Nyheter

Hva gjør fiskerne når de kun kan ta en viss mengde lodde og stimen er kjempestor?      

Nå kan forskerne se hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker egenskapene til de ville laksebestandene – og hvordan naturen prøver å motstå forandringer og eventuelt rydde opp etter at det har skjedd.

Fleire stader i Noreg har taskekrabbe høgt innhald av det giftige tungmetallet kadmium. Ved å behandle den avliva krabben rett, kan ein hindre at brorparten av tungmetallet kjem over i klokjøtet.

Den 16. februar 1958 la det russiske forskningsfartøyet «Sevastopol» til kai Bergen. Om bord var det åtte forskere som skulle gjenoppta havforskningssamarbeidet Norge og Russland hadde hatt før revolusjonen i 1917. Et halvt år seinere dro norske havforskere til Murmansk på gjenvisitt.

Ved å plassere flere hundre organismer under et oppdrettsanlegg, vil forskerne måle hvor mye miljøpåvirkning nordnorsk havbunn tåler.

Havforskningsinstituttet og Pinro signerte i dag en fornya utgave at den norsk-russiske havforskningsavtalen. Denne uka har norske og russiske havforskere hatt arbeidsmøte i Tromsø.

Et nytt fiskeatlas beskriver i detalj litt over 200 fiskearter som finnes i hele den arktiske regionen. Av disse er 21 prosent ekte arktiske fisker – det vil si fisker som har fast tilhørighet i havområder med ekstreme værforhold som minusvann og isdekke.

Forskningsfartøyet «G.M. Dannevig» har nå samlet inn fiskeegg fra Oslo i nord til Kragerø i sør. Eggene er viktige når oppdaterte kart over fjorden skal lages.

Kronikk i Aftenposten, 14.03.18: Mens stormaktene bygde murer og førte kald krig, fikk norske og sovjetiske forskere samarbeide i det stille om å forvalte fiskebestandene i nord. At fisken i Barentshavet nå har solide bestander er ingen selvfølge, og det gir grunn til å feire 60 års forskningssamarbeid.

I område med godt utval vel hummar-hoene sexpartnar med stor kropp og knuseklo med musklar. Men fiskeri kan forstyrre skjønnheitsidealet, viser ny forsking.

Anne-Catrin Adam disputerer 14. mars 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Investigating the metabolic, transcriptomic and DNA methylation signatures of high dietary arachidonic acid in zebrafish – Epigenetic and transcriptional effects in the next generation».

I barnehagestudien fikk barna servert fisk eller kjøtt til lunsj tre dager i uken. Etter at forskerne tok hensyn til nøyaktig mengde mat barna spiste, så de at barna i fiskegruppen skåret noe høyere på de kognitive testene. 

En studie på sebrafisk viser at lavt nivå av B-vitaminer hos fiskeforeldrene gir mer fett i leveren hos neste generasjon.

Det finnes trolig 10 000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene – 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år. 

Jod er et næringsstoff som kroppen vår trenger. Det er spesielt viktig for sårbare grupper som unge kvinner, gravide og ammende å ha tilstrekkelig mengde jod i kroppen.

Fra Tropene til Arktis er resultatet det samme: Økende havforsuring vil få store, negative effekter på hele økosystem. Ny studie viser at havforvaltningen må bli mindre sektordelt, mener forsker.

Forskere fra Havforskningsinstituttet kartlegger nå fisk som fiskes og spises i Afrika. Målet med arbeidet er at fisk endelig skal bli en del av ernæringspolitikken i verden.

MAREANO fungerer godt for sine viktigste brukere. Produktene oppleves som relevante, brukervennlige og tilgjengelige, framgår det i en brukerevaluering av kartleggingsprogrammet.

– Heile det blå området på globusen er tilgjengeleg for formel-1-fisken. Gjennom dette historiske prosjektet vil vi få ny informasjon om størja si vandring, seier havforskar Leif Nøttestad.

Ved anlegget vårt på Matre ble det Skjærtorsdag ettermiddag observert en ca. 40 cm lang flenge i not på ca. 22 meters dyp. Tiltak ble umiddelbart iverksatt ved å sette ut gjenfangstgarn og bestille dykker for å reparere skaden.

Havforskningsinstituttet er tungt representert i den kommende klimarapporten fra FN. Instituttet deltar med tre hovedforfattere: økolog Mette Skern-Mauritzen, mikrobiolog Knut Yngve Børsheim og fiskerioseanograf Geir Ottersen.    

I går tilberedte kjendiskokk Christopher Haatuft en helt ny type laks i restauranten. Laksen har nemlig fått et fôr der fiskemelet er byttet ut med insektmel.

Innimellom blir det fargekrøll for flyndrene, og de ender opp som såkalte dobbeltflyndrer som er lik på begge sider. Det kan være en ulempe i naturen.

Smittepresset av lakselus er for høyt i Hardanger og Sogn, men dødeligheten på smolten varierer mellom de ulike elvene. For 2017 har vi beregnet at 80 prosent av laksesmolten døde i 3 av 10 elver i Hardanger, tilsvarende tall for Sogn er 5 av 13.

Informasjon om toktplaner og dåp kommer når skipet overtas.

Norge har enorme, uberørte områder av kalkalger langs kysten. Algene er viktige for livet i havet, men trues nå fra mange hold.

– Samarbeidet mellom norske og russiske havforskere er avgjørende for den gode fiskeriforvaltninga vi har fått til i Barentshavet, fortalte forskningsdirektør Geir Huse under Kirkeneskonferansen. Den årlige førstehåndsverdien av fisk fra Barentshavet er på omtrent 20 milliarder kroner.

Kronikk: Fiskere og forskere samarbeider for å øke tilliten til Havforskningsinstituttets seltellinger.

De største risikoene for miljøet innen norsk fiskeoppdrett er også i år lakselus og rømt fisk, men det er også betydelige utfordringer med fiskevelferd og dødelighet. Dette kommer fram i Havforskningsinstituttet sin årlige risikorapport om norsk fiskeoppdrett.

Forskingsfartøyet fekk laurdag motorproblem ved Orknøyane og dreiv i søraustleg retning. «Kristine Bonnevie» fekk slep til verkstaden.