Nyheter

Fritidsfisker i Troms, Hordaland eller Oslofjorden? Forskerne vil vite hvor du fisker, lover å ikke fortelle det videre.

«Magnarson» og «Trygvason» er dei to første fartøya som er trekte ut i det nye sildelotteriet. Dei har levert til saman tre prøvar. «Trygvason» gjorde to store kast, og blei beden om to prøvar.

Etter diskusjon rundt Havforskningsinstituttet sine indekser fra gytetoktene på norsk vårgytende sild i 2015 og 2016, er alle data nå gjort åpent tilgjengelig.

Parasitten Anisakis pegreffii holder vanligvis til i sørlige og varmere farvann, men nå har forskere funnet den i makrell så langt nord som i Norskehavet. Det åpner nye muligheter for å lære mer om makrellens vandringer.

Sildefisket er i gang, og det er også det nye systemet for bestilling av fangstprøver av sild til Havforskningsinstituttet. Det blir venta i spenning på den første vinnaren i sildelotteriet.  

Vinteren 2017-2018 kan bli den siste med mye sild og kval i fjordene i Troms. Havforsker Aril Slotte sier det er store sjanser for at silda velger å overvintre andre steder til neste år. Da må havforskerne finne ut hvordan de skal fortsette merkeprogrammet for kval.

Havforskingsinstituttet og Norsk regnesentral har fått 15,5 millionar kroner til IKT-prosjektet COGMAR. Eit sentralt mål er å få automatisert tolkinga av bilete frå ekkolodd, trålkamera og andre observasjonsmetodar.

Temperaturauke i sjøen gjer at arktiske botndyr i Barentshavet er på flyttefot nordover. I tillegg vert dei same dyra utsett for press både frå botntråling og som mat for snøkrabbe.

Snurrevad er så effektive at sekken med fisk kan bli uhandterleg stor. I tillegg har det vore vanskeleg å unngå bifangst. Sidan 2013 har fangstforskarane ved HI jobba med å redesigne reiskapen.

I noen vann i Norge kan du fiske ørret som har lyst kjøtt. Hva er det som gjør at noen ørreter er hvite, mens andre er røde?

Kronikk i Bergens Tidende 3. januar: Skal Havforskningsinstituttet ta ut full gevinst etter fusjonen med NIFES, må vi samles i et bygg med rom for vekst, utvikling og effektivitet. Forskningsskipene er bærebjelken i rådgivningen vår, og de må ha kaiplass ved nybygget.

Politikere og presse møtte opp mannsterke da de ble invitert til omvisning på «Kronprins Haakon» tirsdag 2. januar. 

Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» er et av verdens mest avanserte. I dag vises skipet frem i Bergen.

Med syv sorter fisk innimellom julekakene, blir julen sunnere enn du tror.

Nivåene av PAH i sjømat er gått ned innerst i Årdalsfjorden, men de er fremdeles høye. Fire kreftfremkallende varianter av miljøgiften er 15 ganger høyere enn grenseverdien, ifølge en ny rapport.

En omfattende studie har undersøkt effekten av tilsetningsstoffet ethoxyquin på oppdrettslaks og mus som modell for mennesker. Dette bidrar til ny kunnskap i risikovurderingen av bruken av stoffet i fôr.

HI-forskar Anna Wargelius og teamet hennar får ti millionar kroner for å finna dei gode genane til ferskvasslaksen.

NIFES-forskere fikk i dag innvilget 16,6 millioner fra Forskningsrådet til å starte opp forskning på «nye» muggsoppgifter i fiskefôr. – Prosjektet blir et viktig bidrag til risikovurdering av nye ingredienser i fôr til fisk, sier seniorforsker Marc Berntssen.

– Det er ikke tilfeldig at disse prosjektene gikk gjennom – dette er viktige forskningsbidrag til god forvaltning av hav- og kystområdene våre, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne etter at HI kan notere seg for 31 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Havforskningsinstituttet tilrår at det settes en snøkrabbekvote på mellom 4.000 og 5.500 tonn i 2018. I tillegg går instituttet inn for at snøkrabbefisket stenges mellom 1. juni og 31. august for å hindre fiske av bløtkrabbe.

Det håper forskerne ved NIFES å finne ut når den omfattende «Mammas mat»- studien er ferdig. Og for å finne ut av det har de gitt gravide deltakere torsk til middag to ganger i uken i store deler av svangerskapet.

– Vi er veldig glade for besøk, og setter pris på gode samtaler. Det sa HI-direktør Sissel Rogne da hun tok imot representanter for Fiskebåt onsdag.

Ved å tilsette alger i fôret til insektslarver øker de marine næringsstoffene som jod, omega-3 og vitaminer i larvene. Det gjør insektene til bra mat for laksen.

– Vi er svært glad for at Norges store ambisjoner om økt utnyttelse av ressursene i havet blir fulgt opp med å styrke oss som forvaltningsinstitutt. De marine næringene må forvaltes bærekraftig dersom vi skal klare å håndtere den ønskede veksten på en god måte, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Eit norsk-kinesisk samarbeid på Austevoll undersøker om tarefarmane i Kina kan skjerme oppdrettsskjel mot dei surare hava vi har i vente.

Frå no av har NIFES og HI felles nettsider. Dette er ein del av arbeidet som blir gjort i samband med fusjonen mellom dei to institutta. Formelt blir institutta fusjonert 1. januar 2018.

Havforskningsinstituttet anbefaler at kongekrabbekvoten for 2018 settes til 1250 tonn hannkrabber. Kvoten for 2017 er på 2000 tonn. Tilrådinga gjelder for området mellom grensa mot Russland og Nordkapp, inkludert Porsangerfjorden.

Dei siste åra har det vore eit stort sildeinnsig i fjordane i Troms, og fiskeriet etter sild har vore intensivt. Knølkval og spekkhoggarar følgjer etter silda, og fleire kvalar har gått seg fast i fiskereiskapar.

Kan ungdom få betre mental helse av å ete meir fisk? Eit stort eteforsøk ved åtte ungdomsskular i Bergen har leita etter svaret.

I år er det observert mer årsyngel av makrell enn normalt langs norskekysten; noe også Havforskningsinstituttet har dokumentert. Makrellen gyter lenger nord, og dermed driver mer småmakrell inn mot kysten og norsk sokkel.