Nyheter

«Magnarson» og «Trygvason» er dei to første fartøya som er trekte ut i det nye sildelotteriet. Dei har levert til saman tre prøvar. «Trygvason» gjorde to store kast, og blei beden om to prøvar.

Etter diskusjon rundt Havforskningsinstituttet sine indekser fra gytetoktene på norsk vårgytende sild i 2015 og 2016, er alle data nå gjort åpent tilgjengelig.

Parasitten Anisakis pegreffii holder vanligvis til i sørlige og varmere farvann, men nå har forskere funnet den i makrell så langt nord som i Norskehavet. Det åpner nye muligheter for å lære mer om makrellens vandringer.

Sildefisket er i gang, og det er også det nye systemet for bestilling av fangstprøver av sild til Havforskningsinstituttet. Det blir venta i spenning på den første vinnaren i sildelotteriet.  

Vinteren 2017-2018 kan bli den siste med mye sild og kval i fjordene i Troms. Havforsker Aril Slotte sier det er store sjanser for at silda velger å overvintre andre steder til neste år. Da må havforskerne finne ut hvordan de skal fortsette merkeprogrammet for kval.

Temperaturauke i sjøen gjer at arktiske botndyr i Barentshavet er på flyttefot nordover. I tillegg vert dei same dyra utsett for press både frå botntråling og som mat for snøkrabbe.

Havforskingsinstituttet og Norsk regnesentral har fått 15,5 millionar kroner til IKT-prosjektet COGMAR. Eit sentralt mål er å få automatisert tolkinga av bilete frå ekkolodd, trålkamera og andre observasjonsmetodar.

Snurrevad er så effektive at sekken med fisk kan bli uhandterleg stor. I tillegg har det vore vanskeleg å unngå bifangst. Sidan 2013 har fangstforskarane ved HI jobba med å redesigne reiskapen.

I noen vann i Norge kan du fiske ørret som har lyst kjøtt. Hva er det som gjør at noen ørreter er hvite, mens andre er røde?

Kronikk i Bergens Tidende 3. januar: Skal Havforskningsinstituttet ta ut full gevinst etter fusjonen med NIFES, må vi samles i et bygg med rom for vekst, utvikling og effektivitet. Forskningsskipene er bærebjelken i rådgivningen vår, og de må ha kaiplass ved nybygget.

Politikere og presse møtte opp mannsterke da de ble invitert til omvisning på «Kronprins Haakon» tirsdag 2. januar. 

Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» er et av verdens mest avanserte. I dag vises skipet frem i Bergen.

Havforskningsinstituttet har signert kontrakt med selskapet IMARI AS på 33 millioner kroner i forbindelse med leveranse og installasjon av plattformer til LoVe-prosjektet utenfor Vesterålen​.

Sjømat inneholder mange næringsstoffer som ikke finnes i så mye annen mat. Med syv sorter fisk innimellom julekakene, blir julen sunnere enn du tror.

Nivåene av PAH i sjømat er gått ned innerst i Årdalsfjorden, men de er fremdeles høye. Fire kreftfremkallende varianter av miljøgiften er 15 ganger høyere enn grenseverdien, ifølge en ny rapport.

Havforskningsinstituttet tar initiativ til et nytt, blått kompetansesenter. Nå har satsningen fått 5 millioner fra Aust-Agder fylke. 

Vi vet i dag mye om villaksens liv i elver og vassdrag, men mindre om hva den utsettes for i havet. Nå forener sentrale forskningsmiljøer krefter i et nytt forskningsprosjekt for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er fornøyd med at Forskningsrådet har gitt klarsignal for Arven etter Nansen. Havforsker Randi Ingvaldsen sier prosjektet kommer til å utvide kunnskapen om det nordlige Barentshavet og Polhavet.

Et spiseforsøk med feit fisk tre ganger i uken skulle finne ut om mat påvirker ungdomsskoleelevers konsentrasjonsevne. Å få ungdommene til å spise lunsjen var imidlertid ikke så lett.

18 140 sild har fått et merke i buken i løpet av de siste tre ukene. Når silda gjenfanges får havforskerne data som kan brukes i bestandsberegningene.

En omfattende studie har undersøkt effekten av tilsetningsstoffet ethoxyquin på oppdrettslaks og mus som modell for mennesker. Dette bidrar til ny kunnskap i risikovurderingen av bruken av stoffet i fôr.

Nokre ålar vandrar opp i ferskvatn, mens andre held seg i sjøen. Særleg nord i Europa, ser dette ut til å vere tilfellet. HI har fått pengar til å finne ut kvifor.

Badebehandling med hydrogenperoksid er en effektiv metode for å fjerne lakselus, men metoden kan medføre høy risiko for dødelighet hos oppdrettslaks. Forskere fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne har nå gjort funn som kan gjøre behandlingsformen mye mer skånsom for laksen – noe som betyr redusert dødelighet og bedret fiskevelferd.

NIFES-forskere fikk i dag innvilget 16,6 millioner fra Forskningsrådet til å starte opp forskning på «nye» muggsoppgifter i fiskefôr. – Prosjektet blir et viktig bidrag til risikovurdering av nye ingredienser i fôr til fisk, sier seniorforsker Marc Berntssen.

HI-forskar Anna Wargelius og teamet hennar får ti millionar kroner for å finna dei gode genane til ferskvasslaksen.

– Vi er svært fornøgde med at FN set hava på dagsorden for dei neste ti åra. Vi gler oss til å bidra i det internasjonale samarbeidet, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

– Det er ikke tilfeldig at disse prosjektene gikk gjennom – dette er viktige forskningsbidrag til god forvaltning av hav- og kystområdene våre, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne etter at HI kan notere seg for 31 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Det bør helst takast prøvar av silda så raskt som råd etter at fangsten er tatt om bord. Eit nytt, lotteriinspirert system skal syta for raske og representative sildeprøvar. 

Havforskningsinstituttet tilrår at det settes en snøkrabbekvote på mellom 4.000 og 5.500 tonn i 2018. I tillegg går instituttet inn for at snøkrabbefisket stenges mellom 1. juni og 31. august for å hindre fiske av bløtkrabbe.

I 28 år har vraket av den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ligget på bunnen av Norskehavet. Dette er den eneste atomubåten det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.