Nyheter

Forskarane har endå ikkje funne ei samla forklaring på kvifor blåskjel langs Norskekysten plutseleg vert borte. I nokre av tilfella trur forskarane svaret kan vera sjukdom.

Etter å ha undertegnet avtale om import og eksport av matvarer, tok fiskeriminister Per Sandberg i dag ministeren for Kinas veterinærmyndigheter, Shuping Zhi, med på omvisning på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll. 

Årets skreikart er klart, og det viser mindre gyting lengst ute mot Eggakanten, skriver toktleder Knut Korsbrekke i denne oppsummeringa.

I 2016 ser gytinga i Repparfjorden i Finnmark ut til å ha føregått i og til dels innanfor området der det vert planlagt deponiområde for gruveavfall.
Dette er ei forskyving av gytinga som de to føregåande åra skjedde lengre ute i fjorden, viser ny rapport.

Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Forskerne har klassifisert 175 laksebestander. Dette representerer 85 % av villaksressursene i Norge.

Forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» har nå avsluttet Havforskningsinstituttets skreitokt for 2017. Toktleder Knut Korsbrekke deler noen observasjoner.

– At jobben er utfordrande, framtidsretta og meiningsfull har definitivt hatt sitt å seie. Med 2290 søkarar er vi sikra eit solid mannskap til eit solid skip, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

Polarfronten, slik den er definert i nyere tid, sammenfaller godt med fasongen på Spitsbergenbanken og strekker seg rundt Bjørnøya. At det kan være kaldt innenfor polarfronten i mars måned har vi fått merke på dette toktet. Det var meningen å kartlegge syv "bokser" på dette toktet. To av disse som ligger lengst inn på de grunneste områdene på Spitsbergenbanken, har det ikke vært mulig å komme til på grunn av den tette drivisen.

De tolv siste årene er det registrert lavere forekomster av polarringbuk, grønlandsknurrulke og andre arktiske arter. Nedgangen er størst i østlige deler av Barentshavet, der det har blitt varmere i samme periode.   

Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk legges ned etter tre års drift.
– Vi går bort fra senterstrukturen, men ønsker å videreføre det gode samarbeidet mellom partene, sier Geir Huse, som er forskningsdirektør på Havforskningsinstituttet og styremedlem i Hjortsenteret.   

Etter å ha analysert videoopptak av 1200 km havbunn, konstaterer forskere fra Havforskningsinstituttet at det ligger søppel i de aller fleste områdene de har undersøkt. Selv om mengde søppel avtar mot nord, er det funnet søppel også på de nordligste undersøkte områdene øst for Svalbard.

Til neste år er det 60 år sidan dagens norsk-russiske havforskarsamarbeid kom i gang. Det skal markerast både i Noreg og Russland. Før helga blei norske og russiske havforskarar einige om korleis dei skal samarbeide i året som kjem.

Den årlege overvakinga av lakselus er no i startgropa. Også i år kan interesserte følgje med på korleis mengda lakseluslarvar endrar seg; Havforskingsinstituttet legg ut resultata frå lusemodellen ein gong i veka.

Like etter klokka 12 på fredag, døypte statsminister Erna Solberg det toppmoderne forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen».Skipet går inn i Nansenprogrammet, som i meir enn 40 år har bidrege til havforsking og berekraftig fiskeriforvalting for land i Afrika og Asia. 

I år skal det gjennomføres tre tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi i norske havområder. To tokt går øst i den norske delen av Barentshavet og ett dekker et transekt som starter et stykke nord for Nordkapp og går mot Sørkapp på Svalbard. I tillegg gjennomføres det egne tokt for å dybdekartlegge øst i den norske delen av Barentshavet, ved Svalbard og ved Bjørnøya.

Havforskingsinstituttet lyser ut 34 stillingar. Dei fleste er på «Kronprins Haakon» – det nye isgåande forskingsfartøyet som kjem til Noreg til hausten.

Fredag 24. mars døper statsminister Erna Solberg det nye havforskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» på Akershus kai i Oslo. Fartøyet er utstyrt med det ypperste av norsk teknologi. Det blir sentralt i Nansenprogrammet, som i mer enn 40 år har bidratt til havforskning og bærekraftig fiskeriforvaltning for land i Afrika og Asia. 

For øyeblikket pågår det en større oppblomstring av mikroalgen Pseudochattonella i Kattegat. Denne mikroalgen er i stand til å ta livet av fisk i merd. Pseudochattonella har resultert i fiskedød langs kysten av Sør-Norge i forbindelse med tidligere oppblomstringer. Første oppblomstring i norske farvann fant sted i 1998, der omtrent 350 tonn fisk døde. En ny oppblomstring kom i 2001, 2004, 2006 og i 2016. De siste oppblomstringene førte ikke til fiskedød og var relativ små i utstrekning.

Det er ikkje lenger tvil om at rømt oppdrettslaks påverkar genane til villaks. Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom og samla all tilgjengeleg kunnskap for å sjå om det er mogeleg å konkludere. Sjølv omtalar forskarane den nye publikasjonen som eit leksikon over genetisk påverknad.

Havforskningsinstituttet har inngått kontrakt om strategisk forskningssamarbeid med Norsk Regnesentral. Samarbeidet skal gi redusert usikkerhet i bestandsberegningene av de viktigste fiskebestandene.

Det er mye forskjellig som havner på dekk når bunntrålen fra Nordsjøtoktet IBTS tømmes. Usedvanlig mye villsvinfisk ble fanget under årets tokt. Et mindre hyggelig syn var en torsk som hadde svømt lenge med nylontråd inngrodd i fiskekjøttet.  

Årets gytetokt på norsk vårgytende sild (NVG-sild) ble gjennomført med et stort dekningsområde, tett kursnett, ingen avbrudd, og høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Dette resulterte i en lavere usikkerhet rundt biomasseindeksen sammenlignet med 2016. Resultatene indikerer en nedadgående trend med 23% reduksjon i biomasseindeks fra i fjor. 

I dag begynner verftet å fylle vann i flytedokken slik at fartøyet skal flyte fredag 3. mars. Men allerede mandag ble sjøsettingen av Norges nye polare stolthet, forskningsskipet Kronprins Haakon, markert med en tradisjonell seremoni ved verftet i Italia. 

 Havforskningsinstituttet har funnet parasitten Marteilia refringens i blåskjell. Skjell som er smittet av parasitten kan dø av avmagring og skader i fordøyelsessystemet. Sykdommen er ikke tidligere påvist i Norge.