og menneskeleg påverknad i alle dei norske havområda.
– Havforskingsinstituttet har spelt ei avgjerande rolle i dette arbeidet, seier forskingsdirektør Geir Huse.

Ekspertgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning på anadrom laksefisk har oppsummert kunnskapen om hvilke konsekvenser lakselus produsert i oppdrettsanlegg har for sjøørretbestandene.

Havforskningsinstituttet tilrår at hvithvalen i Hammerfest blir fôret dersom den ikke tar til seg mat på egen hånd.

I Paris i dag fornyet François Houllier, administrerende direktør for Ifremer, og havforskningsdirektør Sissel Rogne en samarbeidsavtale som skal styrke det vitenskapelige samarbeidet mellom de to instituttene.

Mens villfisk kan svømme bort fra et område med skadelige algeoppblomstringer, er oppdrettsfisk innesperret i merdene. Dermed dør oppdrettsfisk som følge av algeoppblomstringen i Nord-Norge mens villfisk trolig slipper unna.

Hvorfor er algen dødelig for laksen, og hva er årsaken til at den nå blomstrer?

Hva skjer med verdens største torskebestand når klimaet endrer seg?

Kronikk i Aftenposten 21.07.2019: Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr.

I 122 stikkprøver av importert sjømat fann havforskarane eit par overskridingar av EU sine grenseverdiar.

I dag startar det årlege økosystemet i Barentshavet, femten år etter at det første gjekk av stabelen. No skal norske og russiske havforskarar undersøke «alt» i det store havområdet og samle viktige forskingsdata.

Strømmodeller viser hvordan lakselus blir spredd i fjordene og langs kysten – samtidig viser de hvor det er ingen eller få lus. Ved å ta hensyn til dette kan oppdrettsanlegg plasseres på steder med lite lus, noe som igjen kan medføre mindre lus både på oppdretts- og villaks.

Ny forskning viser at berggylt egner seg dårlig som rensefisk i kalde eller strømfulle omgivelser.

Havforskingsinstituttet tilrår at det ikkje blir fiska meir enn 320 tonn kystbrisling til neste år, 240 tonn i Hardangerfjorden og 80 tonn i Nordfjord. I Sognefjorden bør det ikkje fiskast kystbrisling i 2019.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Det kan se ut som mange glemmer at oppdrett først og fremst handler om biologi.

– Russernes funn i de arktiske sokkelhavene er interessante – og en tanke overraskende, sier programleder Maria Fossheim. Hun sier funnene bekrefter trendene som havforskerne har sett i Barentshavet.

Det er mange viktige næringsstoffer å hente i prosesserte fiskeprodukter, viser en ny studie.

Kronikk i Aftenposten 5. november 2019: Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) går inn for at det ikke skal fanges mer enn 11 548 grønlandssel i Vesterisen til neste år. I Østisen er den anbefalte kvoten for 2020 på 21 172 dyr.

Sild, lodde og polartorsk nyter godt av snøkrabbas inntog i Barentshavet.
– Når torsk og annen bunnfisk spiser snøkrabbe, beiter de mindre på disse fiskeartene, sier havforsker Cecilie Hansen.

Forskningssjef Carsten Hvingel forventer at kongekrabba dukker opp ved Svalbard i løpet av de neste ti årene. Med dagens spredningsfart vil den nå Trøndelag i 2050.

Når forskerne teller lakselus på villaks, tar de også en genprøve. Resultatene viser hvilke elver laksen som er hardest rammet av lus kommer fra. 

Det internasjonale havforskningsrådet ICES tilråder at fangstene i 2020 ikke overskrider 150.000 tonn. Det er mer enn dobbelt så mye som rådet for inneværende år. 

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet.

HI-forskarane vil finne ut korleis dyreplankton blir påverka av seismikkskyting. Noregs forskingsråd gir over 11 millionar kroner til prosjektet. 

Vi dro på tokt til en sunken atomubåt og vi fant et ukjent korallrev nærmest på slump. Det er bare noe av alt som skjedde i havforskningsåret 2019.

Kan en arktisk fisk på 50 gram avsløre fremtidens klimaendringer i det store Barentshavet? 

Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.1.2020: For to år sidan byrja HI å bestilla prøvar direkte frå fangstane som vart rapportert inn via elektronisk fangstdagbok gjennom «Sildelotteriet», og no utvidar me ordninga. 

Fisket etter kongsnegl har tredoblet seg fra 2004 til 2015. Nå har Havforskningsinstituttet begynt å vurdere en overvåking av bestanden som er sårbare for overfiske.