Nyheter

Den ganske lille reiskapen skal samle inn dei aller minste fiskane.

– Dei foreløpige resultata frå norsk side tyder på at desse artane har hatt gode kår i Barentshavet det siste året, seier toktleiar Georg Skaret.

Etter tips frå lokale, har havforskarar undersøkt eit område i Bømlafjorden på jakt etter korallar. Overraskinga var stor då det viste seg det var eit korallrev på heile to kilometer nede i djupet.

1.oktober betyr Hummerteina Live - i år en treteine med større kalver, ny plassering og eksperimentell agn.  

Det internasjonale havforskningsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule. Rådet for makrell går ned med 8 prosent, mens rådet for sild går opp med 24 prosent.

I anledning Havforskningsinstituttets 120-årsjubileum, FNs havforskningstiår, Bergen 950 år og BIFFs Klimafestival, ble Bergens befolkning tirsdag kveld invitert på en filmvisning uten like. 

Da forskerne simulerte avlusinger, drev kjemikalieskyen som kan være farlig for larvene typisk mellom 5 og 15 kilometer mens den ble tynnet ut.

– No blir det oppstart på Coastwatch, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne etter å ha fått beskjeden om at regjeringa løyvar meir enn 15 mill. kr. i friske midlar til hav- og kystforsking i statsbudsjettet for 2021.

Årets skreitokt i Lofoten og Vesterålen viste at mengden skrei er litt lavere enn i fjor, men sett over tid var det likevel et bra gyteinnsig i år.

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Den ganske lille reiskapen skal samle inn dei aller minste fiskane.

Innlegg i Fiskeribladet 15. september: Å si at hele økosystemet ødelegges av fiske etter leppefisk, er en uriktig virkelighetsbeskrivelse sett i lys av ny kunnskap og en strengere regulering av fiskeriet.

Fiskeri og oppdrett blir oppfatta som den mest berekraftige næringa i Noreg i ei ny undersøking.

Til daglig forsker André Moan på niser. Onsdag 23. september bytter han ut kontoret med scenen i Forsker Grand Prix i Bergen.

Den er nysgjerrig, kan lære seg nye ting og har god hukommelse. Fisken er smartere enn vi tror.

– Akkurat nå ser vi redusert tarevegetasjon i flere områder, sier forsker.

I løpet av våren og sommeren spiser taskekrabben seg opp for å ha nok energi til skallskifte og gyting. Det gjør krabbene bedre og mer kjøttfulle om høsten.

Kronikk i BT 16. september: Vi etterlyser krisetiltak som bidrar til en grønn omstilling av norsk økonomi.

Åtte av ti nordmenn trur meir forsking er avgjerande for å løysa miljø- og klimaproblema. I dag møter forskarar næringsliv og politikk digitalt på The Ocean 2020.

I årene som kommer skal Havforskningsinstituttet (HI) bygge opp mer kapasitet på ubemannede forskningsfarkoster, og samtidig styrke den eksisterende forskningsflåten med nye fartøy.

– Klarer vi det kritiske punktet, å få størja oppi transportmerden, får vi til resten, sier fangstforsker Manu Sistiaga.

Når Gjertrud Jensen studerer timevis med undervannsvideo, er det noen dyr hun aldri blir lei av å se: de norske haiene.

I en ny studie så forskerne at det tok ett og et halvt år etter fødsel før kvinnene fikk jodnivåene opp på samme nivå som de hadde i graviditeten. Og selv dette nivået var for lavt.

Fann fisk i blindsona til større forskingsfartøy på brislingtokt i Sognefjorden.

Årlig mistes det om lag 15 000 teiner langs norskekysten under hummerfisket, som utgjør marin forsøpling i tillegg til spøkelsesfiske. Nå blir fiske med treteiner forskning.

Hyse-årsklassene varierer mye. Årets økosystemtokt kan gi oss en pekepinn på hvordan det vil gå med hysa i Barentshavet de neste åra.

I sommer dro havforskere ned til Molloydypet i Barentshavet. Formålet med toktet: Å lete etter nye virkestoffer til alt fra medisin til kosmetikk.

På 80-tallet forsvant haneskjellene fra områdene ved Bjørnøya på grunn av overfiske, og flere fiskefelt ble stengt. Nå har bestanden tatt seg opp igjen.

Lakselus flest liker seg best ved overflaten, men det finnes noen som liker dypere vann. Felles for «dypdykkerne» er at de er i slekt.

Mange av våre ansatte har lang, akademisk utdannelse bak seg – men vi er også helt avhengige av de med mer praktisk bakgrunn. I disse dager starter seks nye lærlinger på HI.