Nyheter

Gode fangstar av villfisk gir forskarane eit godt vurderingsgrunnlag.

To av verdens mest utbredte småfisker – laksesild og nordlig lysprikkfisk – finnes også i norske fjorder. Ny forskning viser at fjordterskler påvirker de to helt ulikt. 

Resultata avslører korleis produktiviteten til laks i elv blir påverka av rømt oppdrettslaks over tid.

Unntaket var i elver i Troms, noe som trolig skyldes en større rømming av stor laks tidligere på året.

Kronikk i Aftenposten, 30.05.2026: Tenk om verdens ledere kunne fulgt hoppekrepsens eksempel!

For første gang på lenge er det ikke nullråd for vanlig uer. Kvoterådene går ned for kysttorsk i nord og nordøstarktisk sei.

Rådet for 2027 er en økning på 10 prosent fra kvoterådet for 2026.

Det viser siste utgåve av FN sin Verdshavsrapport. 

Det internasjonale havforskningsrådet ICES anbefaler en kvote på maksimalt 4612 tonn for dypvannsreker i Norskerenna og Skagerrak. 

Kjempehaien svømte 9 000 kilometer på åtte måneder.

Ett funn var litt uventet.

Resultatene fra fjorårets overvåking viser at det trolig er lite virus- og bakteriesmitte i villfisk i sjø.

Dei er blant verdas mest produktive økosystem, men over heile Europa går sjøgrasenger tapt.

Den vesle krabaten kan mellom anna læra av sine feil. 

Kronikk i Fiskeribladet, 27.05.26: Vi ser et tydelig behov for å oppklare noen misforståelser.

På toktet i 2024 observerte forskarane for første gong uflekka storsil som gytte i norske farvatn. 

Blåskjell og grønnsekkedyr kan gi mer kortreist og bærekraftig fôr og mat. Nå har forskerne oppsummert hvilke effekter dyrking av disse artene kan ha på miljøet.

– Denne kunnskapen må med når nye vannkraftprosjekter blir vurdert, mener forsker.

I år er den harmlause algen som fargar fjordane turkise ekstra tidleg ute. 

Det er fremdeles kritisk lite tobis. 

HI støtter krav om fluktåpninger i teiner for sjøkreps, men advarer mot å låse seg til løsninger der effekten ikke er godt dokumentert.

Resultata kan hjelpe næringa å redusere luseproblemet.

Forskerne har funnet genene som gjorde at silda i Østersjøen tilpasset seg vann som nesten er ferskvann.

Én luseart dominerer på villaksen – og det er den «vanlige» lakselusa.

De var dermed både konkurranse og mat for våre stedegne laksefisker.

Unglaks med akustiske sendere gir forskerne stadig bedre oversikt over vandringsrutene fra elv til hav.

Samstundes er det tydelege spor frå menneske i dei same områda.

Sjekkar kor mykje lakselus villaks, sjøaure og sjørøye har.

Den legendariske tunfisken bryr seg fint lite om grenser på kartet, viser tidenes største merkestudie.

Samtidig tilrår havforskarane nedgang i fangstane av havbrisling i sesongen juli 2026 til juni 2027.