Nyheter

Ny studie viser hvordan åleyngelen finner veien fra fødestedet i Sargassohavet til norske fjorder og elveutløp. 

Niser som fanges i fiskegarn, dør sakte. Men det kan finnes en enkel løsning.

Gyngende i fiskelaben på et forskingsfartøy i Barentshavet en hustrig vinterdag på slutten av 80-tallet, stod forskningstekniker Per Ågotnes og stusset på noen uer som skulle sorteres. Han ville verken kalle dem vanlig uer eller snabeluer. Fiskene ble kalt Per-uer. 30 år senere kan nye metoder avsløre om dette faktisk er en egen uerart.

Forskarane har gått igjennom det meste: frå tokt, trålmetodar og prøvetaking til utrekningar og forvaltingsstrategiar. Dei har funne nye metodar og verktøy. Etter fem år med REDUS har råda til HI blitt sikrare.  

Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.

Da forskerne undersøkte Molloydypet i Framstredet, fant de plastsøppel på flere tusen meters dyp.

På fiskemarkedene i Ghana selges fisken enten røykt, saltet eller soltørket. Nå viser en ny studie at denne fisken er rik på mange viktige næringsstoffer, og det overrasket forskerne.

Sammen med kalsium sørger vitamin D for at skjelettet blir hardt. Det kan også spille en viktig rolle for immunforsvaret vårt.

Nokre laksar blei avskorne frå sjøen i siste istid. Dei kan halde nøkkelen til å lage ein betre oppdrettslaks.

Havforskarane føreslår ei rekke standardiserte metodar.

Varmere hav og mindre is i Barentshavet øker ikke bare utbredelsen til fiskebestandene, ekspedisjonsfartøy og fiskebåter følger etter og har utvidet både operasjonsområde og sesong. Hva økt menneskelig aktivitet kan bety for sårbare marine økosystemer, er det få som har tenkt på. 

Hvor lenge kan oppdrettslaks gå uten mat? Det har HI-forskere funnet ut av.

Marie Hauge (52) frå Os i Vestland får jobben fast etter å ha fungert i stillinga i to omgangar.

Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.

Flatøsters har blitt smittet av flere alvorlige parasittsykdommer over nesten hele Europa.

Havforskningsinstituttet har inngått en avtale om tettere samarbeid med Runde Miljøsenter og engasjerer flere av miljøsenterets forskere i pågående prosjekter.

I en ny studie har forskere for første gang undersøkt omega-3-nivåene til gravide fra hele landet. De så at det var de gravide som tok kosttilskudd som hadde de høyeste nivåene av omega-3 i kroppen.

Forundersøkelser i aktuelle områder i minst tre år er ett av rådene havforskerne gir for utbygging av vindkraftanlegg til havs.

En ny undersøkelse viser at det fremdeles er forhøyet nivå av kvikksølv i kveiter i ytre Sklinnadjupet, et havområde vest for Trøndelag og Nordland. Det er ikke grunnlag for å gjenåpne området for kveitefiske – snarere kan det være behov for å utvide det.

Regjeringa har oppnemnd Anna Wargelius som leiar for eit nytt utval som skal gjennomgå genteknologifeltet. – Rett kvinne på rett plass, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

Sardiner, ansjos, hestmakrell og sølvpagell er populære arter langs den afrikanske kysten. En ny studie viser at disse artene er fulle av viktige mineraler og vitaminer, spesielt når fisken spises hel.

– Den er som en pest, sier forsker Vivian Husa.

Tang og tare kan bli en ny og lønnsom havnæring i Norge, men produksjonen er foreløpig på forsøksstadiet. De store mulighetene kommer først med større anlegg lenger til havs.

Kvalitetssikring og forenkling av produksjonen var i fokus da Havforskningsinstituttets rapportproduksjon ble digitalisert for nesten to år siden. Nå er rapport nr. 100 publisert i det nye systemet der alle rapporter publiseres i form av nettsider.

Kronikk i Intrafish, 6. november. I 2019 ble det eksportert norsk sjømat for over 100 milliarder kroner. Selv ubegrunnede rykter om radioaktiv forurensning vil kunne føre til store økonomiske tap for fiskeri- og havbruksnæringene.

Når noen blir savnet på sjøen, ringer politiet HI-oseanograf Jon Albretsen. Han kan peke ut hvor politiet bør lete. 

DNA-prøve avslører at laksehoa har gytt heile fem gonger i Etneelva.

Kronikk i Fiskeribladet 4. november: Det kan fortsatt tenkes at det kommer inn betydelige mengder sild til ett eller flere fjordområder. Men det er ikke sikkert.

I motsetning til andre kvoteråd, gir HI råd om mengde rogn. Dette er fordi fiskerne leverer selve rognen og ikke hele fisken.

Kronikk i Fiskeribladet 28.10: Matsystemet vårt truer både jordens helse og vår helse. For å få en bærekraftig matproduksjon som bidrar til god helse må matsystemet endres. Hvordan kan fisk være en del av løsningen?