Nyheter

Etter å ha analysert videoopptak av 1200 km havbunn, konstaterer forskere fra Havforskningsinstituttet at det ligger søppel i de aller fleste områdene de har undersøkt. Selv om mengde søppel avtar mot nord, er det funnet søppel også på de nordligste undersøkte områdene øst for Svalbard.

Til neste år er det 60 år sidan dagens norsk-russiske havforskarsamarbeid kom i gang. Det skal markerast både i Noreg og Russland. Før helga blei norske og russiske havforskarar einige om korleis dei skal samarbeide i året som kjem.

Den årlege overvakinga av lakselus er no i startgropa. Også i år kan interesserte følgje med på korleis mengda lakseluslarvar endrar seg; Havforskingsinstituttet legg ut resultata frå lusemodellen ein gong i veka.

Like etter klokka 12 på fredag, døypte statsminister Erna Solberg det toppmoderne forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen».Skipet går inn i Nansenprogrammet, som i meir enn 40 år har bidrege til havforsking og berekraftig fiskeriforvalting for land i Afrika og Asia. 

I år skal det gjennomføres tre tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi i norske havområder. To tokt går øst i den norske delen av Barentshavet og ett dekker et transekt som starter et stykke nord for Nordkapp og går mot Sørkapp på Svalbard. I tillegg gjennomføres det egne tokt for å dybdekartlegge øst i den norske delen av Barentshavet, ved Svalbard og ved Bjørnøya.

Havforskingsinstituttet lyser ut 34 stillingar. Dei fleste er på «Kronprins Haakon» – det nye isgåande forskingsfartøyet som kjem til Noreg til hausten.

Fredag 24. mars døper statsminister Erna Solberg det nye havforskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» på Akershus kai i Oslo. Fartøyet er utstyrt med det ypperste av norsk teknologi. Det blir sentralt i Nansenprogrammet, som i mer enn 40 år har bidratt til havforskning og bærekraftig fiskeriforvaltning for land i Afrika og Asia. 

For øyeblikket pågår det en større oppblomstring av mikroalgen Pseudochattonella i Kattegat. Denne mikroalgen er i stand til å ta livet av fisk i merd. Pseudochattonella har resultert i fiskedød langs kysten av Sør-Norge i forbindelse med tidligere oppblomstringer. Første oppblomstring i norske farvann fant sted i 1998, der omtrent 350 tonn fisk døde. En ny oppblomstring kom i 2001, 2004, 2006 og i 2016. De siste oppblomstringene førte ikke til fiskedød og var relativ små i utstrekning.

Det er ikkje lenger tvil om at rømt oppdrettslaks påverkar genane til villaks. Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom og samla all tilgjengeleg kunnskap for å sjå om det er mogeleg å konkludere. Sjølv omtalar forskarane den nye publikasjonen som eit leksikon over genetisk påverknad.

Havforskningsinstituttet har inngått kontrakt om strategisk forskningssamarbeid med Norsk Regnesentral. Samarbeidet skal gi redusert usikkerhet i bestandsberegningene av de viktigste fiskebestandene.

Det er mye forskjellig som havner på dekk når bunntrålen fra Nordsjøtoktet IBTS tømmes. Usedvanlig mye villsvinfisk ble fanget under årets tokt. Et mindre hyggelig syn var en torsk som hadde svømt lenge med nylontråd inngrodd i fiskekjøttet.  

Årets gytetokt på norsk vårgytende sild (NVG-sild) ble gjennomført med et stort dekningsområde, tett kursnett, ingen avbrudd, og høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Dette resulterte i en lavere usikkerhet rundt biomasseindeksen sammenlignet med 2016. Resultatene indikerer en nedadgående trend med 23% reduksjon i biomasseindeks fra i fjor. 

I dag begynner verftet å fylle vann i flytedokken slik at fartøyet skal flyte fredag 3. mars. Men allerede mandag ble sjøsettingen av Norges nye polare stolthet, forskningsskipet Kronprins Haakon, markert med en tradisjonell seremoni ved verftet i Italia. 

 Havforskningsinstituttet har funnet parasitten Marteilia refringens i blåskjell. Skjell som er smittet av parasitten kan dø av avmagring og skader i fordøyelsessystemet. Sykdommen er ikke tidligere påvist i Norge. 

Professor Frank Nilsen skal lede ekspertgruppen som skal gi en faglig vurdering av effekten av lakselus på vill laksefisk. Med seg har han eksperter fra ulike norske forskningsmiljøer.  

Statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland lanserte havstrategien til regjeringa i dag. Det skjedde i Bergen om bord på det nye forskingsskipet «Dr. Fridtjof Nansen».

Gjentatte fangster av bambuskorallen Isidella lofotensis fra samme sted i Norskerenna vekker oppsikt hos forskerne. Korallen er ellers i all hovedsak kjent fra norske fjorder, men nå ser forskerne for seg at det kan være en hel korallskog på bløtbunnen i den dype Norskerenna.   

Havforskningsinstituttet tilrår en foreløpig kvote i norsk økonomisk sone på inntil 50 000 tonn i 2017. Dette er en oppgang på 10 000 fra 2016, da det endelige rådet var 40 000 tonn.

Det er nyleg avgjort kven som skal vere med i Havforskingsinstituttet sitt faglege råd. Rådet er utnemnt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og skal levere ein årleg rapport til departementet og instituttet.
- Vi er svært nøgde med samansetjinga av rådet og at det no er på plass, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

Grove antagelser indikerer rundt 200 kilo søppel i snitt per kvadratkilometer i norske kystfarvann. Noen steder kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer. Spesielt kysten vest av Ålesund inneholder store mengder plast.   

Ny forsking viser at oljeeksponering kan «skru på og av» gen og forstyrra hjarteutviklinga til hyselarver. No går Havforskingsinstituttet i gang med Eggtox – eit stort, treårig prosjekt som skal finna effektar av og tolegrenser for oljeforureining hos torsk, hyse, sei, polartorsk, sild, kveite og lodde. Forskarane skal også identifisera bakanforliggande biologiske mekanismar og oljekomponentar som gjev alvorlege effektar.

Hvert år blir mer en 20 millioner leppefisk fanget og brukt som rensefisk mot lakselus i norske oppdrettsanlegg. I sin ferske doktorgradsavhandling demonstrerer Kim Halvorsen at fisket etter leppefisken grønngylt er selektivt på både størrelse og kjønn. Hannene som bygger reir og vokter eggene er mest utsatt. Men det finnes en løsning: Innførsel av et maksimalmål i tillegg til det tradisjonelle minstemålet.