Nyheter

Hvordan står det til med brislingen, silden og torsken i norske farvann? De og flere andre arter kan du lese mer om i «Ressursoversikten 2018».

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i Barentshavet ikke blir større enn 674.678 tonn til neste år. Det er en reduksjon på 100.000 tonn i forhold til årets kvote.

Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.

Da kjempetorsken fra Finnmark ble solgt til et supermarked i Frankrike startet forskerne jakten på fiskens ørestein. Da den endelig ble sendt i retur kunne de fastslå at torsken var størst, men ikke eldst.

Nye resultat viser at det trolig var mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks i 15 av 197 undersøkte vassdrag i fjor. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet i 2014.

I helgen presenterte statsminister Erna Solberg Norges globale havsatsing for G7-landenes stats- og regjeringssjefer. Satsingen omfatter blant annet opprettelsen av et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi, 280 millioner kroner til bekjempelse av marin forsøpling og en forskerkonferanse for verdens fremste haveksperter. Konferansen er lagt til Bergen, og Havforskningsinstituttet står som vertsinstitusjon.  

I 1918 blir to brødskiver konfiskert i Bergen. 100 år senere ender den ene sine dager i laboratoriet til Havforskningsinstituttet.

Den indonesiske fiskeriministeren er kjent for å være tøff mot ulovlig fiske. Denne uken var hun på besøk i Bergen.

8. juni markeres Verdens havdag. Havforskningsdirektør Sissel Rogne hilser fra Murmansk, der norske og russiske forskere er samlet denne uken. 

De store nasjonale laksefjordene gir villaks, sjøørret og sjørøye mer effektivt vern mot lakselus enn de små, men også de små gir godt vern dersom det ikke er oppdrettsanlegg i nærheten.

Nyere HI-forskning viser at kveiten kan overleve å bli sluppet ut igjen i sjøen. Men det er avgjørende hvordan det gjøres. 

Selv etter 150 år med norsk havforskning har vi ikke svar på alt. Resultatene fra årets skreitokt viser at naturen fremdeles er full av krumspring som vi ennå ikke fullt forstår eller kan forutse.

En stor og tung båt, kraftige motorer og et solid skrog med opptil fire cm tykt stål bidro til at nye «Kronprins Haakon» klarte brasene med glans da forskningsfartøyet var på istesting nord for Svalbard. 

Kronikk i Klima fra CICERO 29. mai: Hva om viktige svar for klimaregnskapet venter på oss en halv kilometer under havoverflaten?

Utviklinga i ICES var tema for dagen då HI, Fiskarlaget, Fiskebåt, Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet møttes fredag. 

Kvoterådet for 2019 er på 311 572 tonn totalt. Dette er ein nedgang på nesten 40 % i forhold til rådet frå i fjor. 

Nye DNA-testar av blålange frå Yrkefjorden, Eggakanten og Færøyene kan vise at hav og fjord husar ulike genetiske bestandar.

At oppdrettslaks både hopper og står i ro, kan være en del av laksens atferd for å bekjempe lakselus. Forskere ved Havforskningsinstituttet har også funnet forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks når det gjelder deres evne til å bli kvitt lakselus.

Havforskningsinstituttet bidrar med forskere og unike data når FN kjemper mot kvikksølvforgiftning.

Nye, nasjonale tall på 1000 gravide kvinner viser at 80 prosent har for lite jod. Tallene bekrefter tidligere, lignende studier.

Sildelotteriet har stor nytteverdi. Med denne forma for prøvetaking bidrar fiskarane sterkt til presise og korrekte kvoteråd.

At hannlaks blir tidlig kjønnsmoden er et problem både for oppdrettsfisken og -næringen. Nå har forskere fra Havforskningsinstituttet funnet hvilke celler som har genet som bremser kjønnsmodningen.

Det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» er innom i hjemmehavna i Tromsø en snartur før båten går videre til isprøver nord for Svalbard.

I 2017 var temperaturen fortsatt over normalen i alle de norske havområdene. Vil du vite mer om hvordan det står til med kysten og havområdene våre? Oppdatert klimastatus er nå tilgjengelig på hi.no.

Kronikk i Fiskeribladet 18. mai: Kvifor har nokon fått det for seg at ICES har teke forvaltarrolla? For å svara på det er det også naudsynt å forklara nærare korleis rådgjevinga i ICES fungerer.   

Skral fisk og elendig tilvekst. Årets tobistokt avdekkar at fisken har fått altfor lite å ete. Kald, sein vår kan vera årsaka.  

Den mest skånsomme metoden å merke den råsterke fisken på opptil 400 kilo, er med fiskestang. Vi trenger dermed erfarne stangfiskere til historisk merkeprosjektet.

Statusrapport: Nordsjøen og Skagerrak domineres av høy sjøtemperatur som fører sørlige arter inn i økosystemet, vekst i fiskebestander etter redusert fiskepress og stort sett uendrede eller lavere nivåer av forurensende stoffer.

Kronikk i Fiskeribladet 11. mai: I år må rekefiskerne i Skagerak og Nordsjøen belage seg på litt lavere fangster enn i fjor. De vesentligste årsakene er lavere gytebestand sammenholdt med litt dårligere rekruttering av småreker og økt fangst i 2017.

Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er svekket. Flere fiskeslag er i ferd med å bli borte og viktige leveområder som tareskog og ålegrasenger har gått tilbake. Prosjektet Frisk Oslofjord skal bidra til å snu utviklingen.