Nyheter

Dei er blant verdas mest produktive økosystem, men over heile Europa går sjøgrasenger tapt.

Den vesle krabaten kan mellom anna læra av sine feil. 

Kronikk i Fiskeribladet, 27.05.26: Vi ser et tydelig behov for å oppklare noen misforståelser.

På toktet i 2024 observerte forskarane for første gong uflekka storsil som gytte i norske farvatn. 

Blåskjell og grønnsekkedyr kan gi mer kortreist og bærekraftig fôr og mat. Nå har forskerne oppsummert hvilke effekter dyrking av disse artene kan ha på miljøet.

– Denne kunnskapen må med når nye vannkraftprosjekter blir vurdert, mener forsker.

I år er den harmlause algen som fargar fjordane turkise ekstra tidleg ute. 

Det er fremdeles kritisk lite tobis. 

HI støtter krav om fluktåpninger i teiner for sjøkreps, men advarer mot å låse seg til løsninger der effekten ikke er godt dokumentert.

Resultata kan hjelpe næringa å redusere luseproblemet.

Forskerne har funnet genene som gjorde at silda i Østersjøen tilpasset seg vann som nesten er ferskvann.

Én luseart dominerer på villaksen – og det er den «vanlige» lakselusa.

De var dermed både konkurranse og mat for våre stedegne laksefisker.

Unglaks med akustiske sendere gir forskerne stadig bedre oversikt over vandringsrutene fra elv til hav.

Samstundes er det tydelege spor frå menneske i dei same områda.

Sjekkar kor mykje lakselus villaks, sjøaure og sjørøye har.

Den legendariske tunfisken bryr seg fint lite om grenser på kartet, viser tidenes største merkestudie.

Samtidig tilrår havforskarane nedgang i fangstane av havbrisling i sesongen juli 2026 til juni 2027. 

Kom innom Kunnskapstorget for ein prat eller delta på HI-seminaret.

Målet er å finne ut kvifor problema med miljøpåverknad i oppdrettsnæringa ikkje blir løyst raskare.

Rensefisken gjer ein upåliteleg jobb, samtidig har mange dårleg dyrevelferd.

Vi har mye mat i havet, men det er ikke sikkert vi har tilgang på den i krig og krise.

Havforskerne mistenker matmangel.

Forskarane har utvikla metodar for å måle endringar i helsetilstanden til påverka korallar og svampar. 

135.000 torskeegg fra 6.000 ulike steder langs norskekysten avslører at torsk ikke gyter i så store og klart definerte områder som man har trodd. 

Trusselen mot tang- og tareskogene våre er minst like stor som ved forrige oppdatering.

Heng deg på Nils Gunnar Kvamstø.

Kva tid kjem første laks?

NY RAPPORT: Oppdrettslaksen blir sykere. Vill laksefisk blir mer truet. Fjordene blir hardere belastet. 

Kvart år går over 8000 hummarteiner tapt langs kysten. No vert nullfiskeområda i Oslofjorden rydda for «spøkelsesteinene».