Nyheter

Forskarane estimerer at det er 62,6 millionar tonn krill i fiskerisona i Sørishavet. Talgrunnlaget vart henta inn på det største forskingstoktet som nokon gong har vore gjennomført i Antarktis. 

Kvoterådet for kysttorsk nord for 67 grader er no revidert frå nullfiske til eit fiske på inntil 7 865 tonn i 2022. Det er framleis behov for ein gjenoppbyggingsplan for bestanden.

Det nye kvoterådet for nordøstarktisk hyse tilsier et fiske på opptil 178 532 tonn. Det er en reduksjon på mindre enn 1 prosent fra det opprinnelige rådet sluppet i juni i år.

Se de unike opptakene!

– Klonane er fantastiske verktøy for å forske på arv og miljø, seier forskar Tom Hansen.

Perioden der laksen er klar for overgangen fra ferskvann til sjøvann kan være kortere hos steril laks enn hos vanlig laks. Det kan føre til at fisken får problemer i merdene.

Fredag 1. oktober kl 8 startar årets hummarfiske. Samtidig startar den populære livesendinga frå vår hummarteine ved Flødevigen utanfor Arendal.

Det internasjonale havforskningsrådet ICES kommer med ferske kvoteråd for nordsjøsild, norsk vårgytende sild, makrell, kolmule og hestmakrell.

Nøkkelen til suksessen er ferskvannet fra Matrefjellene.

Folk har alltid vore nysgjerrige på kva andre et. Fiskarar og fangstfolk har opna magar til alle tider for å sjå kva fangsten deira har ete.

I Mandal har den giftige, lille dvergfjesingen dukket opp på flere strender. – Det er første gang vi har hørt at arten er funnet på så grunt vann i Norge, sier HI-forsker Otte Bjelland.

Stipendiat Amalie Moxness Reksten forsker på næringsstoffer i norsk sjømat. Nå er hun klar for Forsker Grand Prix.

Hun har gjort seg bemerket med sin forskning på kyststrømmer og miljøeffekter av fiskeoppdrett.

Hvor vandrer storseien før og etter gytinga? Det vil våre forskere ha svar på, og derfor har vi merket 10 rugger på omtrent en meters lengde.

Da presenterer vi Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sine kvoteråd for makrell, nordsjøsild, norsk vårgytende sild, kolmule og hestmakrell for 2022.

Først publisert i Dagbladet 14. september: Kyst og hav har i alle tider vært avgjørende for norsk identitet, velvære og økonomi. Nordmenn hadde oppfunnet fiskeredskap og båter lenge før man fikk ski på beina.

Havforskarar sjekkar kvart år kvikksølv-nivå i brosme og taskekrabbe frå området rundt ubåtvraket ved Fedje. No er 2020-rapporten klar.

Sårbare naturtyper som svamphager og sjøfjærbunn er dokumentert på havbunnen i Stavanger kommune. Dette er naturtyper som tåler lite menneskelig påvirkning. Nå er områdene dokumentert på digitale kart.

Nytt, friskt og oksygenrikt vatn har kome til etter gunstige vindforhold i sommar.

I en ny, internasjonal studie er næringsstoffene i tusenvis av ulike ferskvanns- og saltvannsarter kartlagt. Det skal bidra til å redusere både sult og mangelsykdommer i verden.

Det viser en fersk undersøkelse av ti forskjellige marine oljer, som brukes som kosttilskudd. De aller fleste var under grenseverdiene til Norge og EU, men én olje laget av havmus og laks var over.

Havforskingsinstituttet tilrår eit fiske på maksimalt 240 tonn brisling i Hardangerfjorden, 360 tonn i Sognefjorden og nullfiske i Nordfjord i 2021.

Først publisert i Forskersonen 28. august: Ved å studera lodda, forstår vi meir av korleis heile økosystemet er skrudd saman.

Høgvyrde Kronprins Haakon gjekk tysdag om bord på «Dr. Fridtjof Nansen» for å ønske mannskapet hell og lykke. Snart set forskingsfartøyet igjen baugen mot eksotiske farvatn.

I sommer har manetobservasjonene rent inn, og i år ble også en rekord slått. 

Kronikk i High North News, 1. september: Barentshavet er vårt store matfat. Klimaendringer og økt olje- og gassproduksjon kan øke forurensningen i havområdet. Det betyr at vi må følge nøye med. 

Deponering av gruveavfall i Langvatnet kan påvirke det marine livet i Skjerstadfjorden, mener Havforskningsinstituttet.

Bli bedre kjent med middagen din.

Nylig ble det aller første HI-toktet på taskekrabbe gjennomført. Det skal gi forskerne bedre oversikt over krabbebestanden i Norge.

Modellen som bygger på Havforskningsinstituttet sin kyststrømmodell gir nå viktige resultater for kinesisk akvakultur i Gulehavet.