Nyheter

Målet er å finne haienes vandringsmønster og ukjente gyteområde.

Vindkraft til havs er spådd ein rask vekst i 2020-åra. Korleis påverkar det dei som lever i havet der turbinane kjem? Her er seks effektar havforskarar meiner møllene kan ha på havmiljøet – på godt og vondt.

Årlig høstes om lag 160 000 tonn tare langs kysten. Mange er bekymret for effekten på tareskogen, men den er begrenset, viser ny forskning.

Havforskningsinstituttets overvåkning av havområdet viser at temperaturene har gått nedover de siste årene.

Vi trenger at alle fiskere deltar for at lotteriet skal bli en suksess.

Små, automatiserte havforskingsrobotar utan støy og utslepp kan gi ny og betre kunnskap om kvar fiskebestandane går og korleis dei utviklar seg.

Mange HI-forskarar deltek på den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers. Arrangementet i Tromsø har i år temaet «The power of knowledge». 

Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.1.2020: For to år sidan byrja HI å bestilla prøvar direkte frå fangstane som vart rapportert inn via elektronisk fangstdagbok gjennom «Sildelotteriet», og no utvidar me ordninga. 

Forskning tyder på at desto mindre plastpartiklene er, desto farligere er partiklene.

Automatiske meldingar om fiskeri og havstraumar kan bli like sjølvsagde som vêrmeldinga. Det håpar forskarane bak ein ny rapport om framtidas digitaliserte hav.

Hvis du fant ambra i strandkanten tidligere, kunne du bli rik. Men sånn er det ikke nå lenger.

Akkurat nå vandrer millioner av kjønnsmoden skrei fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte. De er de ekstremt heldige vinnerne av livets lotteri.

Seismikkskyting under oljeleiting kan forstyrra kommunikasjonen til fisk og kval. No har havforskarane oppdatert sine råd om menneskeskapt støy i havet for 2020.

Ved å redusere antall havbruksanlegg på Vestlandet kan trolig smitte av lus og ulike sykdommer mellom anleggene reduseres kraftig.

De fleste av oss forbinder brennmaneter med sommeren. Men den siste måneden har HI fått en rekke meldinger om disse dyrene langs sørvest-kysten. Hvorfor de kommer denne vinteren er et lite mysterium.

Passelig strøm og temperatur er avgjørende for at oppdrettslaks skal trives i anlegg ute i havet. Havforskningsinstituttet har vurdert hvilke norske havområder som kan oppfylle oppdrettsfisken sine krav.

Polartorsken slit med rekrutteringa på grunn av varmare hav og mindre isdekke i Barentshavet. Det er hovudkonklusjonen i ein prislønt forskingsartikkel signert fire HI-forskarar.

Kan en arktisk fisk på 50 gram avsløre fremtidens klimaendringer i det store Barentshavet? 

Hvor svømmer selene i Indre Skagerrak? Det skal forskere følge med på det kommende halvåret. Bli med på reisene til Einar, Iris, Pedro, Vemund og Karin.

Brannen som brøt ut i HI sine lokaler i Nordnesboder 5 i morgentimene 9. januar ble raskt slukket og det ble ingen spredning. Inntil videre fører brannen til stans i deler av instituttets laboratoriedrift.

Kvar reiser unge havforskarar frå den vide verda for læra det siste og beste innan ekkoloddteknologi? På tokt til trange vestlandsfjordar med forskingsfartøyet «G.O. Sars».

Fangstprøvelotteriet blir utvida i 2020. I tillegg til sild og kolmule, skal lotteriet no omfatta makrell, brisling og øyepål.  

Vi dro på tokt til en sunken atomubåt og vi fant et ukjent korallrev nærmest på slump. Det er bare noe av alt som skjedde i havforskningsåret 2019.

Sunt, sosialt og superraskt. Havforsker og matnerd Arne Duinker tar deg gjennom den påfallende korte prosessen på film.

Referanseflåten for kystfartøy bidreg til havforskinga med viktig fiskeriinformasjon, fangstprøvar og data. Sisilie Skagen (26) frå Andenes er den første kvinna som fiskar med eigen båt i denne flåten.

Kronikk i Nordnorsk debatt, 12.12.2019: De nordnorske fjordene bør bidra mer til verdens matproduksjon, enn de gjør i dag. Innovasjon, insentiver, regelverk og bærekraft er nøkkelord for realisering av vekstpotensialet, skriver havforsker Hans Kristian Strand. 

Her kan du lese meir om dei fire nyskapande prosjekta innan akvakultur- og havforskning.

HI-forskarane vil finne ut korleis dyreplankton blir påverka av seismikkskyting. Noregs forskingsråd gir over 11 millionar kroner til prosjektet. 

Ved hjelp av "miljø-DNA" kan forskarane spore kva artar som finst i fjorden. No får forskarane 7,2 millionar kroner frå Noregs forskingsråd til å utvikla metoden. 

Steril laks er i boks, no er det sjukdom som skal til pers.