Nyheter

Kronikk i Fiskeribladet 28.10: Matsystemet vårt truer både jordens helse og vår helse. For å få en bærekraftig matproduksjon som bidrar til god helse må matsystemet endres. Hvordan kan fisk være en del av løsningen?

Berggylte er den av leppefiskene som er mest utsatt for overfiske. Mindre innganger i teinene vil redusere problemet.

Havforskarane føreslår ei kvote for kongekrabbe på maksimalt 1780 tonn i 2021, opp frå 1530 tonn i år. Utanfor det kvoteregulerte området er tilrådinga framleis fritt fiske.

På 60-tallet var det utenkelig at kvinner skulle være med ut på havet. Men Berit Hoffstad insisterte likevel.

Seks forskningsfartøy skal på verksted for oppgraderinger, og et helt nytt kystfartøy kjøpes inn med penger fra regjeringens tiltakspakke.

Ny studie viser at selv svært lave konsentrasjoner av råolje svekker hyselarvenes svømmeevne. Selv en tredjedel av tidligere antatt påvirkningsnivå viste seg å ha negativ effekt.

No vil forskarane bidra i FN sitt havforskingstiår med sin multinasjonale kunnskap om oppdrett.

Regjeringa har sett ned eit utval som skal vurdere om det finst ny informasjon om kva som er den beste løysinga for vraket av U-864. Eitt av medlemene er havforskar Sylvia Frantzen.

Innlegg i DN 28. oktober: Havforskningsinstituttet og andre forskningsmiljø i Norge har vist at i områder med mye oppdrett er det generelt mer lus på villfisk enn i områder uten oppdrett.

For første gang har forskerne brukt HI sin lakselus-modell til å se inn i framtida for oppdrettsnæringen. Resultatet viser at vind og strøm er helt avgjørende for hva som skjer med mengde lus på villfisk når produksjonen øker.

I 1972 ble det forbudt med reketrål i Tana- og Porsangerfjorden. Dersom fjordene skal åpnes for bunntråling igjen, anbefaler HI at kun ytre del av Porsangerfjorden åpnes og at Tanafjorden forblir stengt.

Da forskerne skulle se hvor på fiskekroppen lakselusene likte seg best, fikk de seg en overraskelse. Nesten alle hannlusene hadde falt av.

Publisert i Forskersonen 16.10: Tegninger fra tiden før oppdagelsen av DNA er hjelper oss fortsatt å forstå hvordan livet i havet takler dagens miljøpåvirkninger.

Forskarane har i år festa satellittmerke i totalt fem "formel-1-fiskar" på rundt 250 kilo.

Analyser av sediment fra havbunnen utenfor Norge viser at den naturlige mengden hydrokarboner fra tiden før den industrielle revolusjon er annerledes enn tidligere antatt. Resultatet kan føre til endring i grenseverdiene som avgjør om det er menneskeskapt forurensing på havbunnen.

Laks eksponert i varmt vann på 34 °C i 30 sekunder fikk få tydelige akutte vevskader. De fikk imidlertid en kraftig panikkreaksjon og skader på finnene. Varmt vann benyttes i avlusing av laks, og kan være smertefullt for fisken.

Forskere ved NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU har funnet mikroplast i filet og lever hos oppdrettslaks, villaks og fjellørret. Nye metoder gjør det mulig for forskerne å måle mikroplast i vev fra fisk.

Stabilt god status for skjel produsert for den norske marknaden, viser rapporten frå den årlege overvakinga.

Den årlige undersøkingen av uønskede stoffer i fiskefôr viser ikke overskridelser av grenseverdier for organiske eller uorganiske miljøgifter. 

Har du alltid drømt om å bli forsker? Nå kan du bli med på laget av Havforskningsinstituttets folkeforskere.

Med godt lag, fagleg innhald, flotte helsingar og Havforskingsburgar har HI feira 120 år. Vi kronar jubileet med ei gåve til både forsking og befolkning: Dugnad for havet

Innlegg i BA 15.oktober: Norsk sjømatnæring er i kraftig vekst. Det gir arbeid og aktivitet langs hele kysten. En nøkkelfaktor bak suksessen har vært den åpne, tillitsbaserte dialogen mellom næringen, myndighetene og forskningsmiljøene.

Loddebestanden ligg godt under grensa for at det internasjonale havforskingsrådet ICES kan tilrå ei kvote.

Ute i havet møter laksen mer strøm og kraftigere bølger, men også bedre vannkvalitet, stabile temperaturer og bedre oksygen- og saltinnhold i vannet.

På årets skreitokt fant forskerne rekordstor tetthet av skrei på Henningsværstrømmen og ved Røst. Vanligvis vil disse grunne områdene være for kalde til gyting. Forskerne tror høyere temperatur gjorde det mulig.

Denne uken feirer HI 120 år med havforskning. Norges Fiskeristyrelse ble opprettet i Bergen den 15. oktober 1900, og dette regnes som Havforskningsinstituttets bursdag. 

God rekruttering tre år på rad gjer at havforskarane kan anbefale ei fangstkvote som er 52 prosent høgare enn i fjor.

Slik kan du lage den!

«Årringar» frå øyresteinar fortel om korleis torsken har blitt påverka gjennom eit hundreår av fiskeri, beiteforhold og klimaendringar.

Set av 13 millionar kroner til oppstart av forprosjekt for nytt bygg for Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet i Bergen.