Nyheter

For å hindre for stor nedfisking av leppefiskbestandene langs kysten foreslår Havforskningsinstituttet at kysten deles inn i områder der det kun åpnes for fiske av leppefisk hvert tredje år. I tillegg anbefales både minste- og maksmål for de ulike artene. På den måten kan fiskene som har størst gytepotensial, det vil si de største individene, bli igjen i sonene slik at de lokale bestandene kan klare å hente seg inn igjen.

Årets økosystemtokt viser at det er mye torskeyngel i Barentshavet, mens yngel fra andre arter ligger på middels nivå. Mangelfull dekning gjør at yngelmengden kan være underestimert for noen arter.

Havforskningsinstituttet sin lakselusmodell er en viktig kunnskapsbrikke når instituttet er med på å gi råd til det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen, også kjent som trafikklyssystemet. Modellen beregner hvordan lus sprer seg og om den er smittsom for laksefisk, og viser dermed hvor det er risiko for at vill laksefisk kan få lus på seg.

I det gamle forsøksbassenget i Flødevigen skal sjøaure frå Tvedestrand no rase rundt. Stipendiat Susanna Thorbjørnsen vil la rørslene til fisken fortelje kva personlegheit han har.

For to uker siden viste det seg at en feil i konvertering av gamle data hadde ført til at årets beregning av sildebestand er blitt for høy. Nå har ICES gjort en ny beregning som tilsier en 14 prosent lavere bestand ved starten av 2017. Det resulterer i at kvoterådet for 2018 reduseres med 30 prosent.

En styringsgruppe satt ned av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har levert faglig råd om dødelighet hos villaks som følge av lakselus. Dette ligger til grunn for NFDs videre arbeid med trafikklyssystemet for kapasitetsjustering for ørret- og lakseproduksjon.

Ein stor del av Bergens siste bestand av elvemuslingar har gått tapt. Etter å ha obdusert muslingane kan ikkje forskar Stein Mortensen peika på ei klar årsak – men skjella kan ha blitt utsett for ein ytre påverknad, som giftstoff eller kjemikaliar.

Havforskingsinstituttet har gjort forsøk med teiner med lys på 250–300 meters djup i Barentshavet. Det ser ut som det skal meir til enn lys for å lokka snøkrabben i teina. Ny plassering av opninga kan vera det som får krabbane til å gå heilt inn i teina.

"G.O. Sars" lokaliserte vraket i natt ved hjelp av multistråleekkolodd på ca. 200 meters dyp nordøst for Svalbard. Observasjonene ble sammenholdt med etterprosesserte data fra undevannsfarkosten Hugin AUV, og begge hadde samme observasjon. "G.O. Sars" har ved hjelp av videorigg filmet vraket (og filmer fortsatt).

Folk flest kaller dem «øresteiner». Havforskerne sier «otolitter». Noen ganger blir de omtalt som «ferdsskrivere». Det er fordi beinkrystallene inneholder informasjon om hvordan fisken har levd.