Nyheter

Modelleringa av kvar det veks kaldtvasskorallar er no blitt så nøyaktig at den kan brukast til å lage kart over kvar det er forventa å finne dei mest vanlege korallartane i norske havområde.

Laksen «Eva» drog til Grønland for å ete seg feit. No har ho kome heim, og feit er ho blitt!

Hummer i fredningsområder har større klør enn hummer i fiskede områder, viser en ny studie. 

Forsøk på overvektige mus viser at proteiner fra torsk og melk kan hindre utvikling av fedme. Men vil du ned i vekt, må du spise mindre og da spiller det ingen rolle om du spiser kjøtt eller fisk.

Forskere har oppsummert fangstene for 2019: –  Vi får inn langt færre prøver enn vi ønsker, sier forsker.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2021 blir auka med 147 600 tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse, sei og snabeluer kan auke til neste år.

Lodde i Barentshavet og norsk vårgytande sild varierer mykje i storleik. Korleis påverkar det torsken?

Tilsvarande mengder teflubenzuron er dokumentert i ville skaldyr nær oppdrettsanlegg.

Havforskningsinstituttet skal lede et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) - og i tillegg være aktive partnere i to til. Havforskerne smilte fra øre til øre da de fikk høre nyheten.  

– Det er veldig kjekt å se dem i så store mengder, sier havforsker Tone Falkenhaug om det som kan være et glassmanet-comeback.

Hvorfor er det så mye mer kadmium i krabbe fra nord? Og hvor mye krabbe kan du spise hver uke?

Skipperen på ringnotfiskeren «Fiskebas» har en klar oppfordring til dem som vurderer å delta i fangstprøvelotteriet.

De neste tiårene er det lysingen – en sørlig slektning i torskefamilien – som profiterer på klimaendringene. For polartorsken blinker det røde lys. 

På den internasjonale dagen for verdens hav gjør havforskningsdirektør Sissel Rogne opp status for havets helse og produktivitet. Hun peker på utfordringer og muligheter for havnasjonen Norge.

Nye analyser viser at sjømaten som spises i Afrika og Asia er tettpakket av viktige næringsstoffer. Så lite som 30 gram fisk om dagen kan bidra betydelig til å dekke befolkningens inntak. 

Forskarane har vore på tokt for å lære meir om den «nye» ressursen: Dei bereknar at det stod 15 000 tonn i fiskeriområdet under toktet.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon fikk innblikk i både hummerreservat, spøkelsesfiske og havets tiår.

For å teste undervannsroboten «Ægir» før tokt, inspiserte vi like greitt den søkkte forskingsubåten frå 1917.

De oppsto før dinosaurene, kan bli udødelige og har vært i verdensrommet. Bli med inn i manetenes gelémyke verden.

Sjømat som ble importert til Norge i 2019 hadde god kvalitet og få overskridelser, viser en undersøkelse Havforskningsinstituttet har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Skal man ha vekst på kysten må man begynne fra bunnen. Nye marine grunnkart blir et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling langs kysten vår.

Hardangerfjorden har no fått ein tydeleg grønfarge som til og med er synleg frå verdsrommet. Ja, det er ein alge, men denne er snill.

Sist gang det ble gjort forsøk på å oppdrette rødspette var i 1946. Nå vil forskere bruke fiskens hemmeligheter til å forstå mer om den kompliserte slektningen kveiten.

Kysttorsken er under press, og reguleringa til no har ikkje strekt til for å få opp bestanden. I ein ny rapport føreslår Havforskingsinstituttet nye mål og tiltak for kysttorsk nord for 62. breiddegrad.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES er klar med kvoteråd for nordsjøsild for 2021. Kvoterådet er 6,7 prosent lavere enn årets kvote.

Fiskeriministeren kom til Austevoll med en heidundrende gave: 110 millioner til et nytt kystgående forskningsfartøy.

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen besøker Havforskningsinstituttet i anledning Verdens miljødag fredag 5. juni 2020. Under besøket vil Kronprinsen se hvilke utfordringer og løsninger vi står overfor opp mot Havets tiår. 

Både korallskog, sjøfjør og fleire andre sårbare dyresamfunn dukka opp då forskarar starta prøvetakinga for å kartleggje havbotnen utanfor Stavanger.

Presset på kystsonen aukar, og dagens kystforskingsfartøy held ikkje tritt med behovet for overvaking og datainnsamling. Den maritime næringa foreslår å byggja eit lenge planlagt kystforskingsfartøy som eit av tiltaka for å demma opp for korona-krisa. 

Havforskningsinstituttet tilbyr andre statlige institusjoner tokttid på seks av instituttets forskningsfartøyer.