Nyheter

– Hos Havforskningsinstituttet fikk vi vite at ei sild aldri svømmer aleine. Derfor er det tre sild på den nye 200-kroneseddelen, sier Trond Eklund i Norges Bank. I dag settes den nye 200-lappen i sirkulasjon.

– Vi finn så godt som null oksygen to centimeter ned i havbotnen. 30 år etter gruvedeponeringa tok slutt, er dette overraskande, seier havforskar Tina Kutti på tokt i Jøssingfjorden.

Våre forskarar har laga eit kart over kor søppel mest sannsynleg skyl opp på strendene i Hordaland. Dette kan bli eit viktig hjelpemiddel for strandryddarane.

Lærdommen fra «Beste praksis»-prosjektet er nå summert opp i retningslinjer som beskriver en god slippemetode.

Det er lav risiko for dødelighet på vill laksesmolt på grunn av lakselus i syv av produksjonsområdene langs kysten, moderat risiko i fem og høy risiko for slik dødelighet i ett område.

Helseovervåking av vill laksefisk viser at gjellepoxvirus er utbredt hos vill kjønnsmoden laks. Videre ble piscine orthoreovirus (PRV), men ikke salmonid alfavirus (SAV), påvist hos utvandrende laksesmolt fra Osterfjordbassenget.

2016-årsklassen av tobis er den største som er observert siden tobistoktet startet i 2005.I tillegg har bestanden relativt mange treåringer. Havforskningsinstituttet råder derfor til at årets tobiskvote kan økes med 70 000 tonn, noe som tilsier en totalkvote på 120 000 tonn.

– Fiskemengda i Nordsjøen har minka jamt og trutt dei siste femti åra. Samstundes har dei lokale fiskebestandane flytta seg nord og austover. Det har også komme inn nye artar, seier havforskar Svein Sundby.  Alt dette har ført til at ein aukande del av dei kommersielle fiskeslaga no held til i den norske delen av Nordsjøen.

Lakselus og rømt fisk er fremdeles de største miljøutfordringene for oppdrettsnæringen. Det kommer fram i Havforskningsinstituttet sin årlige risikorapport for norsk fiskeoppdrett.

Innsatsen på overvaking av lakselus er i år auka kraftig og er den mest omfattande nokon gong. Målet er å få endå betre tal på kor stort smittepress utvandrande laksesmolt vert utsett for og dermed kunne gje betre råd til forvaltinga.

24 av 196 elver som ble undersøkt i fjor ble vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Resultatet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks viser at det var noen flere elver med høyt innslag av oppdrettsfisk i fjor enn i 2015. Denne økningen skyldes delvis rapporterte rømningsepisoder i enkelte regioner.

Naturen spela på lag då det var offisiell opning av det nye Folgefonnsenteret på kaien i Rosendal. Fjell, fonn og fjord viste seg frå si beste side – så er også desse naturtypane og korleis vatnet reiser mellom dei eit av dei bærande elementa i utstillinga. 

Det har vore forbod mot ålefiske i sju år, men no er det opna for forskingsfangst på arten. Havforskingsinstituttet søkjer etter fiskarar som kvar får fiska inntil 1500 kilo ål i sjø.

For første gong er det levert eit kvoteråd på snøkrabbe. For 2017 kjem Havforskingsinstituttet med fire fangstalternativ som spenner frå 2700 til 5400 tonn snøkrabbe alt etter kva risikotoleranse som vert lagt til grunn.

Han meiner havforsking aldri før har vore så viktig for verda som no. Møt James Bellingham, medlem i fagleg råd ved Havforskingsinstituttet.

Forskarane har endå ikkje funne ei samla forklaring på kvifor blåskjel langs Norskekysten plutseleg vert borte. I nokre av tilfella trur forskarane svaret kan vera sjukdom.

Etter å ha undertegnet avtale om import og eksport av matvarer, tok fiskeriminister Per Sandberg i dag ministeren for Kinas veterinærmyndigheter, Shuping Zhi, med på omvisning på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll. 

Årets skreikart er klart, og det viser mindre gyting lengst ute mot Eggakanten, skriver toktleder Knut Korsbrekke i denne oppsummeringa.

I 2016 ser gytinga i Repparfjorden i Finnmark ut til å ha føregått i og til dels innanfor området der det vert planlagt deponiområde for gruveavfall.
Dette er ei forskyving av gytinga som de to føregåande åra skjedde lengre ute i fjorden, viser ny rapport.

Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Forskerne har klassifisert 175 laksebestander. Dette representerer 85 % av villaksressursene i Norge.

Forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» har nå avsluttet Havforskningsinstituttets skreitokt for 2017. Toktleder Knut Korsbrekke deler noen observasjoner.

– At jobben er utfordrande, framtidsretta og meiningsfull har definitivt hatt sitt å seie. Med 2290 søkarar er vi sikra eit solid mannskap til eit solid skip, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.