Nyheter

Kronikk i Aftenposten 12.04: Ethoxyquin er påbudt i fiskefôr for å hindre at fôret selvantenner. Men hva vet vi om helseeffektene av dette omdiskuterte tilsettingsstoffet? 

Morgenbladet skriver i dag om påståtte dobbeltroller i forskningen rundt oppdrettslaks. En del av Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag er å skaffe kunnskap om trygg sjømat. – Det gjør at mange av forskerne våre, på lik linje med forskere fra universiteter og andre forskningsinstitusjoner, har en faglig kompetanse som gjør dem interessante og aktuelle for ulike vitenskapelige komiteer, sier forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre.

Voldgiftssaken mellom Havforskningsinstituttet og Fincantieri handler om uenighet rundt byggingen av det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon».

Et not-tak på noen meters dyp i de såkalte snorkelmerdene begrenser lakselusens tilgang til oppdrettslaks. Foreløpige resultater er svært lovende, og viser at antall fastsittende lus har blitt redusert med 80 prosent i snorkelmerdene sammenlignet med i vanlige merder. Dette har ført til behov for kun halvparten så mange lusebehandlinger i snorkelmerdene.

F/F Johan Hjort har gjennomført det årlige skreitoktet som dekker gyteinnsiget av torsk til Vesterålen og Lofoten i perioden 22. mars til 8. april. Toktet viser en tydelig nedgang i forhold til fjorårets dekning og dette er tydeligst på Røstbanken.

Krabbepostei, fylte krabbeskjel og andre blandingsprodukt av krabbe har mykje av tungmetallet kadmium i seg. Det viser analysar av ulike krabbeprodukt som ein finn i daglegvarehandelen.

Så mange ønsket å få sommerjobb på HI at annonsen måtte bli tatt ned.  Elise (24) er blant de heldige utvalgte - men før hun kan begynne, må hun stå på eksamen i lusetelling.  

Det formelle eierskiftet for Norges nye polare stolthet «Kronprins Haakon» ble gjennomført 27. mars. Dermed er forskningsfartøyet i norske hender.

Bildesak: Mellom fjøresteinane ligg sniglar, tare og anna snadder som stort sett er urørt av menneskehender. HI-forskaren Arne Duinker har gjort det til sitt livsprosjekt å lære opp nordmenn til å nytte maten vi finn i fjøra.

Årets gytetokt på NVG-sild ble gjennomført med et helt nytt sikksakk-design i et stort dekningsområde uten avbrudd og med høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Det ble estimert en biomasseindeks på samme nivå som i 2017. Ut fra resultatene fra toktet antas det at at tilsiget av nye rekrutter kan bremse den nedadgående trenden i bestanden noe, men ikke snu den.

Lakselusa formerer seg tregere når det er kaldt. Årets frosne vinter og kjølige vår minsker risikoen for lusesmitte. 
 

Fire års pause før ny taretråling er ikkje nok for tareskogen i Nordland. Det viktige plante- og dyrelivet i tareskogen rekk ikkje å etablere seg i løpet av den vanlege pausen mellom kvar hausting. Tareskogen er truleg eit viktig oppvekst- og næringsområde for mange fiskeartar. 

For første gang har forskere undersøkt forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i skjell langs Norskekysten. 33 prosent av bakteriene i skjellene var multiresistente.

Bortsett fra i brunmat av krabbe er det ikke funnet forhøyede nivåer av kvikksølv i sjømatprøver tatt ved ubåtvraket U-864 vest av Fedje.  

Laks som rømmer fra oppdrettsanlegg er et kjent problem. Ny forskning viser at også leppefisk kan rømme og spre gener hos «lokalbefolkningen».

Det lurte fem år gamle Mons på. – Du har 1000 blåhvaler som kanskje av og til er innom farvannene våre, forklarer HI-forsker.

Hva gjør fiskerne når de kun kan ta en viss mengde lodde og stimen er kjempestor?      

Nå kan forskerne se hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker egenskapene til de ville laksebestandene – og hvordan naturen prøver å motstå forandringer og eventuelt rydde opp etter at det har skjedd.

Fleire stader i Noreg har taskekrabbe høgt innhald av det giftige tungmetallet kadmium. Ved å behandle den avliva krabben rett, kan ein hindre at brorparten av tungmetallet kjem over i klokjøtet.

Den 16. februar 1958 la det russiske forskningsfartøyet «Sevastopol» til kai Bergen. Om bord var det åtte forskere som skulle gjenoppta havforskningssamarbeidet Norge og Russland hadde hatt før revolusjonen i 1917. Et halvt år seinere dro norske havforskere til Murmansk på gjenvisitt.

Ved å plassere flere hundre organismer under et oppdrettsanlegg, vil forskerne måle hvor mye miljøpåvirkning nordnorsk havbunn tåler.

Havforskningsinstituttet og Pinro signerte i dag en fornya utgave at den norsk-russiske havforskningsavtalen. Denne uka har norske og russiske havforskere hatt arbeidsmøte i Tromsø.

Et nytt fiskeatlas beskriver i detalj litt over 200 fiskearter som finnes i hele den arktiske regionen. Av disse er 21 prosent ekte arktiske fisker – det vil si fisker som har fast tilhørighet i havområder med ekstreme værforhold som minusvann og isdekke.

Forskningsfartøyet «G.M. Dannevig» har nå samlet inn fiskeegg fra Oslo i nord til Kragerø i sør. Eggene er viktige når oppdaterte kart over fjorden skal lages.

Kronikk i Aftenposten, 14.03.18: Mens stormaktene bygde murer og førte kald krig, fikk norske og sovjetiske forskere samarbeide i det stille om å forvalte fiskebestandene i nord. At fisken i Barentshavet nå har solide bestander er ingen selvfølge, og det gir grunn til å feire 60 års forskningssamarbeid.

I område med godt utval vel hummar-hoene sexpartnar med stor kropp og knuseklo med musklar. Men fiskeri kan forstyrre skjønnheitsidealet, viser ny forsking.

Anne-Catrin Adam disputerer 14. mars 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Investigating the metabolic, transcriptomic and DNA methylation signatures of high dietary arachidonic acid in zebrafish – Epigenetic and transcriptional effects in the next generation».

I barnehagestudien fikk barna servert fisk eller kjøtt til lunsj tre dager i uken. Etter at forskerne tok hensyn til nøyaktig mengde mat barna spiste, så de at barna i fiskegruppen skåret noe høyere på de kognitive testene. 

En studie på sebrafisk viser at lavt nivå av B-vitaminer hos fiskeforeldrene gir mer fett i leveren hos neste generasjon.

Det finnes trolig 10 000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene – 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år.