Nyheter

Mudderblemmer i skallet til stillhavsøsters gjør dem uappetittlige å spise. Havforskerne ber om din hjelp i sommer. 

Kan insekter, gjær, alger og blåskjell bli bærekraftige kilder til fiskefôr, med riktig sammensetning av næringsstoffer?

Fant ikke NVG-sild før båtene var kommet vest av Træna.

Men forskerne ønsker hjelp fra enda flere fiskere.

De neste fem årene skal forskerne veilede studentene i Tanzania i matsikkerhet og ernæring. – Vi skal bygge opp og styrke kompetanse som allerede finnes lokalt, sier HI-forsker Marian Kjellevold.

Havforskerne skal kartlegge fiskebestander før havvindutbygging. 

Havforskarar har modellert korleis mikroplast blir spreidd frå dei store elvane i Europa.

Kudoaparasitten gjør fiskekjøttet om til en flytende, geléaktig masse etter at makrellen er død.

En ny studie viser betydningen av ålegressenger for å opprettholde robuste, lokale bestander.

Havforskningsinstituttet har testet utvandrende villaks for to virus som er vanlige i lakseoppdrett. To av 300 villakser som ble undersøkt testet positivt for virusene.

Forskere foreslår felles metoder for kartlegging, overvåkning og fjerning av den invaderende arten. 

Den nye metoden som er utviklet for HI sin risikovurdering av miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett har fått et internasjonalt godkjent-stempel.

Då forskarane dissekerte magesekkane til 2546 unglaksar frå ein 25-årsperiode, fann dei mindre og mindre innhald.

Kveitene i Austevoll har fått genomet sitt kartlagt. Det har gitt nye innsikter i evolusjonshistoria til arten – og kan bidra til vidare utvikling av kveite som oppdrettsfisk.

Når oppdrettslaksen overføres fra ferskvann til saltvann, går den gjennom en stor fysiologisk forandring. Da trenger den mer av ett spesielt næringsstoff.

– Vi må finne gode løysingar for likevel få gitt kvoteråd, seier forskingsdirektør Geir Huse.  

Sterke vinder sørvest i Barentshavet får issmeltingen til å øke nordøst i Barentshavet – nærmest umiddelbart.

Studie viser at torsken kan bli ein klimavinnar i nord – men ein tapar i sør.

Skyldes store endringer i Norskehavet i 2004–2005.

Det to uker lange toktet begynte 28. februar og pågår til 13. mars.

Kun høykonsentrerte jodtabletter kan beskytte mot radioaktivt jod.

Men miljøgiftene forsvinner ikke fra næringskjeden.

Kronikk i Aftenposten 28. februar: De globale klimagassutslippene må kuttes raskt. Det haster langt mer enn mange synes å innse.

Sannsynlegvis er det titusenvis av små og store korallrev utanfor Noreg.

Livet i fjorden har gjennom århundrer har tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Nedgangen i hummarbestanden er endå større enn kva ein tidlegare har trudd.

Økte klimagassutslipp gjør sjøvannet surere. Havforsuring kalles gjerne «det andre CO₂-problemet» – og vingesneglene er blant de første som merker konsekvensene.

Det sier havforskeren som er en av forfatterne bak andre del av FNs klimapanels hovedrapport. 

Ny teknologi lar forskarar spora bevegelsane til fisk og andre dyr frå sekund til sekund.

Når temperaturene i sjøen blir høyere, vokser silden mindre. Det viser en unik tidsserie på norsk vårgytende sild.