Det trengs mer kunnskap om hva som skjer både inne i og utenfor oppdrettsmerdene. Det har Havforskningsinstituttet tatt konsekvensen av ved å målrette de nye havbruksprogrammene sine enda mer enn før.
Forskere har samlet data fra mer enn 7000 prøver av laks, makrell og sild for å finne ut i hvilken grad disse fete fiskeslagene bidrar med næringsstoffer og miljøgifter i kostholdet vårt.
På bakgrunn av telefonintervju har ein biologistudent berekna at 12 prosent av dei registrerte turistfiskebedriftene ikkje var reelle og at 22 prosent hadde urapportert fangst.
Inge André Utåker tar over som leiar for rederiavdelinga på Havforskingsinstituttet i løpet av våren. Han kjem frå stillinga som regionssjef i ferje- og hurtigbåtrederiet Norled.
Havforskningsinstituttet mener det ligger 10 000 tapte fiskeredskaper, bare i Raet nasjonalpark. Hver fjerde teine fisker aktivt, og kan ha gjort det i mange år.
Det er store regionale forskjellar i kva fiskeartar som blir landa og ikkje. Bifangst som blir omsett ein stad, blir kasta tilbake på sjøen andre stader.
Havforskarane sine modellar av kyst og fjord har vist seg å stemme bra med observasjonar. No har dei funne ein ny måte å måle og vise fram treffsikkerheita på.
En nylig beskrevet blåskjellparasitt er kanskje mer utbredt enn vi har trodd. Fram til i fjor var den bare oppdaget i to ville bestander, men sist sommer fikk forskerne seg en overraskelse.
For å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde sult innen 2030 har sjømat en sentral rolle. – Det er derfor ekstra viktig at sjømaten løftes fram og inkluderes i matstrategier, sier forsker Marian Kjellevold.
En seilskute proppfull av forskningsutstyr på jordomseiling, ubemannede droner og et helt spesielt trål-kamera er bare noe av det Havforskningsinstituttet satser på i det nye året.