Nyheter

Anna Wargelius fikk Havforskningsinstituttets publikasjonspris 2016 for en artikkel som viser hvordan DNA-sekvensen til laks kan endres med mutasjoner. Kort fortalt handler det om å slå «knock out» på spesifikke gener for å lage en steril oppdrettslaks.

Havforskingsinstituttets rådgivingspris for 2016 går til ein sprek 40-åring. Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid driv rådgiving for berekraftig fiskeri og akvakultur i utviklingsland, og har gjort seg bemerka både her heime og ute i verda elles.

– Det er bra at vi nå har fått en grundig gjennomgang av Havforskningsinstituttets behov. Fremover skal vi gjennomgå dette grunnlaget slik at vi sikrer en fremtidsrettet og tjenlig lokalisering for instituttet, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Vår nyhetssak om at forsøk med lys i torsketeiner ga rekordfangst, ble mottatt med stor interesse. Dessverre manglet saken en viktig presisering: I Troms hvor forsøkene ble utført, er det forbudt å bruke lys (med unntak av fiske med krokredskaper etter akkar). Tilsvarende regel gjelder også for Finnmark og Nordland.

Redusert appetitt kan bety at oppdrettslaks får for lite oksygen. Oksygennivået der appetitten begynner å synke kan derfor sees på som en grense for når det blir for lite oksygen ved normal drift.

Sidan 2011 er over 250 000 makrellar merkte elektronisk og sleppt ut igjen i havet. Torsdag sørgde kong Harald og det islandske presidentparet for at ytterlegare tre makrellar reiser på datainnsamling i forskingas namn.

Militær sonar kan forstyrre beitende knølhval, viser en ny studie. En mor med kalv reagerte spesielt kraftig på lyden, og avsluttet beitingen momentant. Store, enslige dyr var minst påvirket.

Havbunnen vest av Sklinnabanken i Nord-Trøndelag skal kartlegges i 2018. MAREANO-programmet er tilført fire millioner kroner over statsbudsjettet for å gjennomføre arbeidet.

I 28 år har vraket av den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ligget på bunnen av Norskehavet. Dette er den eneste atomubåten det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.

Etter fem år i teneste går «Gamle Kvalstein» no sin siste prøvetakingstur for Havforskingsinstituttet. Takk vere innsatsen er det tatt prøvar av til saman nærare 100 000 fisk, og årleg er meir enn 60 fiskebruk langs kysten av Nord-Noreg besøkt fleire gonger. 

Det bør helst takast prøvar av silda så raskt som råd etter at fangsten er tatt om bord. Eit nytt, lotteriinspirert system skal syta for raske og representative sildeprøvar. 

– Vi er svært fornøgde med at FN set hava på dagsorden for dei neste ti åra. Vi gler oss til å bidra i det internasjonale samarbeidet, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

Badebehandling med hydrogenperoksid er en effektiv metode for å fjerne lakselus, men metoden kan medføre høy risiko for dødelighet hos oppdrettslaks. Forskere fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne har nå gjort funn som kan gjøre behandlingsformen mye mer skånsom for laksen – noe som betyr redusert dødelighet og bedret fiskevelferd.

Nokre ålar vandrar opp i ferskvatn, mens andre held seg i sjøen. Særleg nord i Europa, ser dette ut til å vere tilfellet. HI har fått pengar til å finne ut kvifor.

18 140 sild har fått et merke i buken i løpet av de siste tre ukene. Når silda gjenfanges får havforskerne data som kan brukes i bestandsberegningene.

Et spiseforsøk med feit fisk tre ganger i uken skulle finne ut om mat påvirker ungdomsskoleelevers konsentrasjonsevne. Å få ungdommene til å spise lunsjen var imidlertid ikke så lett.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er fornøyd med at Forskningsrådet har gitt klarsignal for Arven etter Nansen. Havforsker Randi Ingvaldsen sier prosjektet kommer til å utvide kunnskapen om det nordlige Barentshavet og Polhavet.

Havforskningsinstituttet tar initiativ til et nytt, blått kompetansesenter. Nå har satsningen fått 5 millioner fra Aust-Agder fylke. 

Vi vet i dag mye om villaksens liv i elver og vassdrag, men mindre om hva den utsettes for i havet. Nå forener sentrale forskningsmiljøer krefter i et nytt forskningsprosjekt for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet.

Havforskningsinstituttet har signert kontrakt med selskapet IMARI AS på 33 millioner kroner i forbindelse med leveranse og installasjon av plattformer til LoVe-prosjektet utenfor Vesterålen​.

For å bli stor og sterk må oppdrettslaksen spise riktig. Forskningsdirektør Rune Waagbø forklarer hva som er laksens ja-mat og hva den ikke bør spise så mye av.

Generelt høyt smittepress av lakselus langs deler av kysten, førte i fjor til at laksesmolten som svømte ut fjordene på beitevandring i havet trolig ble negativt påvirket av lus. Spesielt utsatt var smolt på Vestlandet.

Ved å sette fyr på nokre tusendels gram sjøpartiklar, håpar forskarane å finne ut kor mange «munnar» ein fjord kan mette.

Det er fortsatt en stund til gresset blir grønt og bjørken spirer. Men i havet derimot, er våren allerede i full blomst. 

– Havforskningsinstituttet skal både drive forskning og løse forvaltningsoppgaver. Jeg er interessert i å lære mer om hvordan instituttet balanserer disse rollene, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

I år kan Havforskingsinstituttet og Norad feira at det er 45 år sidan den første samarbeidsavtalen blei signert. Kunnskapsbasert bistandsarbeid blir eit viktig satsingsområde også framover – og her står forskingsskipet Dr. Fridtjof Nansen heilt sentralt.  

Hørt om bromerte flammehemmere? De kan være i klærne du har på deg, i støvet du er omgitt av og i maten du spiser.

ÅLESUND: Med innleigde «Kings Bay», «Vendla» og «Eros» set forskarane ut for å møte silda som kjem til kysten for å gyte.