Nyheter

Stipendiat Amalie Moxness Reksten forsker på næringsstoffer i norsk sjømat. Nå er hun klar for Forsker Grand Prix.

Kan akustiske signaler skremme hval bort fra fiskegarn? Det skal forskere finne ut av.

Hun har gjort seg bemerket med sin forskning på kyststrømmer og miljøeffekter av fiskeoppdrett.

Hvor vandrer storseien før og etter gytinga? Det vil våre forskere ha svar på, og derfor har vi merket 10 rugger på omtrent en meters lengde.

Da presenterer vi Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sine kvoteråd for makrell, nordsjøsild, norsk vårgytende sild, kolmule og hestmakrell for 2022.

Først publisert i Dagbladet 14. september: Kyst og hav har i alle tider vært avgjørende for norsk identitet, velvære og økonomi. Nordmenn hadde oppfunnet fiskeredskap og båter lenge før man fikk ski på beina.

Havforskarar sjekkar kvart år kvikksølv-nivå i brosme og taskekrabbe frå området rundt ubåtvraket ved Fedje. No er 2020-rapporten klar.

Sårbare naturtyper som svamphager og sjøfjærbunn er dokumentert på havbunnen i Stavanger kommune. Dette er naturtyper som tåler lite menneskelig påvirkning. Nå er områdene dokumentert på digitale kart.

Nytt, friskt og oksygenrikt vatn har kome til etter gunstige vindforhold i sommar.

I en ny, internasjonal studie er næringsstoffene i tusenvis av ulike ferskvanns- og saltvannsarter kartlagt. Det skal bidra til å redusere både sult og mangelsykdommer i verden.

Det viser en fersk undersøkelse av ti forskjellige marine oljer, som brukes som kosttilskudd. De aller fleste var under grenseverdiene til Norge og EU, men én olje laget av havmus og laks var over.

Havforskingsinstituttet tilrår eit fiske på maksimalt 240 tonn brisling i Hardangerfjorden, 360 tonn i Sognefjorden og nullfiske i Nordfjord i 2021.

Først publisert i Forskersonen 28. august: Ved å studera lodda, forstår vi meir av korleis heile økosystemet er skrudd saman.

Høgvyrde Kronprins Haakon gjekk tysdag om bord på «Dr. Fridtjof Nansen» for å ønske mannskapet hell og lykke. Snart set forskingsfartøyet igjen baugen mot eksotiske farvatn.

I sommer har manetobservasjonene rent inn, og i år ble også en rekord slått. 

Kronikk i High North News, 1. september: Barentshavet er vårt store matfat. Klimaendringer og økt olje- og gassproduksjon kan øke forurensningen i havområdet. Det betyr at vi må følge nøye med. 

Deponering av gruveavfall i Langvatnet kan påvirke det marine livet i Skjerstadfjorden, mener Havforskningsinstituttet.

Bli bedre kjent med middagen din.

Nylig ble det aller første HI-toktet på taskekrabbe gjennomført. Det skal gi forskerne bedre oversikt over krabbebestanden i Norge.

Modellen som bygger på Havforskningsinstituttet sin kyststrømmodell gir nå viktige resultater for kinesisk akvakultur i Gulehavet.

Hyse i Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet har lave nivåer av tungmetaller. Det viser en stor undersøkelse gjort over fire år.

Havforskerne har kartlagt invasjonen av den hissige, japanske sjøpungen Didemnum vexillum i Stavanger havn. Se resultatet her!

18 havbruksselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner går sammen om et felles krafttak for å gjøre bærekraftig havbruk til havs mulig. HI vil fokusere på laksens biologi. 

Lavere utslipp til hav og luft har bidratt til at innholdet av kvikksølv i blåkveite fra Norskehavet har gått ned.

Utan den uregistrerte fiskedøden kunne kvotane vore 10–20 prosent høgare, viser ny forsking.

Forskerne oppsummerer funnene fra sommerens tråltokt.

No kryr det igjen av knølkval på sommarbeite i det vestlege Sørishavet. 

Erklæringa kjem frå deltakarane på det første Rundesymposiet: aktørar frå akademia, næringsliv, organisasjonar og styresmakter med særleg interesse for havet.

Når ingen andre antibiotika virker, er tigecyclin siste utvei. For første gang er resistensgener mot legemiddelet funnet i Norge.

Cermaq Holmvåg fikk prisen for sitt systematiske arbeid for å bedre dyrevelferden i første del av oppdrettslaksens liv.