Nyheter

Vi vet i dag mye om villaksens liv i elver og vassdrag, men mindre om hva den utsettes for i havet. Nå forener sentrale forskningsmiljøer krefter i et nytt forskningsprosjekt for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er fornøyd med at Forskningsrådet har gitt klarsignal for Arven etter Nansen. Havforsker Randi Ingvaldsen sier prosjektet kommer til å utvide kunnskapen om det nordlige Barentshavet og Polhavet.

Et spiseforsøk med feit fisk tre ganger i uken skulle finne ut om mat påvirker ungdomsskoleelevers konsentrasjonsevne. Å få ungdommene til å spise lunsjen var imidlertid ikke så lett.

18 140 sild har fått et merke i buken i løpet av de siste tre ukene. Når silda gjenfanges får havforskerne data som kan brukes i bestandsberegningene.

En omfattende studie har undersøkt effekten av tilsetningsstoffet ethoxyquin på oppdrettslaks og mus som modell for mennesker. Dette bidrar til ny kunnskap i risikovurderingen av bruken av stoffet i fôr.

Nokre ålar vandrar opp i ferskvatn, mens andre held seg i sjøen. Særleg nord i Europa, ser dette ut til å vere tilfellet. HI har fått pengar til å finne ut kvifor.

Badebehandling med hydrogenperoksid er en effektiv metode for å fjerne lakselus, men metoden kan medføre høy risiko for dødelighet hos oppdrettslaks. Forskere fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne har nå gjort funn som kan gjøre behandlingsformen mye mer skånsom for laksen – noe som betyr redusert dødelighet og bedret fiskevelferd.

NIFES-forskere fikk i dag innvilget 16,6 millioner fra Forskningsrådet til å starte opp forskning på «nye» muggsoppgifter i fiskefôr. – Prosjektet blir et viktig bidrag til risikovurdering av nye ingredienser i fôr til fisk, sier seniorforsker Marc Berntssen.

Forskarteamet skal undersøke korleis genane til ulike artar endrar seg etter kvar dei lever langs norskekysten. Til det har dei fått vel 8,6 millionar kroner frå Forskningsrådet. 

HI-forskar Anna Wargelius og teamet hennar får ti millionar kroner for å finna dei gode genane til ferskvasslaksen.

– Vi er svært fornøgde med at FN set hava på dagsorden for dei neste ti åra. Vi gler oss til å bidra i det internasjonale samarbeidet, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

– Det er ikke tilfeldig at disse prosjektene gikk gjennom – dette er viktige forskningsbidrag til god forvaltning av hav- og kystområdene våre, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne etter at HI kan notere seg for 31 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Det bør helst takast prøvar av silda så raskt som råd etter at fangsten er tatt om bord. Eit nytt, lotteriinspirert system skal syta for raske og representative sildeprøvar. 

Havforskningsinstituttet tilrår at det settes en snøkrabbekvote på mellom 4.000 og 5.500 tonn i 2018. I tillegg går instituttet inn for at snøkrabbefisket stenges mellom 1. juni og 31. august for å hindre fiske av bløtkrabbe.

I 28 år har vraket av den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ligget på bunnen av Norskehavet. Dette er den eneste atomubåten det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.

Etter fem år i teneste går «Gamle Kvalstein» no sin siste prøvetakingstur for Havforskingsinstituttet. Takk vere innsatsen er det tatt prøvar av til saman nærare 100 000 fisk, og årleg er meir enn 60 fiskebruk langs kysten av Nord-Noreg besøkt fleire gonger. 

Eit norsk-kinesisk samarbeid på Austevoll undersøker om tarefarmane i Kina kan skjerme oppdrettsskjel mot dei surare hava vi har i vente.

Det håper forskerne ved NIFES å finne ut når den omfattende «Mammas mat»- studien er ferdig. Og for å finne ut av det har de gitt gravide deltakere torsk til middag to ganger i uken i store deler av svangerskapet.

– Vi er veldig glade for besøk, og setter pris på gode samtaler. Det sa HI-direktør Sissel Rogne da hun tok imot representanter for Fiskebåt onsdag.

Ved å tilsette alger i fôret til insektslarver øker de marine næringsstoffene som jod, omega-3 og vitaminer i larvene. Det gjør insektene til bra mat for laksen.

– Vi er svært glad for at Norges store ambisjoner om økt utnyttelse av ressursene i havet blir fulgt opp med å styrke oss som forvaltningsinstitutt. De marine næringene må forvaltes bærekraftig dersom vi skal klare å håndtere den ønskede veksten på en god måte, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Frå no av har NIFES og HI felles nettsider. Dette er ein del av arbeidet som blir gjort i samband med fusjonen mellom dei to institutta. Formelt blir institutta fusjonert 1. januar 2018.

Havbunnen vest av Sklinnabanken i Nord-Trøndelag skal kartlegges i 2018. MAREANO-programmet er tilført fire millioner kroner over statsbudsjettet for å gjennomføre arbeidet.

Havforskningsinstituttet anbefaler at kongekrabbekvoten for 2018 settes til 1250 tonn hannkrabber. Kvoten for 2017 er på 2000 tonn. Tilrådinga gjelder for området mellom grensa mot Russland og Nordkapp, inkludert Porsangerfjorden.

Dei siste åra har det vore eit stort sildeinnsig i fjordane i Troms, og fiskeriet etter sild har vore intensivt. Knølkval og spekkhoggarar følgjer etter silda, og fleire kvalar har gått seg fast i fiskereiskapar.

Kan ungdom få betre mental helse av å ete meir fisk? Eit stort eteforsøk ved åtte ungdomsskular i Bergen har leita etter svaret.

I år er det observert mer årsyngel av makrell enn normalt langs norskekysten; noe også Havforskningsinstituttet har dokumentert. Makrellen gyter lenger nord, og dermed driver mer småmakrell inn mot kysten og norsk sokkel.

Nord for Svalbard og i Framstredet finst det om hausten eit epipelagisk og eit mesopelagisk lag med marint liv. Dei mesopelagiske organismane oppfører seg litt annleis der enn lenger sør.

No har havforskarar freista å lage eit referansepunkt for vidare forsking på endringane i dei arktiske økosystema som òg femner om djupare vasslag.

Sverdfisk er fremdeles en sjelden gjest hos oss, men de siste 20 årene har tallet på sverdfisk langs norskekysten økt kraftig. 22 av totalt 33 observasjoner er gjort etter 2000.