Nyheter

I alt 585 seler, hvaler og isbjørner har sendt data hjem og fortalt forskere hvilke områder de trives aller best i. Det kan hjelpe oss til å ta bedre vare på disse områdene.

I over 60 år har norske og russiske havforskere samarbeidet. HI gratulerer det polare russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk som fyller 100 år i år.

Innlegg i Teknisk Ukeblad 9. mars: Tildeling av kontrakt på bygging og utrustning av «Nytt kystforskningsfartøy Nord» har utløst prinsipielt viktige debatter.

Laks i ti graders vatn fekk dobbelt så mange lus som laks i tre graders vatn, viser eit nytt labforsøk.

Det er ikke lenge siden havforskning nesten var et rent mannsyrke. I dag er over 44 prosent av forskerne og teknikerne våre kvinner, og de bryter barrierer over og under vann.

LoVe Havobservatorium er oppdatert med nye observasjonsplattformer.

Kronikk i E24 28. februar: Erfaringene fra fiskeriforvaltningen har høy overføringsverdi – og kan hindre en del unødvendige voksesmerter for oppdrettsnæringen.

Kronikk i BA 2. mars: Å være en havby og å bo i en havby bør være to sider av samme sak. Det kan vi få til på Dokken.

Avkommet til desse fiskane blir garantert hannar. Nesten.

Nå setter forskerne i gang med å sette ut grus med tare på havbunnen. Dette kan bli en viktig metode for restaurering av tareskogen.

Da Havforsknignsinstituttets samarbeidspartnere i Green-Bay AS lette etter tapte fiskeredskaper, fant de noe de ikke ser hver dag. 

Ny overvåkningsteknologi gjør at HI kan dekke større områder og komme tettere på. Det vil igjen gi forskerne enda mer viktige forskningsdata. 

Det har gått 15 år siden forskere brukte folkeforskning til å kartlegge det spesielle fenomenet. Nå håper de folket stiller opp igjen.

Fem helt nye farkoster, hvorav fire er selvgående, blir en viktig del av Havforskningsinstituttets langsiktige toktstrategi. Nå er det klart hvem som skal stå for byggingen.        

Radioaktive stoffer finnes naturlig i havbunnen. Men oljenæringen slipper de også ut i forhøyete konsentrasjoner. Nå vil forskerne kartlegge hvor mye som fantes i havbunnen fra før, for å finne ut om de radioaktive utslippene vi mennesker står for kan spores. 

Anbodet går til firma på Os.

Nybygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vurderes som pionerprosjekt på Dokken, og kan være med å legge viktige premisser for utbyggingen av havkvartalet i den nye bydelen.

Sjøbunnen i Stavanger er lite forurenset. En kartlegging av tungmetaller og organiske miljøgifter viser gode miljøforhold. Noen få steder er det registrert moderat forurensning av bl.a. arsen og sink.

I et nytt prosjekt skal HI-forskere undersøke oppdrettsanlegg, fôr og villfisk for kvikksølv. Et av målene er å kunne spore hvor kvikksølvet i sjømat kommer fra.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 10. februar: Hvis blå vekst skal bli mer enn et slagord, trenger vi mer presis overvåkning og bedre forståelse av hvordan vår samlede aktivitet påvirker kystøkosystemer.

Den kunnskapen kan brukast til å gjera krillfisket i Sørishavet meir effektivt. 

Omfattende forskning har vist at havet kan gi oss mer mat, energi og råvarer med lavt miljøavtrykk, hvis vi forvalter det riktig. Et nytt, felles løft fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger skal bidra til å gjøre dette mulig.

Ein halv promille av «laksedosen» var dødeleg for krillen.

Stanford University har rangert verdens ledende forskere, og nitten HI-forskere er med på listen.

Kronikk i Nordnorsk debatt 9.februar: Hvordan beregner vi verdien av kysten og fjordene i nord: som matfat, mineralreserve, naturreservater, dumpingplass eller turistmål? Alt kan ikke kombineres.

HI stiller hele flåten til disposisjon når fiskerielever fra Sortland videregående skole skal ha utplassering i næringslivet.

Havforskningsinstituttet er blant partnerne i UiBs store postdoktor-program på hav, bærekraft og morgendagens marine forskningsledere. Programmet har en ramme på 160 millioner kroner, hvorav EU skyter inn 40 millioner kroner.

Dansing, store klør og gode grynt. Sånn kurtiserer dyrene i havet hverandre.

En liter vann eller et lite glass med bunnsedimenter er nok til å avsløre hundrevis av arter i et økosystem. Nå tester forskere ut om metoden kan brukes til bedre overvåking av dyresamfunnene og miljøet på havbunnen.

– Tre sterke årsklassar pluss teikn til endå eit godt år gjer at vi kan tilrå ei historisk høg førebels kvote, seier havforskar Espen Johnsen.