Nyheter

I 2017 var temperaturen fortsatt over normalen i alle de norske havområdene. Vil du vite mer om hvordan det står til med kysten og havområdene våre? Oppdatert klimastatus er nå tilgjengelig på hi.no.

Kronikk i Fiskeribladet 18. mai: Kvifor har nokon fått det for seg at ICES har teke forvaltarrolla? For å svara på det er det også naudsynt å forklara nærare korleis rådgjevinga i ICES fungerer.   

Skral fisk og elendig tilvekst. Årets tobistokt avdekkar at fisken har fått altfor lite å ete. Kald, sein vår kan vera årsaka.  

Den mest skånsomme metoden å merke den råsterke fisken på opptil 400 kilo, er med fiskestang. Vi trenger dermed erfarne stangfiskere til historisk merkeprosjektet.

Statusrapport: Nordsjøen og Skagerrak domineres av høy sjøtemperatur som fører sørlige arter inn i økosystemet, vekst i fiskebestander etter redusert fiskepress og stort sett uendrede eller lavere nivåer av forurensende stoffer.

Kronikk i Fiskeribladet 11. mai: I år må rekefiskerne i Skagerak og Nordsjøen belage seg på litt lavere fangster enn i fjor. De vesentligste årsakene er lavere gytebestand sammenholdt med litt dårligere rekruttering av småreker og økt fangst i 2017.

Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er svekket. Flere fiskeslag er i ferd med å bli borte og viktige leveområder som tareskog og ålegrasenger har gått tilbake. Prosjektet Frisk Oslofjord skal bidra til å snu utviklingen.

Berggylten er en vanskelig fisk å tilfredsstille. Den har dårlig appetitt, ingen mage og under stress kan den rett og slett slutte helt å spise. Men hyppige, små måltider ser ut til å gå bra for den kresne lusespiseren.  

De siste dager har Bergens Tidende skrevet flere saker om lokaliseringen av det nye bygget til Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet. Den foreløpig siste saken dreide seg mest om hvordan noen skulle ha tolket det jeg sa under årsmiddagen i Bergens Næringsråd for et halvt år siden. Derfor er det på sin plass å påpeke hva denne saken faktisk handler om.

Berekningane av mesopelagisk fisk i verdshava svingar enormt. Dei mest optimistiske overslaga anslår 10 milliardar tonn. Men det er ikkje nødvendigvis mesopelagisk fisk alt som ser (eller høyres) ut som dét, viser ein ny ekkolodd-studie. 

For to år siden laget forsker Olafur Arnar Ingolfsson en video om forsøkene på å forbedre fangsten av flyndre med snurrevad. Etter nyttår har visningene av videoen på YouTube gått «gjennom taket». 

I forsøk der sjøaure har blitt utsett for to virus som forårsakar mykje sjukdom i oppdrettslaks, viser resultata at sjøauren truleg toler desse virusa betre enn det laks gjer.

Mellom Egersund og Flekkefjord kan du kjøre båten din rett inn i garasjen. Jordens rotasjon og noen spesielle bølger gjør denne kystlinjen helt unik.

Ved å framprovosere herpesutbrot i verdas nordlegaste stillehavsøsters, vil havforskarane finne ut kor langt det hissige viruset har spreidd seg.

Gjennom forskningsprosjektet Kelpfish vil Havforskningsinstituttet skaffe ny kunnskap om effektene av taretråling på fiskesamfunn.

Sjøfuglen havhest tilbringer store deler av livet ute på åpent hav, hvor den plukker mat fra havoverflaten. En ny studie viser at havhesten har mer plast i magen jo lenger sør langs norskekysten den lever.  

Denne uken starter årets luseovervåking opp igjen i Sør-Norge. Målet er å være i gang med overvåkingen når laksesmolten vandrer ut fra elvene slik at vi kan undersøke om årets kull får mye lakselus.

– Korleis kan det stå dårleg til med kysttorsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.

Litt tare inni fisken kan gjøre at du vinner Bocuse d’Or. Da er det greit med et eget kurs av tareforsker Arne Duinker.

For fjerde gang er det gjort eggundersøkelser i Repparfjorden i Finnmark. De viser at det skjer gyting i området som er regulert til avfallsdeponi for den planlagte gruven.

I et nytt prosjekt har forskere testet ut en ny metode, en såkalt kuppelmerd, som viser at mindre oppdrettslaks klarer å etterfylle svømmeblæren ved hjelp av et luftrom som senkes ned i merden.

Då forskar Terje Van der Meeren skulle undersøkje kor mykje fiskeegg der var i Repparfjorden i Finnmark, var det mikroplast i om lag 25 % av prøvene han drog opp frå fjorden.

Havforskarar plasserte svampane i kar og simulerte eit oljeutslepp a la Deepwater Horizon. Det skal gi betre risikovurderingar for oljeboring i sårbare område.

Hvor mye vann er det i havet? Og hvor finner vi klodens eldste vann? Havekspert Svein Sundby har svarene.

Nye resultater fra Altafjorden viser at selv om alle oppdrettsanleggene holder seg innenfor den lovbestemte grensen på hvor mange lakselus per fisk de kan ha i anlegget, kan utslippene bli så store at vill laksefisk skades.

– Korleis kan det stå dårleg til med kysttorsken, når fiskarane i Nord-Norge får masse torsk? Havforskar Sigurd Heiberg Espeland forklarer.

Blåskjell smaker ekstra godt i sol og på sene sommerkvelder. Men det er nå på våren og om høsten at skjellene er på sitt beste.

Hvor mye prikker laksen har, brukes for å sortere rømt laks fra villaks. Nå har forskerne funnet ut hvorfor rømt oppdrettslaks har langt flere prikker enn villaks.

Jod-forskarar frå 27 europeiske land krev strakstiltak mot jodmangel hos barn i Europa. Halvparten av alle nyfødde står i fare for redusert utvikling av hjernen, og no går ekspertane saman og signerer eit opprop med krav om tiltak.

Regjeringen gir Statsbygg oppdraget med å søke etter mulige tomter til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets nybygg i Bergen.