Den tyske isbrytaren «Polarstern» skal hjelpe Havforskingsinstituttet med å leite fisk i Polhavet. I dag startar toktet som skal følge kjølvatnet til Fridtjof Nansen sin «Fram»-ekspedisjon.
Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.
For å bli en del av løsningen på utfordringene med klima, mat, energi og miljøvennlig transport, må havnæringene samarbeide. Det var utgangspunktet for konferansen «The Ocean», som ble arrangert for første gang i Bergen 17. september.
Trålfiske er den enkeltfaktoren som gir størst belastning på sårbar havbunn i nord, viser en undersøkelse gjort for Nordisk Ministerråd. God kartlegging av havbunnen kan gjøre det lettere å miljømerke fisk.
Til vanlig forsker Didrik Hjertaker Grevskott på tarmbakterier i skjell. Om en liten uke bytter han ut lab med scene, som vår kandidat i Forsker Grand Prix i Bergen.
Smarte fangstløsninger, vitenskapelige publikasjoner og utdanning av nye forskere er blant det Senter for bærekraftig fangst, CRISP, har lykkes med i løpet av åtte år.
Nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er i dag svært lave. Det vet vi, fordi norske og russiske forskere overvåker miljøtilstanden i området. Årets feltarbeid på Kolahalvøya er nettopp avsluttet.
– Varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt, og de har større risiko for å bli spist av andre arter. I neste omgang har det ført til redusert gytebestand for norsk vårgytende sild (NVG-sild), sier havforsker Reidar Toresen.
– Skal vi ta bærekraft på alvor, kan vi ikke fortsette som før, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. At havmiljøet i Bergen samler kreftene og arrangerer konferansen "The Ocean" 17. september, mener hun kan bidra til å øke folks bevissthet om havets tilstand.
En gruppe forskere var ute og leita etter fremmede arter langs kysten da de forrige uke fant en ny, stor rødalge utenfor Larvik. Trolig er det arten djevletunge som nå har kommet til norske farvann.
Seks fartøy fra fem land. Tre millioner kvadratkilometer hav ble trålet. I årets tokt fant forskerne mye makrell i nordlige og nordvestlige Norskehavet.
Ved å analysere mageinnhold og avføring, og gange resultatet med antall havert i Norge, fant forskerne at selen spiser 8000 tonn fisk i året. Sei, torsk og steinbit var hovedretten.
Vi vet hva torsken spiser – fordi vi har åpnet tusenvis av torskemager for å sjekke. Fra 1984 til 2018 har HI-teknikerne analysert hele 158 793 torskemager (!).
I Nord-Atlanteren er det flere hundretusen langtvandrende bardehvaler, mens i det nordlige Stillehavet er det bare noen få hundre slike dyr. Det viser en ny studie.
Daglige miniseminar om forskningsnytt innen akvakultur, frokostmøte om fremtidens mat og seminar om dyrevelferd er noen av Havforskningsinstituttet sine aktiviteter på Aqua Nor i Trondheim.
Det er tidvis kalla det gløymde havområdet, men det blir det slutt på no. Tre universitet og tre forskingsinstitutt går saman i ei tverrfagleg satsing for å læra meir om Skagerrak-Kattegat-Oslofjorden.
Ein ny art av sjøanemonar som kan gje "brannskadar" på tynn hud er observert i badeviker ved Bergen. I motsetnad til kjende anemoneartar som stort sett held seg i ro, kan denne flytte på seg, og raskt.
Hvordan kan havet hjelpe oss å nå bærekrafts- og klimamålene? Det er ett av spørsmålene for denne frokostpraten med blant andre statsminister Erna Solberg.