Nyheter

Havforskere har satt ut lyttebøyer i Frakkfjorden og Olderfjorden i Vest-Finnmark for å studere kysttorskens vandring i fjordene. Fisken er utstyrt med akustiske merker som slår ut på bøyene.

Havforskningsinstituttet presenterte Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019 mandag 9. desember. Hele presentasjonen - og selve rapporten - finner du her. 

Det internasjonale havforskningsrådet ICES tilråder at fangstene i 2020 ikke overskrider 150.000 tonn. Det er mer enn dobbelt så mye som rådet for inneværende år. 

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet.

Havforskarane fann normale nivå av framandstoff i fisk og skaldyr frå Førdefjorden.

Når forskerne teller lakselus på villaks, tar de også en genprøve. Resultatene viser hvilke elver laksen som er hardest rammet av lus kommer fra. 

I Nordøst-Atlanteren finnes det over hundre undersjøiske fjell. De er «hjem» for en rekke sårbare arter, viser ny HI-rapport. 

Fem ganger på tre uker fikk forskerne den samme torsken i én og samme ruse utenfor Smøla. Muligheten for et gratis måltid er trolig forklaringen.

På den grunne Spitsbergenbanken trives brunpølsene i så stor grad at de dekker store deler av bunnen. Her suger de seg bokstavelig talt fast i det de finner for å unngå å bli tatt av strømmen.

– Det overraska oss å sjå kor stor effekt lakselus hadde på sjørøye, den slutta nesten heilt å vekse då den vart infisert med lus i forsøket vårt, seier forskar.

Havet kan syta for ein stor del av maten som trengs for å metta den stadig aukande befolkninga på jorda – først og fremst i form av meir oppdrett. Men ikkje utan betre havforvaltning og ny teknologi.      

Éin av åtte flatøsters, to av tre oskjel og éin prøve av kongsnigel hadde kadmium over grenseverdien. Elles var tilstanden god for norskproduserte skjel i 2018, viser den årlege overvakinga av bakteriar og miljøgifter.

En torskemor kan lage ti millioner egg i løpet av livet, men likevel sliter kysttorsken. Ny bruk av leppefiskteine kan gi forskerne svar på hvorfor så få ungtorsk overlever.

Hovedmotivet på den nye seddelen er en bølge på åpent hav, og er den åttende i rekken av tusenlapper. – Lekker, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13.11.2019: Snart blinker trafikklysene for oppdrettsnæringen igjen. Myndighetene kan gi «grønt lys» til å øke produksjonen av oppdrettslaks i områder der problemet med lakselus er begrenset. 

Forskerne i Arven etter Nansen stoler på egne evner når det gjelder å forutsi den framtidige utviklinga i Barentshavet. De mener havområdet er i ferd med å bli mer sårbart. – Det er et alvorlig varsel, sier havforsker Benjamin Planque.

Peter Haugan frå Havforskingsinstituttet er utnemnt som leiar for ei nasjonal ekspertgruppe som skal peike ut kursen for det norske bidraget til FN sitt havforskingstiår.

Ved å etablere oppdrettsanlegg til havs kan vannutskiftningen og spredning av avfallsstoffer øke, men fisken lever også i mer krevende forhold. Dette kan gi problemer for rensefisk og de minste individene.

Ved å skilje laksen fysisk frå luselarvane kan ein redusere påslaget av lakselus med 75 prosent samanlikna med ein vanleg merd. Dette er no stadfesta i vitskaplege forsøk med snorkelmerd i kommersielle oppdrettsanlegg.

Forskarane testa metodar for å finne korallar då dei også fann det «nye» Bukkarevet. Det er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet.

Forskningssjef Carsten Hvingel forventer at kongekrabba dukker opp ved Svalbard i løpet av de neste ti årene. Med dagens spredningsfart vil den nå Trøndelag i 2050.

Sild, lodde og polartorsk nyter godt av snøkrabbas inntog i Barentshavet.
– Når torsk og annen bunnfisk spiser snøkrabbe, beiter de mindre på disse fiskeartene, sier havforsker Cecilie Hansen.

Kronikk i Aftenposten 5. november 2019: Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta.

Gjennom det som kanskje er verdas første «fiskefotoboks» skal datamaskinar lære seg å telje leppefisk og lyr langs kysten.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) går inn for at det ikke skal fanges mer enn 11 548 grønlandssel i Vesterisen til neste år. I Østisen er den anbefalte kvoten for 2020 på 21 172 dyr.

Havforskingsinstituttet tilrår ikkje å opne Sandskallen–Sørøya av omsyn til sårbare økosystem i havet. Også i Sørlege Nordsjø tilrår HI å vere varsam, men ein har ikkje innvendingar mot å opne Utsira Nord.

En video fra Mareano-programmet viser at snøkrabbe fanger levende krill. Det overrasker havforskerne.

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er glad for at byutviklingen på Dokken har en sentral plass i plattformen til det nye byrådet i Bergen.  

Havforskningsinstituttet har fått inn 43 meldinger om brugdeobservasjoner siden i vår. Prosjektleder Claudia Junge takker alle som har bidratt til kartlegginga.

Havforskningsinstituttet tilrår at kongekrabbekvoten for 2020 ikke blir større enn 1530 tonn. Det er ingen vesentlige endringer i spredninga av kongekrabbe mot vest og sør.