Kvoteråd

Havforskningsinstituttet samarbeider med tilsvarende institutt i andre land om overvåking av en rekke fiskebestander. Det internasjonale havforskningsrådet ICES har en rekke arbeidsgrupper hvor norske havforskere deltar. Der gjennomfører de bestandsberegningene som ligger til grunn for kvoterådgivningen, og rådene blir kvalitetssikret av ICES.

Kvotene for de aller fleste bestandene fastsettes i de årlige fiskeriforhandlingene mellom Norge og andre parter (EU, Russland, Færøyene, Island og Grønland).

Havforskningsinstituttet (HI) gir også egne råd for en del bestander som Norge forvalter aleine (som f.eks. kongekrabbe og snøkrabbe). Rådene går direkte fra HI til Nærings- og fiskeridepartementet som fastsetter kvoter for disse bestandene.

Rådene for disse bestandene kommer på forsommeren:
Nord for 62. breddegrad: nordøstarktisk torsk, norsk kysttorsk, nordøstarktisk sei, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk blåkveite, nordsjøsild, vanlig uer og snabeluer.
Sør for 62. breddegrad: tobis, sei, lysing, hyse og en del andre arter.

Rådene for disse bestandene kommer om høsten:
Makrell, vestlig taggmakrell (hestmakrell), norsk vårgytende sild, kolmule, øyepål og lodde og reker i Barentshavet. Torsk i Nordsjøen, makrell, vestlig taggmakrell (hestmakrell), norsk vårgytende sild, kolmule, tobis, øyepål og lodde og reker i Barentshavet. Rådene for torsk, sei og annen bunnfisk sør for 62. breddegrad blir noen ganger revidert om høsten. I tillegg gis det nasjonale råd for kongekrabbe, snøkrabbe og kyst-/fjordbrisling om høsten. Da gis det også råd for vågehval basert på modeller fra av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC og råd for størje fra Den internasjonale tunfiskkommisjonen ICCAT.

Slik blir et kvoteråd til