Nyheter

En ny havrapport tar for seg hvordan havet kan gi løsninger – ikke bare bli et offer for virkningene av klimaendringene.

Havområder vest og nord for Svalbard tar opp mer karbondioksid (CO₂) i løpet av året enn de gir fra seg.
– Det er bra for atmosfæren, men ikke for havet, sier havforsker Melissa Chierici.

I ein magnetisk tank kan forskarane flytte himmelretningane. «Hysebabyar» følger nordvest.

Kronikk i Fiskeribladet 18.09.19: – Skal vi ha en bærekraftig bruk av kystressursene våre, må debatt og eventuelle tiltak være basert på harde fakta om fangst, innsats og andre objektive trekk fra turistfisket.

Den tyske isbrytaren «Polarstern» skal hjelpe Havforskingsinstituttet med å leite fisk i Polhavet. I dag startar toktet som skal følge kjølvatnet til Fridtjof Nansen sin «Fram»-ekspedisjon.

Nå skal både forskere, dykkere og lokalbefolkningen samarbeide i et historisk ryddeprosjekt i Raet nasjonalpark.

Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

For å bli en del av løsningen på utfordringene med klima, mat, energi og miljøvennlig transport, må havnæringene samarbeide. Det var utgangspunktet for konferansen «The Ocean», som ble arrangert for første gang i Bergen 17. september.

I forkant av hummersesongen har lokalbefolkningen lagt inn en solid innsats for å samle data om hummerbestanden. Dette gleder havforskerne.

Havforskingsinstituttet tilrår at det ikkje blir fiska meir enn 320 tonn kystbrisling til neste år, 240 tonn i Hardangerfjorden og 80 tonn i Nordfjord. I Sognefjorden bør det ikkje fiskast kystbrisling i 2019.

Trålfiske er den enkeltfaktoren som gir størst belastning på sårbar havbunn i nord, viser en undersøkelse gjort for Nordisk Ministerråd. God kartlegging av havbunnen kan gjøre det lettere å miljømerke fisk.

Til vanlig forsker Didrik Hjertaker Grevskott på tarmbakterier i skjell. Om en liten uke bytter han ut lab med scene, som vår kandidat i Forsker Grand Prix i Bergen. 

Vi er landdyr som ikke forstår havet intuitivt, mener Peter Haugan. Derfor vil han bruke havtiåret til å få befolkningen mer engasjert i havet.

Ny forskning viser at berggylt egner seg dårlig som rensefisk i kalde eller strømfulle omgivelser.

DNA-analysar viser at verdas største tunfisk kryssar havet i utstrekt grad.

Smarte fangstløsninger, vitenskapelige publikasjoner og utdanning av nye forskere er blant det Senter for bærekraftig fangst, CRISP, har lykkes med i løpet av åtte år. 

Nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er i dag svært lave. Det vet vi, fordi norske og russiske forskere overvåker miljøtilstanden i området. Årets feltarbeid på Kolahalvøya er nettopp avsluttet. 

– Varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt, og de har større risiko for å bli spist av andre arter. I neste omgang har det ført til redusert gytebestand for norsk vårgytende sild (NVG-sild), sier havforsker Reidar Toresen.

Havforskerne har den siste måneden testet nye metoder i Ytre Oslofjord for å finne ut hvor fisken vokser opp. Nå skal de undersøke resten av kysten.

De siste årene er det kommet flere produkter av tang og tare, men hva inneholder egentlig disse matvarene? Det skal forskere nå finne ut av.

– Skal vi ta bærekraft på alvor, kan vi ikke fortsette som før, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. At havmiljøet i Bergen samler kreftene og arrangerer konferansen "The Ocean" 17. september, mener hun kan bidra til å øke folks bevissthet om havets tilstand. 

En gruppe forskere var ute og leita etter fremmede arter langs kysten da de forrige uke fant en ny, stor rødalge utenfor Larvik. Trolig er det arten djevletunge som nå har kommet til norske farvann.

Savner du Hummerteina live? Varm opp med vårt døgnåpne vindu mot Nordsjøen!

Seks fartøy fra fem land. Tre millioner kvadratkilometer hav ble trålet. I årets tokt fant forskerne mye makrell i nordlige og nordvestlige Norskehavet. 

Ved å analysere mageinnhold og avføring, og gange resultatet med antall havert i Norge, fant forskerne at selen spiser 8000 tonn fisk i året. Sei, torsk og steinbit var hovedretten.

Vi vet hva torsken spiser – fordi vi har åpnet tusenvis av torskemager for å sjekke. Fra 1984 til 2018 har HI-teknikerne analysert hele 158 793 torskemager (!).  

I Nord-Atlanteren er det flere hundretusen langtvandrende bardehvaler, mens i det nordlige Stillehavet er det bare noen få hundre slike dyr. Det viser en ny studie.

Strømmodeller viser hvordan lakselus blir spredd i fjordene og langs kysten – samtidig viser de hvor det er ingen eller få lus. Ved å ta hensyn til dette kan oppdrettsanlegg plasseres på steder med lite lus, noe som igjen kan medføre mindre lus både på oppdretts- og villaks.

Vi var med «Geir II» på kartleggingsfiske ved Jan Mayen, der det nyleg er funne betydelege mengder gytande torsk.

Resultatet etter krilltoktet i Antarktis er klart. Dette er den første berekninga av kor mykje krill det er i fiskerisona i Sørishavet på 19 år.