En ny studie av miljøgifter i villfisk i Norge viser at nivåene er høyest lengst sør i landet og i områdene med mest sedimentforurensning og varmest vann.
Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.
Kronikk i Dagens Næringsliv 15. oktober: Havets helse henger sammen med vår egen helse. Likevel bruker vi fortsatt havet som en dumpingplass. Derfor må vi nå heie fram en offensiv FN-avtale om marin plastforsøpling.
I dag er olivenblader en stor uutnyttet biomasse fra olivenoljeindustrien. Nå skal forskere finne nye måter å bruke bladene på, som for eksempel å tilsette det i fôr til laks.
For å sikre at påverknaden på vill laksesmolt held seg innanfor fastsette grenser i trafikklyssystemet, må ein stor del av anlegga ha mykje mindre lus per fisk enn den lovbestemte maksgrensa.
Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ble i dag oppnevnt i statsråd som et av medlemmene i et nytt utvalg som skal gå gjennom tillatelsessystemet i havbruksnæringen.
Nye forsøk viser at laks kan svømme i opptil tre dager uten å bli utmattet, så lenge den ikke bruker mer enn 80 prosent av den maksimale svømmekapasiteten sin.
Forskarane estimerer at det er 62,6 millionar tonn krill i fiskerisona i Sørishavet. Talgrunnlaget vart henta inn på det største forskingstoktet som nokon gong har vore gjennomført i Antarktis.
Kvoterådet for kysttorsk nord for 67 grader er no revidert frå nullfiske til eit fiske på inntil 7 865 tonn i 2022. Det er framleis behov for ein gjenoppbyggingsplan for bestanden.
I Mandal har den giftige, lille dvergfjesingen dukket opp på flere strender. – Det er første gang vi har hørt at arten er funnet på så grunt vann i Norge, sier HI-forsker Otte Bjelland.