Nyheter

Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet rundt forskningen og rådgivningen på lodde i Barentshavet, samt forvaltningen av bestanden. En oppklaring fra et rådgivningsperspektiv kan være på sin plass. 

Oppdraget er verd 30 millionar kroner.

Veivesenet har samlet inn store mengder data fra Sulafjorden på Sunnmøre. Dataene viser at en ny og mer detaljert strømmodell gir et godt bilde av strømforholdene langs kysten.

Tre av 352 laksesmolter som ble undersøkt, testet positivt for kjente laksevirus. I ett av tilfellene mistenker forskerne en falsk positiv.

Det foreløpige kvoterådet på 110.000 tonn blir uendret frem til et endelig råd senest 15. mai.

Ja, vi elsker våre folkeforskere. På portalen dugnadforhavet.no har vi fått inn mye interessant hittil i år, og her er et knippe. 

En gjennomgang av studier som har merket ulike arter oppdrettsfisk for å undersøke adferd viser økt dødelighet blant merket fisk i merd, mens fisken i kar klarte seg bedre. Det er uklart om det er selve merket, eller andre påvirkninger som har ført til økt dødelighet hos fisken.

Barna til gravide som fikk utdelt fisk to ganger i uken i svangerskapet utviklet seg bedre, både sosialt og følelsesmessig, sammenlignet med barna til mødre som ikke fikk utdelt fisk.

I Nordsjøen skjer det endringer. For noen fiskearter har gytetid og -sted endret seg. Nå finner vi også arter som ikke tidligere har vært registrert gytende i dette havområdet. 

Hvordan kan sjømat bidra til bærekraftig og trygg mat til alle? Det er ett av temaene når det globale nettverket for matsikkerhet møtes denne uken.

Lodda er det optimale byttedyret for torsken. Men rovfisken oppsøker ikke områdene med mest lodde. Torsken er mer glupsk enn som så.

Litt over halvparten av fangstprøvene som ble bestilt via Fangstprøvelotteriet i 2020 kom til HI. – Vi trenger alle prøvene, ikke bare noen, sier forsker.

Ute av øye, ute av sinn? Kronikk publisert i Aftenposten.

HD-kameraet i fiskefella vår i Etne har starta sending for sesongen! Første laks og første sjøaure har allereie kome heim.

Dyreartar på havbotnen kan bli utrydda raskare enn vi rekk å oppdage dei. Det er ein av konklusjonane i FN si andre verdshavsvurdering, der fleire HI-forskarar har bidratt.

I en innledende studie har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt om tungmetallene kobber, sink og kadmium kan bidra til utvikling av antibiotikaresistens hos bakterier i miljøet rundt oppdrettsanlegg.

Bergen kommune har lagt sin arealstrategi for den nye bydelen på høring. Havforskningsinstituttet presenterte sine visjoner på et innspillsmøte om tomtevalg.

Prøvar av norsk og kanadisk torsk samla inn mellom 1907 og i dag avslører at fisken sitt DNA har vore stabilt over tid.

I tusenvis av år har sjømenn fryktet farlige monstre på havet. Bli med inn i sjømonstrenes farlige farvann.

Handelens miljøfond gir 22 millioner for å utvide arbeidet med tapte fiskeredskaper til Oslofjorden. 

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Norge.

Driften av sjømålingsfartøyet «Hydrograf» og målebåtene «Lomvi» og «Havelle» overføres til Havforskningsinstituttet (HI) fra nyttår. 16 ansatte i besetningen får ny arbeidsgiver.

HI-forskere peker på at det er stor kunnskapsmangel om økosystemene i havområdene som regjeringen vil åpne opp for mineralutvinning. Dette gjelder både i vannmassene, og spesielt i de dypere bunnområdene.

Kronikk i Fiskeribladet 5. april: Klimaendringer og redusert isdekke gjør Polhavet mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet.

Svært mange har lese NRK-saka «blålys for havet» i helga. Storparten av faktaboksar og lenker i saka viser til Havforskingsinstituttet. 

Siden 2004 har havforskere registrert mange flere arter i Barentshavet enn tidligere. Det skyldes at de har blitt flinkere til å identifisere de «ukjente» artene i området.

I to uker har «Johan Hjort» gått parallelle kurslinjer rundt Lofoten for å kartlegge årets innsig av skrei som kommer fra Barentshavet for å gyte. 

Kronikk i Fiskeribladet 7.april: En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet. Mye var bra, og vi fikk også nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

Vi skal bidra til å styrke marine og maritime næringer og tre områder langs norskekysten. Da kartlegger vi sjøbunnen helt inn til fjæresteinene.

I vår nye serie «Fiskeredskaper for landkrabber» lærer du hvordan fisken du spiser til middag, ble fisket opp fra havet - og hvordan forskerne jobber for at fisket skal bli mest mulig bærekraftig.