Nyheter

I løpet av våren og sommeren spiser taskekrabben seg opp for å ha nok energi til skallskifte og gyting. Det gjør krabbene bedre og mer kjøttfulle om høsten.

Kronikk i BT 16. september: Vi etterlyser krisetiltak som bidrar til en grønn omstilling av norsk økonomi.

Åtte av ti nordmenn trur meir forsking er avgjerande for å løysa miljø- og klimaproblema. I dag møter forskarar næringsliv og politikk digitalt på The Ocean 2020.

I årene som kommer skal Havforskningsinstituttet (HI) bygge opp mer kapasitet på ubemannede forskningsfarkoster, og samtidig styrke den eksisterende forskningsflåten med nye fartøy.

– Klarer vi det kritiske punktet, å få størja oppi transportmerden, får vi til resten, sier fangstforsker Manu Sistiaga.

Når Gjertrud Jensen studerer timevis med undervannsvideo, er det noen dyr hun aldri blir lei av å se: de norske haiene.

I en ny studie så forskerne at det tok ett og et halvt år etter fødsel før kvinnene fikk jodnivåene opp på samme nivå som de hadde i graviditeten. Og selv dette nivået var for lavt.

Fann fisk i blindsona til større forskingsfartøy på brislingtokt i Sognefjorden.

Årlig mistes det om lag 15 000 teiner langs norskekysten under hummerfisket, som utgjør marin forsøpling i tillegg til spøkelsesfiske. Nå blir fiske med treteiner forskning.

Hyse-årsklassene varierer mye. Årets økosystemtokt kan gi oss en pekepinn på hvordan det vil gå med hysa i Barentshavet de neste åra.

I sommer dro havforskere ned til Molloydypet i Barentshavet. Formålet med toktet: Å lete etter nye virkestoffer til alt fra medisin til kosmetikk.

På 80-tallet forsvant haneskjellene fra områdene ved Bjørnøya på grunn av overfiske, og flere fiskefelt ble stengt. Nå har bestanden tatt seg opp igjen.

Lakselus flest liker seg best ved overflaten, men det finnes noen som liker dypere vann. Felles for «dypdykkerne» er at de er i slekt.

Mange av våre ansatte har lang, akademisk utdannelse bak seg – men vi er også helt avhengige av de med mer praktisk bakgrunn. I disse dager starter seks nye lærlinger på HI.

Kronikk i Fiskeribladet 31. august 2020: Endringer i rekebestanden kan skyldes mange faktorer. Derfor kan man ikke generalisere om fangstutvikling.

Kronikk i iTromsø 28. august 2020: Nord-Norge er så til de grader mulighetenes landsdel. Da må Aps nordområdeutvalg tenke stort og modig – ikke stykkevis og delt.

Flytting av fisk til bruk i oppdrettsanlegg kan klusse med det.

Strømmodellen NorKyst800 driver blant annet beregningene av hvordan lakselus spres i fjordene. Nå har forskerne dokumentert at den resultater med høy presisjon.

Kronikk i Avisa Nordland 25. august 2020: Det skjer en havforskningsrevolusjon utenfor Lofoten i disse dager.

Bakterier som kan gjøre fisk og mennesker syke kan feste seg på marin plast, viser en pilotstudie. Videre skal forskerne undersøke dette i større skala.

Om en drøy måned starter hummerfisket. Nå vil Havforskningsinstituttet ha med fiskere på laget i en stor utvalgsundersøkelse. 

Havforskingsinstituttet gir råd om at brislingfisket i haust blir avgrensa til maksimalt 240 tonn i Hardangerfjorden, 360 tonn i Sognefjorden og 80 tonn i Nordfjord.

Forskerne fra de ulike landene har nå sammenstilt resultatene fra årets tokt i en endelig, internasjonal toktrapport.

Havforskningsinstituttet anbefaler å ikkje opne for petroleumsverksemd i områda nærast iskantsona og Mørebankane i 25. konsesjonsrunde.

Den nye teknologien gjør det lettere å beregne hvor stor selbestanden er.

Ny teknologi gjør at du kan følge livet helt ned til 1500 meters dyp direkte via internett.

Åpner nye muligheter for både fiskeri- og teknologinæringen.

Over 30 prosent av spedbarna hadde for lite vitamin D ved tre måneders alder, viser en ny studie.

Om eitt år legg «Statsraad Lehmkuhl» ut på jordomseiling – lasta med forskarar, forskingsutstyr og små og store spørsmål om livet i verdshava.

Den eldgamle skapningen huser fortsatt mange mysterier for forskerne.