Nyheter

Prinsesse Ingrid Alexandra er gudmor når Norges nye forskningsskip, isbryteren «Kronprins Haakon», døpes i Tromsø. 

I regn og liten kuling følger Terje van der Meeren Smøla-torsk gjennom oppveksten. Mål: å finne ut om oppdrettsanlegg påvirker torsken i gyteområder.

I haust laga stjernekokken lekre rettar av småfisk frå havdjupet. Faren var at gjestane kunne få diaré. No har forskarane undersøkt kor mykje det er av det problematiske diaréfeittet i dei små godbitane, og om dei har andre skadelege stoff i seg.

Havforskningsinstituttet (HI) anbefaler at kongekrabbekvoten for 2019 settes til 1400 tonn. Årets kvote er på 1750 tonn. Tilrådinga gjelder for området mellom grensa mot Russland og Nordkapp, inkludert Porsangerfjorden.

Børstemarken stortrives under oppdrettsanleggene. Forskerne mener den lille marken kan spille en viktig rolle som renovasjonsarbeider på havets bunn.  

Det er gitt løyve til oppdrett på om lag 170 vasslevande dyr og 30 planter i Noreg. Men likevel blir det nesten berre produsert laks og regnbogeaure. No peikar havforskarane på store moglegheiter med nye artar.

I barnehagestudien økte kvikksølvmengden i håret til barna som spiste fisk sammenlignet med barna som spiste kjøtt. Men det påvirket ikke barnas læringsevner.

Til daglig jobber Anne Hege Straume med genredigering av lakseegg. Nå er hun og de andre postdoktorene fra Havforskningsinstituttet klare for å være øyne og ører under høstens store havkonferanse i Bergen.

HI rår til både minste- og maksimalmål for fleire av leppefiskane i eit råd for neste års leppefiskeri. Det skal hindre «kjønnskvotering» i fangsten, særleg av berggylte.

Kronikk i Aftenposten 28.10.18: Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning begynner å merkes, også utenfor USA. Denne undergravingen av klimadata og vitenskapelige systemer er en bevisst ødeleggelse av kunnskapsgrunnlaget som vi trenger for å forstå klimaets utvikling.

Du har kanskje ikke tenkt over det, men tare er en viktig ressurs for mange; fra smådyr, fisk og sjøfugl til oss mennesker. Men hvilke sjøområder har rikelig med tare – og hvor stor andel tas ut av taretrålere? Forskere har utviklet en ny modell som gir svar. 

Stillehavsøsterens brer seg langs norskekysten. Nå er østersen på vei nordover Vestlandet. Forskerne jobber på tvers av landegrenser for å kartlegge den uønskede gjesten, og samtidig finne ut hvordan man kan bruke den som matressurs. 

20.-21. november samles verdens fremste haveksperter i Bergen. Havforskningsinstituttet er vertskap for konferansen som Erna Solberg lanserte på G7-møtet i sommer.

Avkom av rømt oppdrettslaks ser i stor grad ut som villaks. Selv om det er påvist genetiske endringer i ville bestander, har det vært vanskelig å påvise synlige endringer. Nå viser nye resultat at det fulle omfanget av disse endringene er skjult i naturen, men at de kan utløses av riktige miljøbetingelser.

Institute for Marine Research (IMR) is, on behalf of the Norwegian Ministry for Foreign Affairs, responsible for a science conference to share new knowledge and suggest action points for the High-level Panel and G7 countries. 

Det internasjonale havforskingsrådet ICES rår til ei sildekvote som er opptil 53 prosent høgare enn førre råd. Det er ein ny haustingsregel som gjer utslag.

Kronikk i Aftenposten 18. oktober: «Atlantifisering» av havet nord og øst for Svalbard kan føre til endrede økosystemer.

På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet leder Havforskningsinstituttet et nyopprettet globalt nettverk for matsikkerhet og ernæring. I nettverket står sjømatens betydning for mat- og ernæringssikkerhet i fokus.

Norske og russiske havforskere skal lage et mer robust system for gjennomføring av tokt i Barentshavet. Forskningsdirektør Geir Huse sier HI kommer til å søke om tilgang til russisk sone «for sikkerhets skyld».

HI skal lede et nytt prosjekt som skal se på hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker økosystemet i Barentshavet. – En gladnyhet, sier forsker Mette Skern-Mauritzen.

Kronikk i Nordlys 16. oktober: Den nye isbryteren «Kronprins Haakon» kan tygge seg gjennom metertykk is i over tre knop. Nå baner tidenes mest avanserte norske forskningsfartøy vei for etterlengtet kunnskap fra Sørishavet.
 

For første gang er Havforskningsinstituttet mer på tokt med leiefartøy enn på egen kjøl.
– Samarbeidet med fiskeflåten gjør oss i stand til å dekke større områder og løse flere oppgaver, sier forskningsdirektør Geir Huse. 

Nå er knølhvalene på vandring, men hvor skal de? Du kan følge reisen deres live her.

HI har over lengre tid undersøkt om fleirstråla fiskeri-sonar kan brukast på forskingstokt på våre bestandar. I ein ny artikkel peikar forskarane på kva som gjer dette vanskeleg. 

Overvåkning av den sunkne atomubåten «Komsomolets» er et viktig oppdrag for Havforskningsinstituttet. Den ligger på 1680 meters dyp.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal samlokaliseres i et nytt bygg i Bergen. Da må man tenke nytt, stort og visjonært. En lokalisering for fremtiden med både kaifront og nok plass til å utvikle nye og innovative forskningsfasiliteter for Norges satsning på god forvaltning av havet.

Da Lene Christensen fikk en SMS 01:45 natt til søndag av en seer som fulgte med på livesendingen, skjønte hun hvor populær den var. Nå er Hummerteina live ferdig for i år.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) meiner det ikkje bør opnast for loddefiske i Barentshavet til neste år. Havforskar Bjarte Bogstad understrekar at det ikkje er snakk om kollaps i bestanden denne gongen.

En selvgående kajakk utstyrt med elmotor og ekkolodd kan gjøre vitenskapelige undersøkelser til en brøkdel av kostnaden til et forskningsskip – og samtidig forstyrre langt mindre. I sommer ble denne prototypen brukt for å undersøke samspillet mellom tobis og lunde ved fuglefjellet Runde.

Genetikerne Torild Johansen, Tanja Hanebrekke og Jon-Ivar Westgaard gleder seg over regjeringas forslag om penger til forskning på havets helse. De tror «miljø-DNA» kan øke kunnskapen om helsetilstanden i havet.