Nyheter

Statsministeren talte til 160 av verdens fremste haveksperter i Bergen.

HI-forskere har overvåket og kartlagt plastavfallet i ytre Oslofjord.

– Norges nyeste forskningsfartøy har fått ei engasjert og vitebegjærlig gudmor, og jeg liker nysgjerrigheta hennes, sier havforsker Sigrid Lind.

Professor Peter Haugan er den nye programleiaren for Fiskerifagleg utviklingssamarbeid ved HI. Han er også med i leiinga for ekspertgruppa som skal levere kunnskap til Erna Solbergs høgnivåpanel. 

Champagneflaske er byttet ut med iskjerne som båtens gudmor, prinsesse Ingrid Alexandra, knuser mot skutesiden. Havforsker Randi Ingvaldsen har allerede prøvd det nye isgående forskningsfartøyet og er godt fornøyd.

Nye laboratorieforsøk viser at sukkertare kan ta skade av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Nina Sylvia Liland og Ikram Belghit vant Hjernekraftprisen 2018 for filmen «Superlarvene redder matavfallet».

Årets hete sommer tok knekken på opptil halvparten av sukkertaren på Havforskningsinstituttets målestasjoner i Skagerrak.

Havforskingsinstituttet og høgskulen har mange naturlege treffpunkt – no blir samarbeidet formalisert og utvida.

HI-forskere har laget en kunnskapsoversikt over miljøforholdene nært Stureterminalen. HI vurderer det slik at det ikke er behov for nye miljøundersøkelser etter fregattulykken, med mindre det skjer nye utslipp. 

Forskarane har kartlagt spreiing av eventuelle utslepp og skal analysere prøvar av fisk frå oppdrettsanlegg i området etter ulukka med fregatten KNM Helge Ingstad. 

Etter å ha tilbrakt mer enn 15 år av livet sitt på tokt, har Oddgeir Alvheim fått flere fisker oppkalt etter seg. Den siste i rekken ble nesten en oddgeiri.

Leserinnlegg i Fiskeribladet 5. nov: Forskning på rekebestander langs kysten er høyt prioritert, men det er også et område som er komplisert, derfor tar det tid å komme fram til en endelig konklusjon.

Under havkonferansen i Bergen samles haveksperter fra hele verden rundt samme bord. Statsminister Erna Solberg mener det er på høy tid å gjøre handling ut av ord for rene og rike verdenshav.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at den kan fiskast inntil 70.000 tonn reker i Barentshavet i 2019.

– I år ser vi korleis torsken beveger seg naturleg på gytefeltet. Neste år skyter vi seismikk for å sjå om frykta blir større enn kjønnsdrifta.

Prinsesse Ingrid Alexandra er gudmor når Norges nye forskningsskip, isbryteren «Kronprins Haakon», døpes i Tromsø. 

I regn og liten kuling følger Terje van der Meeren Smøla-torsk gjennom oppveksten. Mål: å finne ut om oppdrettsanlegg påvirker torsken i gyteområder.

I haust laga stjernekokken lekre rettar av småfisk frå havdjupet. Faren var at gjestane kunne få diaré. No har forskarane undersøkt kor mykje det er av det problematiske diaréfeittet i dei små godbitane, og om dei har andre skadelege stoff i seg.

Havforskningsinstituttet (HI) anbefaler at kongekrabbekvoten for 2019 settes til 1400 tonn. Årets kvote er på 1750 tonn. Tilrådinga gjelder for området mellom grensa mot Russland og Nordkapp, inkludert Porsangerfjorden.

Børstemarken stortrives under oppdrettsanleggene. Forskerne mener den lille marken kan spille en viktig rolle som renovasjonsarbeider på havets bunn.  

Det er gitt løyve til oppdrett på om lag 170 vasslevande dyr og 30 planter i Noreg. Men likevel blir det nesten berre produsert laks og regnbogeaure. No peikar havforskarane på store moglegheiter med nye artar.

I barnehagestudien økte kvikksølvmengden i håret til barna som spiste fisk sammenlignet med barna som spiste kjøtt. Men det påvirket ikke barnas læringsevner.

Til daglig jobber Anne Hege Straume med genredigering av lakseegg. Nå er hun og de andre postdoktorene fra Havforskningsinstituttet klare for å være øyne og ører under høstens store havkonferanse i Bergen.

HI rår til både minste- og maksimalmål for fleire av leppefiskane i eit råd for neste års leppefiskeri. Det skal hindre «kjønnskvotering» i fangsten, særleg av berggylte.

Kronikk i Aftenposten 28.10.18: Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning begynner å merkes, også utenfor USA. Denne undergravingen av klimadata og vitenskapelige systemer er en bevisst ødeleggelse av kunnskapsgrunnlaget som vi trenger for å forstå klimaets utvikling.

Du har kanskje ikke tenkt over det, men tare er en viktig ressurs for mange; fra smådyr, fisk og sjøfugl til oss mennesker. Men hvilke sjøområder har rikelig med tare – og hvor stor andel tas ut av taretrålere? Forskere har utviklet en ny modell som gir svar. 

Stillehavsøsterens brer seg langs norskekysten. Nå er østersen på vei nordover Vestlandet. Forskerne jobber på tvers av landegrenser for å kartlegge den uønskede gjesten, og samtidig finne ut hvordan man kan bruke den som matressurs. 

20.-21. november samles verdens fremste haveksperter i Bergen. Havforskningsinstituttet er vertskap for konferansen som Erna Solberg lanserte på G7-møtet i sommer.

Avkom av rømt oppdrettslaks ser i stor grad ut som villaks. Selv om det er påvist genetiske endringer i ville bestander, har det vært vanskelig å påvise synlige endringer. Nå viser nye resultat at det fulle omfanget av disse endringene er skjult i naturen, men at de kan utløses av riktige miljøbetingelser.