Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet gjennomfører helseovervåking på vill laksefisk på oppdrag fra Mattilsynet. Programmets har som overordnede mål å undersøke kilder til og forekomst av smittestoff i vill laksefisk, og har spesielt fokus på virus som er vanlig og forårsaker sykdom i oppdrett.
Neste års kvoteråd for torsk, hyse, sei, hvitting og rødspette i Nordsjøen er nå klare. Seibestanden er i god forfatning og kvoterådet går derfor opp fra i fjor. Rådene for torsk, hyse, og hvitting går ned.
I 2017 ble over 13 000 oppdrettsfisk undersøkt for ulovlige og uønskede stoffer. Resultatene viser at nivåene av miljøgifter er under EUs grenseverdi, og det var ingen funn av ulovlige legemidler.
I august går både Arendalsuka og fiskerimessen Nor-Fishing av stabelen. Du kan møte representanter fra Havforskningsinstituttet under begge arrangementene.
23 kilometer med kabel og første del av havobservatoriet var på plass i 2015. Nå skal nye 37 kilometer kabel legges utenfor Vesterålen slik at ytterligere fire observasjonspunkter kan kobles på kabelen.
Arktis krymper. Det nordlige Barentshavet skifter raskt fra arktisk til atlantisk klima, viser en ny studie. Klimaskiftet kan føre til at hele Barentshavet blir varig isfritt, året rundt, med store ringvirkninger for natur og samfunn.
Kronikk på dagbladet.no, 26.06.18: Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
20. – 21.november arrangerer Havforskningsinstituttet regjeringens forskerkonferanse for G7-landene. 150 av verdens ledende haveksperter møtes på nye Hotel Norge i hjertet av havbyen Bergen, og konferansen får tittelen «Science for Ocean Actions».
Fra Rogaland til Sunnmøre har det vært mye lakselus på både laks og sjøørret i vår. Trolig har begge artene blitt negativt påvirket. Lenger nord var det generelt lite lus på vill laksefisk.
Bli med forskerne på skreitokt i Lofoten, møt fiskerne i Vesterålen. Med film, tekst og bilder blir du med ut i det store, norske fiskeeventyret. Bestill infopakken gratis fra HI på nett!
I natt starter det første snøkrabbetoktet i regi av Havforskningsinstituttet. – Dette blir det første norske toktet hvor vi kun skal kartlegge snøkrabbe, sier toktleder og havforsker Ann Merete Hjelset.
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i Barentshavet ikke blir større enn 674.678 tonn til neste år. Det er en reduksjon på 100.000 tonn i forhold til årets kvote.
Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.
Da kjempetorsken fra Finnmark ble solgt til et supermarked i Frankrike startet forskerne jakten på fiskens ørestein. Da den endelig ble sendt i retur kunne de fastslå at torsken var størst, men ikke eldst.
Nye resultat viser at det trolig var mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks i 15 av 197 undersøkte vassdrag i fjor. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet i 2014.
I helgen presenterte statsminister Erna Solberg Norges globale havsatsing for G7-landenes stats- og regjeringssjefer. Satsingen omfatter blant annet opprettelsen av et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi, 280 millioner kroner til bekjempelse av marin forsøpling og en forskerkonferanse for verdens fremste haveksperter. Konferansen er lagt til Bergen, og Havforskningsinstituttet står som vertsinstitusjon.
De store nasjonale laksefjordene gir villaks, sjøørret og sjørøye mer effektivt vern mot lakselus enn de små, men også de små gir godt vern dersom det ikke er oppdrettsanlegg i nærheten.
Selv etter 150 år med norsk havforskning har vi ikke svar på alt. Resultatene fra årets skreitokt viser at naturen fremdeles er full av krumspring som vi ennå ikke fullt forstår eller kan forutse.
En stor og tung båt, kraftige motorer og et solid skrog med opptil fire cm tykt stål bidro til at nye «Kronprins Haakon» klarte brasene med glans da forskningsfartøyet var på istesting nord for Svalbard.