Nyheter

Militær sonar kan forstyrre beitende knølhval, viser en ny studie. En mor med kalv reagerte spesielt kraftig på lyden, og avsluttet beitingen momentant. Store, enslige dyr var minst påvirket.

Ved å studere utnyttelsen av genene til laksen kan forskere nå si hvilke næringsstoffer som påvirker den.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

– Varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt, og de har større risiko for å bli spist av andre arter. I neste omgang har det ført til redusert gytebestand for norsk vårgytende sild (NVG-sild), sier havforsker Reidar Toresen.

Etter å ha tilbrakt mer enn 15 år av livet sitt på tokt, har Oddgeir Alvheim fått flere fisker oppkalt etter seg. Den siste i rekken ble nesten en oddgeiri.

Nye laboratorieforsøk viser at sukkertare kan ta skade av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13. mai: Småfisk på dypet utgjør en stor potensiell fiskeriressurs, som så langt har vært lite utnyttet. Nye resultat fra forsøksfiske og studier av næringsinnhold kan endre på dette.

2019 ble et gjennombruddsår for fiske etter mesopelagiske arter i norske farvann.

Hver onsdag pendler Malin (24) fra Oslo til Flødevigen for å samle inn egg fra en oversett flyndre.

Ute av øye, ute av sinn? Kronikk publisert i Aftenposten.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Årets hete sommer tok knekken på opptil halvparten av sukkertaren på Havforskningsinstituttets målestasjoner i Skagerrak.

Undersøkelsene som HI har gjennomført etter havariet til KNM Helge Ingstad, viser at det har vært liten skade på det marine livet. Den generelle effekten av oljeutslippet har vært relativt lav. Det er konklusjonen i ny rapport. 

Forskarane har lenge vore bekymra for tilstanden til norsk kysttorsk. No har dei sett på gamle data med nye auge for å få eit best mogleg grunnlag for rådgivinga framover.

Kysttorsken er under press, og reguleringa til no har ikkje strekt til for å få opp bestanden. I ein ny rapport føreslår Havforskingsinstituttet nye mål og tiltak for kysttorsk nord for 62. breiddegrad.

I den nye sebrafisklaben kan forskarane undersøke fleire generasjonar fisk utan å bli gamle sjølv.

På en fiskebanke kan fisken oppdage anslagsvis 400 ganger så mange byttedyr som den kan på dypere vann, viser ny studie. 

Det skyldes trolig at flere hvaler har kommet inn i norske farvann, ikke en reell vekst i bestanden.

Hvor mange niser sklir ut av garnet når det trekkes opp i båten? Det skal HI-forskere finne ut av.

Lyttebøyer skal kartlegge hvordan niser lever i Hardangerfjorden.

Har du lurt på hvordan vi teller steinkobbe og havert langs norskekysten? En ting er sikkert: Det er ikke gjort på en halvtime.

Da 17 år gamle Arne Bjørge fikk en helt spesiell bok, visste han hva han skulle bli da han ble voksen.

I 1978 la den gamle selfangstskuta «Aarvak» ut på sin nest siste ishavsreis. Arne Bjørge mønstret på som førstereis student. I dag er selfangstnæringen på vei til å dø ut, og havforskeren tar et tilbakeblikk.

Dei siste åra har det vore eit stort sildeinnsig i fjordane i Troms, og fiskeriet etter sild har vore intensivt. Knølkval og spekkhoggarar følgjer etter silda, og fleire kvalar har gått seg fast i fiskereiskapar.

Vern definert i prosentmål er lett forståelig, medievennlig og gir et skinn av presisjon. Andre tiltak kan ha vel så bra effekt.

Kronikk i Nordlys 24.juni: Fredag 25. juni trer avtalen om å hindre uregulert fiske i Polhavet i kraft.

HI har gjennom 10 år bidratt i arbeidet med å få på plass en internasjonal avtale for å hindre uregulert fiske i internasjonalt område i Polhavet.  

Kronikk i Fiskeribladet 21. mai: Et sentralt anliggende i internasjonal miljøpolitikk er etablering av flere og større marine verneområder. Mange land har sluttet seg til en ambisjon om 30 % vern på globalt nivå innen 2030.

Kronikk i Fiskeribladet 5. april: Klimaendringer og redusert isdekke gjør Polhavet mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet.

Statsvitar Alf Håkon Hoel har forska på forvalting av marine ressursar i ein mannsalder. No rykkjer han inn i ei ny stilling ved HI under oppstarten av FNs havforskingstiår.