Kronikk i Aftenposten, 14.03.18: Mens stormaktene bygde murer og førte kald krig, fikk norske og sovjetiske forskere samarbeide i det stille om å forvalte fiskebestandene i nord. At fisken i Barentshavet nå har solide bestander er ingen selvfølge, og det gir grunn til å feire 60 års forskningssamarbeid.

Anne-Catrin Adam disputerer 14. mars 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Investigating the metabolic, transcriptomic and DNA methylation signatures of high dietary arachidonic acid in zebrafish – Epigenetic and transcriptional effects in the next generation».

I barnehagestudien fikk barna servert fisk eller kjøtt til lunsj tre dager i uken. Etter at forskerne tok hensyn til nøyaktig mengde mat barna spiste, så de at barna i fiskegruppen skåret noe høyere på de kognitive testene. 

I område med godt utval vel hummar-hoene sexpartnar med stor kropp og knuseklo med musklar. Men fiskeri kan forstyrre skjønnheitsidealet, viser ny forsking.

En studie på sebrafisk viser at lavt nivå av B-vitaminer hos fiskeforeldrene gir mer fett i leveren hos neste generasjon.

Det finnes trolig 10 000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene – 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år. 

Fra Tropene til Arktis er resultatet det samme: Økende havforsuring vil få store, negative effekter på hele økosystem. Ny studie viser at havforvaltningen må bli mindre sektordelt, mener forsker.

Forskere fra Havforskningsinstituttet kartlegger nå fisk som fiskes og spises i Afrika. Målet med arbeidet er at fisk endelig skal bli en del av ernæringspolitikken i verden.

MAREANO fungerer godt for sine viktigste brukere. Produktene oppleves som relevante, brukervennlige og tilgjengelige, framgår det i en brukerevaluering av kartleggingsprogrammet.

– Heile det blå området på globusen er tilgjengeleg for formel-1-fisken. Gjennom dette historiske prosjektet vil vi få ny informasjon om størja si vandring, seier havforskar Leif Nøttestad.

Ved anlegget vårt på Matre ble det Skjærtorsdag ettermiddag observert en ca. 40 cm lang flenge i not på ca. 22 meters dyp. Tiltak ble umiddelbart iverksatt ved å sette ut gjenfangstgarn og bestille dykker for å reparere skaden.

Havforskningsinstituttet er tungt representert i den kommende klimarapporten fra FN. Instituttet deltar med tre hovedforfattere: økolog Mette Skern-Mauritzen, mikrobiolog Knut Yngve Børsheim og fiskerioseanograf Geir Ottersen.    

I går tilberedte kjendiskokk Christopher Haatuft en helt ny type laks i restauranten. Laksen har nemlig fått et fôr der fiskemelet er byttet ut med insektmel.

De største risikoene for miljøet innen norsk fiskeoppdrett er også i år lakselus og rømt fisk, men det er også betydelige utfordringer med fiskevelferd og dødelighet. Dette kommer fram i Havforskningsinstituttet sin årlige risikorapport om norsk fiskeoppdrett.

Havforskningsinstituttet inviterer til frokostmøte i forbindelse med at Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett 2018 blir publisert.

Den sterke 2016-årsklassen syter for eit godt tobisfiskeri i 2018 med ein førebels kvote på 70 000 tonn. På sikt ser det ikkje like lyst ut – rekrutteringa til bestanden er dårleg.

Med film, tekst og bilder følger vi forskerne i «jakta på fakta» om havbruket. Bestill infopakken gratis fra HI på nett! 

Selv små doser av lusemiddelet teflubenzuron førte til dødelighet og ga effekter på gener hos strandreker. Det viser et forsøk der strandreker fikk tilsatt kun to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret.  

Med maskevidde på langt under millimeteren håpar forskarane å fange bitar av det verkelege havmonsteret. Plasten i verdshava.

Kva stressar makrellen mest når han blir pressa saman i nota – mangel på oksygen eller trengsla?  

Ved å sende laksen gjennom en foss av ferskvann som en del av behandlingen mot lakselus fjernes flere lus enn dersom fisken kun behandles med enten ferskvannsbad eller varme (thermobehandling). Fossen spyler bokstavelig talt lusene av og kan gjøre avlusingen mer vellykket.

Det er ikke registrert økte nivåer av radioaktiv forurensning ved den russiske atomubåten K-159 som ligger på havbunnen ved utløpet av Murmanskfjorden i Barentshavet.

De kalde farvannene i Arktis er hjem for mange ekstremofile – organismer som trivs under spesielt strenge forhold. Samlingen av ekstremofiler vekket stor interesse da en EU-delegasjon besøkte Marbank, som samler inn og bearbeider lovende biologisk materiale fra disse organismene. 

I år med mye lakselus holder sjøørreten seg mye nærmere hjemmeelven og tilbringer kortere tid i sjøen enn vanlig. Den tar også gjerne en tur tilbake til elven, trolig for å avluse seg. Ulempen er at den dermed bruker tiden på andre ting enn å spise, noe som igjen kan påvirke veksten kraftig.

På sørkysten av Island gyter islandslodda før den dør. Innen det skjer, måler islendingene bestanden med ekkolodd. Vår forsker Kjell Rong Utne er med på kartleggingstoktet.

Null fôrspill i oppdrettsanlegg er målet til HI-forskere. Hvordan? Ved å bruke ekkolodd.

Mange HI-forskarar bidrar under den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers. Arrangementet i Tromsø starta søndag 21. januar og varer heile veka.

Fritidsfisker i Troms, Hordaland eller Oslofjorden? Forskerne vil vite hvor du fisker, lover å ikke fortelle det videre.

«Magnarson» og «Trygvason» er dei to første fartøya som er trekte ut i det nye sildelotteriet. Dei har levert til saman tre prøvar. «Trygvason» gjorde to store kast, og blei beden om to prøvar.

Etter diskusjon rundt Havforskningsinstituttet sine indekser fra gytetoktene på norsk vårgytende sild i 2015 og 2016, er alle data nå gjort åpent tilgjengelig.