Kvoteråd

Havforskningsinstituttet samarbeider med tilsvarende institutt i andre land om overvåking av en rekke fiskebestander. Det internasjonale havforskningsrådet ICES har en rekke arbeidsgrupper hvor norske havforskere deltar. Der gjennomfører de bestandsberegningene som ligger til grunn for kvoterådgivningen, og rådene blir kvalitetssikret av ICES.

Kvotene for de aller fleste bestandene fastsettes i de årlige fiskeriforhandlingene mellom Norge og andre parter (EU, Russland, Færøyene, Island og Grønland).

Havforskningsinstituttet (HI) gir også egne råd for en del bestander som Norge forvalter aleine (som f.eks. kongekrabbe og snøkrabbe). Rådene går direkte fra HI til Nærings- og fiskeridepartementet som fastsetter kvoter for disse bestandene.

Rådene for disse bestandene kommer på forsommeren:
Nord for 62. breddegrad: nordøstarktisk torsk, norsk kysttorsk, nordøstarktisk sei, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk blåkveite, nordsjøsild, vanlig uer og snabeluer.
Sør for 62. breddegrad: tobis, sei, lysing, hyse og en del andre arter.

Rådene for disse bestandene kommer om høsten:
Makrell, vestlig taggmakrell (hestmakrell), norsk vårgytende sild, kolmule, øyepål og lodde og reker i Barentshavet. Torsk i Nordsjøen, makrell, vestlig taggmakrell (hestmakrell), norsk vårgytende sild, kolmule, tobis, øyepål og lodde og reker i Barentshavet. Rådene for torsk, sei og annen bunnfisk sør for 62. breddegrad blir noen ganger revidert om høsten. I tillegg gis det nasjonale råd for kongekrabbe, snøkrabbe og kyst-/fjordbrisling om høsten. Da gis det også råd for vågehval basert på modeller fra av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC og råd for størje fra Den internasjonale tunfiskkommisjonen ICCAT.

Slik blir et kvoteråd til

Vis filtreringSkjul filtrering

Resultat: 2007 (17)

tobis.jpg

Kvoteråd for 2007

27.02.2009
makrell.gif

Makrell

13.10.2006
tobis.gif

Tobis i Nordsjøen

13.10.2006
sei.gif

Sei i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland

13.10.2006
loddebestand.gif

Lodde

13.10.2006
kolmule.gif

Kolmule

13.10.2006
C:\Users\a22905\Pictures\Arter\torsk i nordsjøen.jpg

Torsk

13.10.2006
C:\Users\a22905\Pictures\Arter\Taggmakrell.JPG

Vestlig taggmakrell

13.10.2006
oyepal.gif

Øyepål

13.10.2006

Reproduksjonsevna til augepålbestanden har svikta og gitt årsklassar under gjennomsnittet i nærast heile perioden sidan 2000. ICES tilrår at fisket bør haldast stengt til det føreligg informasjon som tilseier at gytebestanden vil kome over føre-var-nivå i 2008. Det vert samstundes varsla ei ny bestandsvurdering med revidert råd våren 2007.

hyse.gif

Hyse

13.10.2006

Hysebestanden i Nordsjøen og Skagerrak ser ut til å ha god reproduksjonsevne, og den vert hausta berekraftig. Gytebestanden, som vart berekna til 256 000 tonn i 2005, er truleg redusert til ca. 230 000 tonn i 2006. Dette er framleis godt over før-var-nivå.

gytebiomasse_kysttorsk.gif

Kysttorsk

05.06.2006

Bestanden av kysttorsk har avtatt kontinuerlig fra 1994. Gytebestanden i 2006 er beregnet til å være den lavest observerte og kommer høyst sannsynlig til å bli ytterligere redusert til 2007. Dagens fiskedødelighet er altfor høy. ICES klassifiserer derfor bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig.

C:\Users\a22905\Pictures\Arter\HI-017452.jpg

Blåkveite

05.06.2006

Status for blåkveitebestanden vurderes ikke i henhold til referansepunkter. Gytebestanden har vært lav siden slutten av 1980-åra, men det er indikasjoner på en økning de siste årene. Det synes å være en nedadgående trend i fiskedødeligheten på 1990 tallet. Rekrutteringen synes å ha vært stabil, men lav gjennom 1980- og 1990-åra.

C:\Users\a22905\Pictures\Arter\sild.jpg

Sild

05.06.2006

Bestanden av sild i Nordsjøen og Skagerrak er vurdert til å ha full reproduksjonsevne, men det er økt risiko for over-beskatning. Gytebestanden i 2005 er beregnet til å være 1,7 millioner tonn, men det er ventet at den vil reduseres til føre-var-grensen (Bpa) på 1,3 millioner tonn i 2006. Både 1998- og 2000-årsklassene var sterke, men alle årsklassene etter 2001 er blant de svakeste i tidsserien.

C:\Users\a22905\Pictures\Arter\uer.jpg

Uer

05.06.2006

Bestanden av vanlig uer har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 1990-tallet, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat og fangstrater fra trålfisket viser en klar reduksjon i forekomst og indikerer at bestanden nå er nær et historisk lavmål. Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. Bestanden er derfor svært svak. Denne situasjonen ventes å vedvare i mange år.

C:\Users\a22905\Pictures\Arter\snabeluer.jpg

Snabeluer

05.06.2006

Bestanden av snabeluer har hatt sviktende rekruttering siden 1991, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat viser at bestanden er nær et historisk lavmål. De eneste årsklassene som kan bidra til gytebestanden i nevneverdig grad, er de som ble født før 1991, siden de etterfølgende 15 årsklassene er svært svake.

fiskedodelighet_hyse.gif

Hyse

05.06.2006

Hysebestanden er regnet for å ha god reproduksjonsevne. På grunn av en omfattende revidering av data og betydelige urapporterte fangster er bestandsvurderingen usikker. Det foreligger derfor ikke beregninger av gytebestand og fiskedødelighetsrater for 2005. Bestandsvurderingen regnes likevel å kunne indikere trender i gytebiomasse. Toktdata tyder på at det kommer flere sterke rekrutterende årsklasser.

fiskedodelighet_sei.gif

Sei

05.06.2006

ICES vurderer bestanden av nordøstarktisk sei til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten er under føre-var-nivået, og gytebestanden er godt over føre-var-grensen. I et enbestandsperspektiv høstes bestanden med en fiskedødelighet som vil gi høyt langtidsutbytte.