Nyheter

En liter vann eller et lite glass med bunnsedimenter er nok til å avsløre hundrevis av arter i et økosystem. Nå tester forskere ut om metoden kan brukes til bedre overvåking av dyresamfunnene og miljøet på havbunnen.

– Tre sterke årsklassar pluss teikn til endå eit godt år gjer at vi kan tilrå ei historisk høg førebels kvote, seier havforskar Espen Johnsen.

Havforskningsinstituttet sin årlige Risikorapport norsk fiskeoppdrett viser små endringer i risiko innen de fleste områdene som er med i rapporten.

Kobber fra oppdrettsnæringen forurenser havbunnen under og rundt anlegget. Det er fortsatt manglende kunnskap om hvordan det marine miljøet påvirkes.

Insekter, blåskjell, børstemark og tare er noen av kandidatene når oppdrettsnæringen og havforskerne leter etter nye, bærekraftige fôrråvarer.

Det trengs mer kunnskap om hva som skjer både inne i og utenfor oppdrettsmerdene. Det har Havforskningsinstituttet tatt konsekvensen av ved å målrette de nye havbruksprogrammene sine enda mer enn før.

Forskere har samlet data fra mer enn 7000 prøver av laks, makrell og sild for å finne ut i hvilken grad disse fete fiskeslagene bidrar med næringsstoffer og miljøgifter i kostholdet vårt.

Statsvitar Alf Håkon Hoel har forska på forvalting av marine ressursar i ein mannsalder. No rykkjer han inn i ei ny stilling ved HI under oppstarten av FNs havforskingstiår.

På bakgrunn av telefonintervju har ein biologistudent berekna at 12 prosent av dei registrerte turistfiskebedriftene ikkje var reelle og at 22 prosent hadde urapportert fangst.

Kronikk i Fiskeribladet 29. januar: Året som gikk skulle vært et «superår for havet», med en rekke globale toppmøter og nye visjoner for havene. Slik gikk det ikke. Coronapandemien har medført avlysninger, utsettelser og virtuelle møter ved kjøkkenbordet i stedet for forhandlingsbordet. Hvordan er utsiktene for 2021?

HI-forskere deltar på den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers. Arrangementet i Tromsø har i år temaet «Building bridges».

I en stor gjennomgang fant forskerne sannsynlig sammenheng i 3 av 79 tilfeller.

Det er minst to grunner til at fisker ikke kan ha vært smittekilden.

Grønngyltens atferd har lenge fascinert forskerne. Nå har de kartlagt hvilke lyder den fargerike leppefisken lager.

Den årlige rapporten om støy i havet er oppdatert med ny kunnskap og nye råd, blant annet med hensyn til den pressede kysttorsken.

Ny forsking fann lite støtte for at sild og makrell er skuld i laksenedgang.

Vanligvis opererer «Dr. Fridtjof Nansen» utenfor Afrika. I 2021 startet forskningsfartøyet toktåret mellom skyhøye fjell i Sognefjorden.
 

Forskerne har brukt genomsekvensering for å karakterisere 53 sildepopulasjoner, og det kan bidra til å unngå overfiske. 

Inge André Utåker tar over som leiar for rederiavdelinga på Havforskingsinstituttet i løpet av våren. Han kjem frå stillinga som regionssjef i ferje- og hurtigbåtrederiet  Norled. 

Millioner av kjønnsmoden skrei vandrer nå fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

Norge har over 400 lakseelver. Hvilken av dem villaksen starter livet i, påvirker sjansen den har for å overleve den strabasiøse ferden mot havet.

Havforskningsinstituttet mener det ligger 10 000 tapte fiskeredskaper, bare i Raet nasjonalpark. Hver fjerde teine fisker aktivt, og kan ha gjort det i mange år. 

Forskarane vil vite kor haiane føder ungane sine.

En ny rapport peker på flere årsaker til at flere fiskearter har hatt en sterk tilbakegang i Oslofjorden og indre Skagerrak. 

I Nordøst-Atlanteren er det om lag 600 000 hvaler, ifølge forskernes nye beregninger.

Hummerteina, et litt kjøligere Barentshav og villaks på vill tur i havet tar plassene på pallen.

Det er store regionale forskjellar i kva fiskeartar som blir landa og ikkje. Bifangst som blir omsett ein stad, blir kasta tilbake på sjøen andre stader.

Havforskarane sine modellar av kyst og fjord har vist seg å stemme bra med observasjonar. No har dei funne ein ny måte å måle og vise fram treffsikkerheita på.

Vil gi bedre statistisk grunnlag for bestandsestimeringen for en rekke fiskeri i årene som kommer.

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport.