Nyheter

Havforskningsinstituttet får 11 millioner kroner til krilltokt i Antarktis vinteren 2018–2019; når det er sommer på den sørlige halvkule. Toktet skjer med det nye isbrytende forskningsskipet «Kronprins Haakon». 

Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) tilrår at det kan fiskes inntil 205.000 tonn lodde i Barentshavet til neste år. Under årets økosystemtokt ble det registrert mye lodde. Derfor mener havforskerne det er forsvarlig å åpne for loddefiske i 2018.

Første forsøk på å sjekke om laks uten kjønnsceller blir kjønnsmodne eller ikke, har vært vellykket. Ved å framprovosere tidlig kjønnsmodning ved hjelp av lys- og temperaturmanipulering, ble over halvparten av fisken i kontrollgruppen kjønnsmoden, mens laksen uten kjønnsceller ikke modnet.

Det ligger over 100 millioner store og små «søppelbiter» på bunnen i Barentshavet, mye er gammelt fiskeutstyr. Den samlede vekten er anslått til 79 000 tonn.

Enkelte år kan ein god slump torskelarvar frå Lofoten hamne ved Nordaust-Grønland. Dette kan bli eit nytt leveområde for den nordaustarktiske torsken.

Havforskingsinstituttet jobbar med ein modell som skal anslå kor mykje stortare som veks langs Norskekysten. For å teste om modellen held vatn, plukkar forskarane sjølv stikkprøver frå havbotnen.

Havforskingsinstituttet meiner at det ikkje bør opnast for oljeboring på Vikingbanken. I sum kan oljeboring her medføra dårlegare miljøtilstand og auka miljørisiko for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen som lever på banken.

Vi har sett en god del lodde under årets økosystemtokt. Dermed er det bedre utsikter for loddebestanden enn på flere år, sier havforsker Georg Skaret. Skaret har vært toktleder på den siste delen av det store norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet.

Plast og avfall på havbunnen og kartlegging rundt Svalbard er blant temaene på MAREANO-konferansen i Oslo 18. oktober. Det er fremdeles mulig å melde seg på.

Makrellrådet blir redusert med 35 prosent til 550 948 tonn og silderådet med 15 prosent til 546 472 tonn. Hovudforklaringa er at begge bestandane er for nedgåande å rekna. 

Vår hummerteine sender live fra sjøbunnen i Flødevigen også i år! Kamerateina går i sjøen søndag 1. oktober klokka 8.00 ved starten på årets hummerfiskesesong.

Merke-gjenfangst-metoden med automatisk identifisering (RFID) for makrell har vore i bruk i seks år, og over 300 000 makrellar er utstyrte med id-brikke i buken. I år er data frå denne tidsserien for første gang med i bestandsberekningane for makrellrådet.
 

– Både fiskarar og forskarar kan føle at hummaren er slik eller sånn, eller at den teina fiska betre enn den. Ofte fortel data ei anna historie, seier Eva Farestveit etter 25 år med hummarmerking i Bjørnafjorden.

Under økosystemtoktet i Barentshavet har kvalobservatørene nylig sett en kvit knølkval øst for Svalbard.

– Slike observasjoner er sjeldne, og alt tyder på at det er en gammel kjenning som er på tur, sier havforsker Nils Øien. Dette er den femte observasjonen av kvit knølkval i Barentshavet.

Havforskingsinstituttet investerer vel tre millioner kroner i fotograferingssystemet Deep Vision, som gjenkjenner og tar mål av fiskeartane som passerer gjennom trålen. Blant anna får forskingsskipet «Dr. Fridtjof Nansen» sin eigen fotoboks til kartlegging av marine ressursar på sørlege breiddegrader.

Hvaler som går seg fast i fiskeredskap vil kunne lide en sakte død. Men redningsaksjoner er krevende og farlige. Nå skal et nytt samarbeid gjøre Kystvaktas aksjoner både sikrere og kjappere. 

Årets overvåking av lakselus viser at det var mye lus på utvandrende laksesmolt på Vestlandet, mens det var lite lus på vill laksefisk fra Nordland og nordover. I forhold til i fjor er det noe mindre lus på utvandrende laks på sørlige deler av Vestlandet. I Sogn er det observert betydelig mer enn i fjor, mens det i Nord-Norge er jevnt over lite lus også i år. Overvåkingen viser også at det er mye lus på sjøørret mange steder, spesielt på Vestlandet.

Etter å ha gått gjennom videoopptak av 15 store korallrev utenfor Norge, har forskerne en negativ og en positiv nyhet: mange av revene har til dels store skader etter fiskeredskaper, men samtidig har de fått bekreftet at ødelagte koraller kan vokse opp igjen.

Fredag 29. september kjem kvoteråda for 2018 for nvg-sild, kolmule og makrell og hestmakrell. Havforskingsinstituttet presenterer råda klokka 12.00 same dag.

– Havforskningsinstituttets tokt gir et godt grunnlag for den store forskningsdugnaden som skal skje i Arven etter Nansen, sier havforsker Randi Ingvaldsen. Hun er prosjektleder for Havforskningsinstituttets deltakelse i Arven etter Nansen.

Ved sterk strøm skifter stimen fra å svømme i ring til å danne en «vegg» av fisk. Blir strømmen for sterk, kan laksen bli utmattet. Det er viktig å vite dersom vi skal drive med oppdrett i slike omgivelser.

Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research har siden 2010 overvåket havforsuring i alle norske havområder. Nå viser nye resultater fra overvåkingsprogrammet om havforsuring at forsuringen i deler av Norskehavet skjer raskere enn tidligere målinger har vist.

I Forskar grand prix får HI-stipendiat Erik Kjærner-Semb fire minutt på å servere doktorgraden sin. Veka etterpå gir han fullversjonen i disputas.

Plutselig var den bare der! Bunndyrsforsker Lis Lindal Jørgensen gjorde store øyne da hun oppdaget at det var en snøkrabbe hun hadde i hånden. For første gang ble denne arten observert nordvest for Svalbard.

Den uønskte amerikanaren blei fanga utanfor Røvær i Haugesund. Tomme eggkapslar viser at hummaren nyleg har klekt opptil 60.000 like uønskte "baby-humrar".

Forskning viser at avløpsvannet i Longyearbyen inneholder betydelige mengder mikroplast. Derfor inviteres befolkninga i Longyearbyen til å delta i et forsøk som kan redusere utslippene. I morgen blir det folkemøte om forsøket.